Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Innovasjon i offentlig sektor
Innover eller bli innovert
Rolf Rønning
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 19-32)
Sammendrag

Innovasjonsbegrepet brukes i flere sammenhenger ukritisk og positivt ladet. I dette kapitlet redegjøres det for definisjoner som kan brukes både for praktisk og teoretisk arbeid, og som ikke forutsetter at innovasjoner fører til noe positivt. Innovasjonsbegrepet drøftes også i forhold til andre og nærliggende begreper. Hensikten med kapitlet er å gi en plattform for videre lesning og arbeid med innovasjon.

Åpen tilgang
(side 33-48)
Sammendrag

I dette kapitlet vil det bli redegjort for det som er spesielt med innovasjon i offentlig sektor, og om å skape offentlig verdi, som kan ses som målet for offentlig innovasjon.

Åpen tilgang
(side 49-67)
Sammendrag

I dette kapitlet blir tre ulike modeller (også kalt paradigmer i faglitteraturen) for innovasjon i offentlig sektor gjennomgått. Det er den «tradisjonelle byråkratimodellen», New Public Management (NPM) og nettverksstyring. Modellene har ulik tilnærming til innovasjon, de har vært lansert i ulike tidsrom, men eksisterer nå delvis side om side i forvaltningen.

Åpen tilgang
(side 68-87)
Sammendrag

I dette kapitlet gjennomgår jeg noen sentrale teoretiske bidrag til utviklingen av offentlig innovasjon. Sjøl om diskusjonen stort sett har foregått i akademiske sammenhenger, er den fanget opp og brukt i debatter om utviklingen av offentlige tjenester. Det handler om relasjonen mellom offentlige tjenesteleverandører og oss som brukere av tjenestene. Kapitlet begynner med en gjennomgang av tjenesteledelse (service management), en teoriretning med klar forankring i markedstenkning og med et kundeperspektiv. Her har ulike bidragsytere diskutert i hvor stor grad brukerne er medskapere av sine egne tjenester. Modellene er først og fremt anvendt på private tjenester, og fokus har vært på hvordan brukernes interesser best kan ivaretas. Modellen er også forsøkt tilpasset offentlig sektor, også da slik at det er realisering av brukernes ønsker og (private interesser) som er utgangspunktet.

Den andre teoritradisjonen det redegjøres for, er teorier om offentlig administrasjon (public administration) med bidragsytere som har vært opptatt av relasjonen mellom hjelpere og brukere. Her er et grunnleggende premiss at hovedmålet er å skape mer verdi for fellesskapet (offentlig verdi),1 samtidig som en har vært opptatt av hvordan en også kan tilrettelegge for brukermedvirkning. På slutten av kapitlet settes de to tradisjonene opp mot hverandre.

Åpen tilgang
(side 88-111)
Sammendrag

I dette kapitlet skal jeg gå gjennom andre og mye brukte teorier om hva som hemmer og fremmer innovasjon. Jeg begynner med spredningsteori fordi innovasjonsarbeid i stor grad dreier seg om dette; om hvordan vi får ideer til innovasjon fra andre, og hvordan vi greier å «selge inn» innovasjoner i egen organisasjon. Spredning har med makt å gjøre, og makt blir drøftet eksplisitt. Spredning dreier seg om oversettelser, og oversettelsesteorier (translasjonsanalyser) er blitt en egen retning og drøftes som det. De to siste teoriretningene (institusjonelle logikker og nærhetsstudier) er tatt med fordi de er brukt i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsstudier.

Åpen tilgang
(side 112-127)
Sammendrag

Dette kapitlet handler om hvordan digitalisering brukes, og kan brukes, i offentlig sektor, og om noen utfordringer ved økt digitalisering.

Åpen tilgang
(side 128-138)
Sammendrag

Flere offentlige dokumenter (som NOU 2011: 11) har sett på mer bruk av frivillige, særlig i helse- og omsorgstjenester, som en viktig mulighet for å fornye og avlaste offentlig sektor. I dette kapitlet vil muligheter og begrensninger ved bruk av frivilligheten bli gjennomgått.

Åpen tilgang
(side 139-160)
Sammendrag

I dette kapitlet gjennomgås fire ulike former for innovasjon, nemlig sosial innovasjon, politisk innovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon og brukerstyrt innovasjon I avsnittet om sosial innovasjon gjennomgås også sosiale entreprenører fordi de er en viktig bidragsyter for sosial innovasjon. De fire innovasjonsformene er ulike inntak til å få i gang nytenkning om innovasjon i kommuner og andre deler av offentlig sektor. Her er mye uprøvd!

Åpen tilgang
(side 161-174)
Sammendrag

I dette kapitlet blir det redegjort for hva evaluering er, hvorfor det er viktig, om ulike måter å gjøre det på og om en del utfordringer en møter i arbeidet med å evaluere offentlige innovasjoner. Det er skrevet mye om evaluering, og noen vil påstå at det er et eget fag- og forskningsfelt. De som vil fordype seg i dette, må gå videre til spesiallitteraturen. Når det vies plass til evaluering i denne boka, er det fordi det er viktig at innovasjoner også blir evaluert, slik at en kan lære av feil og suksesser før en går videre. Evaluering av innovasjoner er viktig for videre spredning; at det ser ut til å fungere er en betingelse for at andre vil prøve.

Åpen tilgang
(side 175-197)
Sammendrag

I dette kapitlet trekker vi sammen trådene fra de foregående kapitlene, hvor det er mange punkter som kan være viktige å ta med i konkret innovasjonsarbeid i offentlig sektor. Bare noen punkter blir nevnt her, i tillegg vil bli trukket fram konkrete erfaringer fra innovasjonsarbeid. Dette er klart det kapitlet som har minst referanser til annen forskning. Det bygger i større grad på erfaringer fra feltet, inkludert forfatterens egne.

I en tid der det stilles strenge krav om å få mer ut av hver offentlige krone, er innovasjon blitt en nødvendighet. I denne boken gir Rolf Rønning en oversikt over temaet innovasjon i offentlig sektor og formidler både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Boken henvender seg til alle som arbeider med eller studerer innovasjon i offentlig sektor. Den kan leses fra A til Å, eller man kan gå inn på enkelttemaer.
Rolf Rønning

Rolf Rønning er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet. Rønning har over 40 års erfaring med undervisning i stats- og kommunalkunnskap og har skrevet flere bøker om samfunnsfaglige emner. De siste 15 årene har han arbeidet med offentlig innovasjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon