Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

1 Innovasjon og entreprenørskap mellom fjord og fjell

Marit Kvangarsnes er professor ved NTNU og forskingsrettleder ved Helse Møre og Romsdal HF. Ho arbeider både med utdanningsforsking og helsetjenesteforsking. Ho deltar i forskningsgrupper om implementering av samhandlingsreformen og klinisk sykepleie.
Jon Ivar Håvold er siviløkonom/MBA frå Strathclyde Business School i Glasgow og dr. ing. frå fakultet for Industriell økonomi og teknologileiing ved NTNU i Trondheim. Han er tilsett som professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNU. I dei seinare åra har forskingsinteresse og publisering av artiklar i hovudsak vore innan tryggleik til sjøs, marknadsføring og entreprenørskap. Håvold har før han gjekk inn i akademia i 1995, vore forskar og forskingsleiar ved Televerkets Forskningsinstitutt og hatt leiande stillingar i industri- og forsikringsverksemder.
Øyvind Helgesen er professor i markedsføring ved NTNU ved Avdeling for Internasjonal Business (AIB) i Ålesund og professor II i Management Accounting ved Norges Handelshøyskole (NHH, Bergen). Han er programansvarlig for mastergradsstudiene i internasjonal business og markedsføring. Han har doktorgrad (dr. oecon.) fra NHH, hvor han også ble siviløkonom og tok hovedfag (siviløkonom HAE). Helgesen arbeidet i næringslivet i 16 år før han begynte i akademia. Han har ca. 30 vitenskapelige publikasjoner, de fleste i internasjonale tidsskrifter.
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I de to siste tiårene har innovasjon og entreprenørskap fått stadig større oppmerksomhet både innen næringsliv, statsforvaltning og skoleverk. Denne interessen førte til at de ble tema for Fjordkonferansen 2015, noe som har resultert i at vi i denne antologien kan presentere 12 artikler som belyser ulike sider ved innovasjon og entreprenørskap. De seks første artiklene fokuserer på innovasjon i næringslivet. De resterende artiklene i antologien ser på ulike aspekter ved innovasjoner i helsesektoren.

Abstract

During the last two decades, innovation and entrepreneurship have received a great deal of attention within business, public administration and academia. Thus, innovation and entrepreneurship became topics for the Fjord Conference 2015. This resulted in 12 articles that shed light on various aspects of these two topics. The first six articles focus on innovations within the business sector. The remaining articles address various aspects of innovations in the health sector.

Keywords: Fjordkonferansen,Fjordantologien,innovasjon,entreprenørskap,fjord og fjell

1.1 Innledning

Innovasjon og entreprenørskap er de samlende begrepene i denne antologien og det samlende temaet for Fjordkonferansen 2015. Begrepene kan oppfattes og defineres på ulike måter, men det er stor enighet om at de henger tett sammen (Morris mfl. 2011; Spilling 2006). Mens innovasjon vanligvis oppfattes som nyskaping eller nyvinning, er entreprenørskap knyttet til nyskaperen eller gründeren.

Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt og presentasjon av de andre artiklene i antologien samt drøfte innholdet i begrepene innovasjon og entreprenørskap.

1.2 Historisk tilbakeblikk

Innovasjon er blitt et politisk honnørord som blir koblet til å løse framtidige samfunnsutfordringer (Helse- og omsorgsdepartementet 2013a), noe som ikke minst skyldes ulike regjeringers engasjement for å fremme innovasjon, og EUs uttalte mål om å utvikle verdens mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomi ved å satse på innovasjon. Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet innovare som betyr «å fornye» eller «å skape». Men innovasjon er ikke noe nytt. Hjulet som er én av de mest kjente og nyttige innovasjonene noensinne, ble funnet opp for over 6000 år siden, penger som gjorde handel mye enklere, ble oppfunnet for ca. 5000 år siden og bruk av ild er mye eldre.

Gjennom historien har all økonomisk og teknologisk framgang skjedd via en evolusjonær innovasjonsprosess som av og til kan gjøre kvantesprang pga. revolusjonære eller omformende («transformational») innovasjoner (Tushman 1997; Foster og Kaplan 2002). Ingeniørkunst basert på innovasjoner gjorde det mulig å bygge pyramider i Egypt og Mexico og fantastiske vanningsanlegg i Peru, Mesopotamia, Persia og Kina. Vikingskipene er også ingeniørkunst av ypperste klasse. Fra antikkens Kina og India kom innovasjoner som fyrstikker, papir, støpejern, kompass, propell og krutt. Fra den greske antikken kom innovasjoner som tannhjul og akslinger. Fly ble tegnet så tidlig som rundt 1490 av Leonardo da Vinci. Boktrykkerkunsten som gjorde det mye enklere å spre kunnskap, ble oppfunnet ca. år 1440. Telegraf, fonograf, telefon og glødelampe er fra siste halvdel av 1800-tallet.

Ofte tenker en at innovasjoner kun er basert på bruk av teknologi, men innovasjon er mer enn teknisk innovasjon. Noen av de innovasjonene som har påvirket vår utvikling mest, er ikke-tekniske. Eksempelvis ble demokrati etablert som styreform i antikkens Hellas for over 2500 år siden. De første aksjeselskapene ble etablert i Storbritannia rundt 1825, noe som gjorde det mindre risikofylt og enklere for personer å etablere bedrifter, og som førte til en stor vekst i både antall og størrelse på bedrifter. Utviklingen av ledelsesmodeller som «Scientific Management», «Byråkratiet» og «Human Factor» er også ikke-tekniske innovasjoner som har vært viktige for samfunnsutviklingen.

I en artikkel i The Oxford Handbook of Innovations deler Bruland og Mowery (2005) innovasjonshistorien inn i tre industrielle revolusjoner. Den første er den vi først og fremst tenker på som den industrielle revolusjonen, dvs. fra ca. 1750 til ca. 1840 og særlig i England, med innovasjoner som «spinning Jenny», dampmaskinen og damplokomotivet. Den andre industrielle revolusjonen foregikk fra slutten av 1800-tallet til et stykke ut på 1900-tallet. Den fant i all hovedsak sted i USA og Europa, og innovasjonene i denne tidsperioden var i all hovedsak basert på elektrisitet, kjemi, metall og magnetisme. Den tredje industrielle revolusjonen har pågått siden 1945, der mange innovasjoner er basert på transistoren og integrerte kretser, optiske fibere og Internett, i tillegg til farmasi og bioteknologi.

Det akademiske fagområdet «innovasjon og entreprenørskap» ansees etablert av Joseph Schumpeter (1883–1950) som knyttet innovasjon sterkt opp mot teknologi og økonomi. I sitt verk The Theory of Economic Development (1934) definerte han økonomisk innovasjon som det å utvikle nye kombinasjoner, som kunne skje på følgende fem måter:
  1. introduksjon av et nytt produkt eller vare som forbrukerne ikke allerede er kjent med, eller av en annen kvalitet
  2. introduksjon av en ny produksjonsmetode som ikke behøver å være en forskningsmessig nyvinning, men for eksempel en metode som er i bruk i andre bransjer
  3. inntreden på et nytt marked der den spesifikke typen produksjon ikke har blitt introdusert tidligere
  4. utnyttelse av en ny type råvarer eller halvfabrikata i produksjonen selv om råvaren har eksistert tidligere og er kjent i andre produkter
  5. gjennomføring av ny organisering i hvilken som helst industri/næring, som for eksempel å bygge en monopolposisjon eller bryte opp en monopolsituasjon
Det er verdt å merke seg at Schumpeter la vekt på at det nye dreide seg om å skape nye kombinasjoner, dvs. nye måter å gjøre ting på. De enkelte elementer som kombineres, kan gjerne være kjent. Dermed blir dette ofte framstilt som å kombinere kjente ressurser på nye måter. Schumpeter mente at utviklingen i samfunnet skjer på produksjonssiden og ikke ved at forbrukerne etterspør andre varer. Produksjonen i samfunnet er styrt av behov, men dette angir bare i hvilken retning produksjonen går i neste omgang. Entreprenøren bruker kun eksisterende produksjonsmidler når han setter sammen nye kombinasjoner. Ifølge Schumpeter kan entreprenøren ikke bruke ledige midler som arbeid fra folk som er arbeidsledige, råmaterialer som ikke blir brukt, eller ledig produksjonskapasitet. Det skapes derfor konkurranse om produksjonsfaktorer, og de nye kombinasjonene vokser fram ved siden av de gamle ved at de utnytter midlene på en mer effektiv måte.

1.3 Noen sentrale begreper

1.3.1 Innovasjon

Innovasjon oppfattes som introduksjon av noe nytt, dvs. en ny idé, en ny anordning eller en ny metode. Ifølge Business Dictionary (2015) må en innovasjon kunne være gjennomførbar på en økonomisk forsvarlig måte og samtidig dekke spesifikke behov. Begrepet innovasjon defineres på ulike måter (Baregheh mfl. 2009). Her tas med tre som i stor grad utfyller hverandre. De to siste er mye sitert.
  • «En innovasjon er en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier» (Stortingsmelding nr. 7 (2008–2009)).
  • «An innovation is the successful introduction of ideas, perceived as new, into a given social system» (Bradford og Kent 1977, s. 128).
  • «Innovation is conceived as a means of changing an organization, either as a response to changes in the external environment or as a pre-emptive action to influence the environment. Hence, innovation is here broadly defined to encompass a range of types, including new product or service, new process technology, new organization structure or administrative systems, or new plans or program pertaining to organization members» (Damanpour 1996, s. 694).
Både privat og offentlig sektor vektlegger innovasjoner. For eksempel er det utviklet en strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge for perioden 2016–2020 (Helse Midt-Norge 2015). Her defineres innovasjon slik:

Med innovasjon menes utvikling av nye produkter, tjenester eller organisasjonsformer som bidrar til en styrket helsetjeneste, i form av økt kvalitet, forbedrede arbeidsprosesser, økt sikkerhet for pasienter og ansatte, og på denne måten bidrar til verdiskaping» (Helse Midt-Norge 2015, s. 2).

Innovasjoner oppfattes altså som noe nytt, ofte en løsning som imøtekommer både uttrykte og ikke-uttrykte krav når det gjelder tjenester, prosesser, teknologier og ideer. Men hva som sees på som nytt, kan variere fra person til person. Dessuten kan det som er nytt i én kontekst, ikke være nytt i en annen kontekst. Da er det overføringen som utgjør selve innovasjonen.

Inndeling av innovasjoner

Innovasjoner kan inndeles på forskjellige måter, for eksempel i to hovedgrupper: (1) framvoksende innovasjoner og (2) revolusjonære innovasjoner (Tushman 1997; Tushman og O’Reilly 1996). Mens de førstnevnte innovasjonene baseres på flere mindre justeringer over tid, fører de revolusjonære til noe som er «fullstendig» nytt, noe Kim og Mauborgne (2005; 2015) relaterer til strategier eller innovasjoner knyttet til «rødt hav» («red oceans») eller «blått hav» («blue oceans»). «Red ocean»-strategier innebærer en vedvarende kamp om markedsandeler med mange tilbydere, mens «blue ocean»-strategier innebærer at en har et marked for seg selv.

Foster og Kaplan (2001) deler innovasjoner inn i tre hovedgrupper): (1) omformende innovasjoner («tranformational»), (2) betydelige innovasjoner («substantial») og (3) inkrementelle innovasjoner («incremental»). Vanligvis er effekten av betydelige innovasjoner ti ganger høyere enn for inkrementelle innovasjoner, og effekten av omformende («tranformational») innovasjoner ti ganger høyere enn for betydelige innovasjoner (Aaker og McLoughlin 2010). Det finnes andre innovasjonsinndelinger som teknologiske innovasjoner, organisatoriske innovasjoner og kommersielle innovasjoner (Castro mfl. 2011); produktinnovasjoner, prosessinnovasjoner, markedsinnovasjoner og organisatoriske innovasjoner (OECD/Eurostat 2005); eller innovasjoner vedrørende (1) produkter, (2) tjenester og (3) prosesser (Elter og Myhre 2014). Teorigjennomgangen som følger, baseres på denne tredelingen.

Produktinnovasjon
Produktinnovasjoner har som mål å øke kundeverditilbudet. Ifølge Store Norske Leksikon (2015a) har begrepet produktinnovasjon sitt opphav i vareproduserende industri og innebærer at en ny vare blir produsert, eller at en eksisterende vare blir produsert i en ny kvalitet. Produktinnovasjoner kan være inkrementelle, betydelige eller omformende. Dette kan utdypes med utgangspunkt i den generiske produktmarkedsmatrisen (Palmer 2004).


Figur 1.1 Den generiske produktmarkedsmatrisen.

Produktmarkedsmatrisen (figur 1) har to dimensjoner: produkter og markeder. Begge dimensjonene er inndelt i eksisterende og nye, dvs. (I) representerer eksisterende produkter på eksisterende markeder, (II) nye produkter på eksisterende markeder, (III) eksisterende produkter på nye markeder og (IV) nye produkter på nye markeder. Kundeverditilbudet av eksisterende produkter på eksisterende markeder (I) kan videreutvikles via nye produktvarianter, pakningsstørrelser, merkevarebygging etc. En kan også tilføre nye egenskaper (attributter), men da beveger en seg mot (II), dvs. nye produkter på eksisterende markeder. I utgangspunktet representerer (III) en markedsutvikling, men ofte må en tilpasse tilbudet ved markedsføring av produkter på nye produktmarkeder (Aaker og McLoughlin 2010). Markedsføring av nye produkter på nye markeder kalles vanligvis for diversifikasjon, som kan være relatert eller urelatert. Relatert innebærer at en bygger på ressurser og kompetanse (kunnskaper og ferdigheter) som en har utviklet over tid, mens urelatert innebærer at en kommer til å operere under mer «ukjente omgivelser» både når det gjelder produkt (tilbud) og marked. Framstillingen indikerer en innovasjonsgrad fra (I) til (IV), fra inkrementelle mot betydelige og kanskje omformende innovasjoner. Imidlertid er det ikke slik at urelatert diversifikasjon innebærer en omformende innovasjon for en tilbyder. Det er det markedet som avgjør, og ikke innovatøren (entreprenøren).

Tjenesteinnovasjon
Begrepet tjenesteinnovasjon er definert på ulike måter (Andreassen og Lervik-Olsen 2015). Her tas med én definisjon: «En tjenesteinnovasjon er en ny serviceopplevelse eller serviceløsning som består av én eller flere av følgende dimensjoner: nytt servicekonsept, ny kundeinteraksjon, nytt verdisystem, nye forretningspartnere, ny inntjeningsmodell, nytt organisatorisk eller teknologisk leveransesystem» (den Hertog mfl. 2009, s. 494).

Studier av tjenesteinnovasjoner er av relativt nyere dato og kan relateres til flere ulike tilnærminger eller «former» (Carlborg mfl. 2014; de Vries 2006; Gallouj og Weinstein 1997). Carlborg mfl. (2014) understreker at mangfoldet har sammenheng med at fagområdet er relativt nytt. De deler inn tjenesteinnovasjonsforskningen i tre faser: (1) formasjonsfasen (1986–2000), modenhetsfasen (2001–2005) og (3) multidimensjonsfasen (2006–2010).

Begrepet «tjenesteinnovasjon» er altså komplekst. Dette innebærer at det er mange forhold og faktorer som bør evalueres ved tjenesteinnovasjoner. En slik helhetlig tilnærming kan ivaretas ved bruk av forretningsmodeller (Kindström 2010).

Prosessinnovasjon
Begrepet prosessinnovasjon har sitt opphav i teori om innovasjon i vareproduserende industri der produkter og prosesser er lett å skille fra hverandre (Store Norske Leksikon 2015b). Prosessinnovasjon innebærer at det skjer en endring i måten en vare transformeres på. «A process innovation is the implementation of a new or significantly improved production or delivery method. This implies significant changes in techniques, equipment, and/or software. Process innovations can be intended to decrease unit costs of production or delivery, to increase quality, or to produce or deliver new or significantly improved products» (OECD/Eurostat 2005). Når innovasjonen omfatter nye tjenester eller kombinasjoner av produkter og tjenester, kan det bli vanskeligere å sondre mellom prosessinnovasjon og produktinnovasjon/tjenesteinnovasjon (OECD/Eurostat 2005).

Begrepet prosess er definert på forskjellige måter, som for eksempel «en samling av beslektede aktiviteter som omformer tilført grunnlag til resultater» (NS-EN ISO 2000:9000, s. 18). Iden (2013) ser på en prosess som en måte å organisere menneskelig innsats på. Han sier at de sentrale oppgavene som utføres i en organisasjon, forutsetter involvering av medarbeidere med ulik kompetanse, ansvar og myndighet. «Det flere personer i en organisasjon til sammen utfører for å behandle en sak fra den oppstår til den er ferdigbehandlet, inklusiv de ressurser som benyttes, og de regler som regulerer behandlingen, omtaler vi som en prosess» (Iden 2011, s. 19). En prosess kan altså sees på som et forløp i naturlige stadier eller en sekvens av aktiviteter.

Begrepet «prosess» omtales ofte med andre benevnelser som «omdanning», «utvikling», «foredling» eller «forløp» (Iden 2013). I helsesammenheng brukes vanligvis begrepet «pasientforløp» som i samhandlingsreformen defineres slik: «Et pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Alle forløp er likevel ikke nødvendigvis gode forløp. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov» (Helse Midt-Norge 2012, s. 5). I framstillingen understrekes det at begrepet «standardiserte pasientforløp» er knyttet til en systematisk gjennomgang av forløp med målinger, systematisk forbedring basert på best mulig kunnskap og systematisk etablering og oppfølging av standarder. «Pasientene skal ikke standardiseres, men måten vi tilbyr tjenesten på, kan standardiseres for de fleste pasientene. Pasienter som ikke kan følge et standardisert pasientforløp, skal få et tilpasset tilbud» (Helse Midt-Norge 2012, s. 5).

1.3.2 Entreprenørskap

Begrepet entreprenørskap er nært knyttet til begrepet innovasjon og gjelder selve prosessen for det å utvikle en ny virksomhet fra ideen oppstår og til virksomheten er i gang. Kravene til entreprenørskap er at det skal føre fram til ny forretningsmessig virksomhet. En entreprenør er dermed en person som setter i gang en ny virksomhet, ofte basert på en innovasjon.

Ifølge Spilling (2006) kjennetegnes entreprenøren av følgende:
  • et ønske om å oppnå noe
  • utrettelig i sitt arbeid
  • ønsker å arbeide selvstendig og være sin egen sjef
  • har et kvalitetsideal
  • er ansvarsbevisst
  • er belønningsorientert
  • er optimistisk
  • har sosial intelligens og ferdigheter
For næringsutviklingen i et område er det av helt avgjørende betydning hvilken tilgang man har på entreprenører, og hvilken kvalitet det er på disse. Det dreier seg om hvor mange aktører man har som kan gå inn i entreprenørroller, hvor mange ulike roller aktørene kan gå inn i, og kvaliteten på de roller de kan utøve. Det finnes flere typer entreprenører. Spilling (2006) deler de inn i tre typer: (1) selvrealiseringsentreprenøren, (2) arbeidsledighetsentreprenøren og (3) lokalsamfunnsentreprenøren.

Sosialt entreprenørskap er også en form for entreprenørskap som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Motivasjonen for slik virksomhet er i hovedsak ikke profitt, og en finner sosiale entreprenører både i privat, offentlig og frivillig sektor. De kan jobbe innenfor etablerte bedrifter/organisasjoner eller etablere egen virksomhet.

1.4 Oversikt over artiklene

De 12 artiklene som utgjør kapitlene 2 til og med 13, er inndelt i to grupper. De seks første ser på innovasjon i sammenheng med næringsutvikling, mens de resterende seks er tematisk knyttet til helsesektoren. Derfor har en valgt titlene «Næringsliv» og «Helse» på de to delkapitlene. Boka bærer tittelen Innovasjon og entreprenørskap. Fjordantologien 2015. Det regionale er utgangspunktet for mange av bidragene. Men flere artikler har også et nasjonalt og/eller et internasjonalt perspektiv. Dessuten er det jo slik at problemstillingene som tas opp, ikke er regionale eller bare gjeldende for «Fjordregionen».

1.4.1 Næringsliv

Forskning og utvikling (FoU) har svært stor betydning for vedvarende vekst i høyt industrialiserte land. Dette danner utgangspunktet for artikkelen til Helge Bremnes, Bjørn G. Bergem og Erik Nesset. De viser videre til at FoU-prosjekter vanligvis har større effekt for samfunnet enn for dem som står bak innovasjonsprosjektene. Derfor kan det argumenteres for at slike prosjekter bør kunne støttes med offentlige midler. Studien tar for seg brukerstyrte innovasjonsprosjekter med delfinansiering fra Norges forskningsråd. Bremnes mfl. (2016) konstaterer at beslutninger mht. innovasjonsprosjekter er krevende på grunn av mange usikkerhetsfaktorer. I studien brukes forskningsrådsdata som viser evalueringer av ulike aspekter (ulike kriterier) ved norske bedrifters søknader om støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Disse dataene er koblet sammen med et datasett som rapporterer ex post kortsiktige suksessindikatorer for de bedriftene som har fått slik støtte. Først estimeres sannsynligheten for å få støtte med utgangspunkt i oppnådde skårer på evalueringskriterier. Deretter analyseres sammenhenger mellom ex ante evalueringsskårer og ex post suksessindikatorer knyttet til samfunnsmessige eksterne effekter i form av kunnskaps- og teknologispredning. Resultatene viser at det er en viss form for samsvar mellom ex ante-evalueringer og ex post-resultat knyttet til kunnskapsspredning. Det er imidlertid lite samsvar mellom ex ante-evalueringer og ex post-resultater knyttet til teknologispredning. I tillegg viser det seg at store prosjekter gir større effekt både i form av kunnskaps- og teknologispredning, men de har samtidig mindre sannsynlighet for å få støtte enn mindre prosjekter. Bremnes mfl. (2016) konkluderer med at beslutninger mht. støtte av brukerstyrte innovasjonsprosjekter er krevende, der valg av evalueringskriterier (indikatorer) er viktige.

Øivind Strands artikkel i kapittel 3 fokuserer også på indikatorer. Artikkelen har følgende tittel: «Trippel heliks, frå metafor til matematisk modell». Strand (2016) tar utgangspunkt i det teoretiske grunnlaget for trippel heliks-teori (TH) om innovasjon og følger utviklingen av teorien fra lanseringen som en biologisk inspirert metafor i 1995 til formuleringen av en presis matematisk modell i 2014. TH-teorien har fokus på samspillet mht. innovasjon mellom de tre institusjonelle aktørene industri, styresmakter og akademia. En tenker seg at prosessen utvikler seg på en ikke-lineær (ustabil) måte, der hver av de tre aktørene blir påvirket både av egen historie og av kommunikasjon og interaksjon med de andre aktørene og omgivelsene. Strand (2016) hevder at konseptet er blitt brukt som analytisk rammeverk for innovasjons- og regionalpolitikk og er et tydelig bakteppe for ulike norske tiltak som satsingen på «Centers of Expertise» og «Virkemiddel for regional innovasjon» (VRI).1 Studien baseres på en gjennomgang av publikasjoner de siste 20 årene der sentrale konsepter og metoder illustreres ved hjelp av norske data. Strand (2016) hevder at funnene indikerer at TH både er en metafor og en matematisk modell. TH som politisk metafor har fått en global utbredelse. Den formelle nyevolusjonære modellen er langt mindre kjent, men gjennom et systematisk forskningsarbeid i 20 år har en lyktes i å utvikle en sofistikert og matematisk stringent modell. Denne TH- modellen kan brukes for å utvikle indikatorer av stor relevans for innovasjonspolitikk i ulike land. Strand (2016) hevder at det vitenskapelige potensialet i den matematiske modellen foreløpig ikke er realisert, men at formalisering av teorien kombinert med bedre tilgang på større datamengder (big data) kan gi impulser til ny og banebrytende forskning.

De to neste artiklene i antologien (kapitlene 4 og 5) omhandler entreprenørskap i rurale områder. Båtevik og Halvorsens artikkel (kapittel 4) om den entreprenørielle distriktsbutikken tar for seg utfordringer som distriktsbutikker har mht. lønnsomhet og overlevelse. I rurale strøk er lokalbutikken en viktig tjenesteleverandør, og Båtevik og Halvorsen (2016) har identifisert butikker som har utviklet tilleggstjenester som gir et bredere driftsgrunnlag, og dermed styrker overlevelsesevnen. Eksempler på tilleggstjenester er tipping, post, apotek, salg av drivstoff og bank, men også salg av lokale produkter, turistinformasjon, turistanlegg, bibliotek og kafé. Analysene viser at bredden i tjenesteutvalget er viktig for dagligvareomsetningen, og at de butikkene som har entreprenørielle tilleggstjenester, har mye større sjanse for realvekst i omsetningen. Dette fører til at det økonomiske grunnlaget for å kunne overleve øker sterkt.

Artikkelen utarbeidet av Jon Gunnar Nesse, Torbjørn Årethun og Jon Ivar Håvold tar for seg entreprenørskapslyst blant unge i rurale områder (kapittel 5). Artikkelen er basert på to spørreundersøkelser: én i 2001 og én i 2011/2013 som kartla entreprenørskapslysten til avgangselevene ved to videregående skoler på Sunnmøre (Herøy og Ulstein/Maritimt Cluster) og to i Sogn og Fjordane (Høyanger og Årdal/Hydroland). De samme spørsmålene ble benyttet i begge undersøkelsene. Resultatene viste at lederambisjonene og ønsket om å skape noe nytt var de faktorene som påvirket entreprenørskapslysten mest hos elevene. I sunnmørskommunene var støtte fra familie og venner viktig. I Sogn og Fjordane var foreldre som var selvstendig næringsdrivende, viktig. Et meget interessant funn var forandringene i entreprenørskapslyst som hadde funnet sted i tiårsperioden mellom undersøkelsene. I 2001 hadde gutter på Sunnmøre signifikant høyere entreprenørskapslyst enn gutter i Sogn og Fjordane. I 2011/2013 var denne forskjellen borte. Guttene i Herøy og Ulstein hadde fått mindre entreprenørskapslyst, mens guttene i Høyanger og Årdal hadde fått mer entreprenørskapslyst.

Begge artiklene (kapitlene 4 og 5), som tar for seg entreprenørskap i rurale strøk, viser at der er store utfordringer i forbindelse med næringsutvikling, men at det også er muligheter hvis forholdene blir lagt til rette for aktive og kreative personligheter, dvs. entreprenørene.

I kapittel 6 rettes fokuset mot kunnskap og innovasjoner, fortrinnsvis produktinnovasjoner, men også læringsprosesser. Artikkelen er skrevet av Ola Jon Mork, Irina Emily Hansen og Lars Andre Giske. Den har tittelen «Hvordan kombinere praktisk og teoretisk kunnskap – og dermed skape hurtige innovasjoner?». De tar utgangspunkt i at industribedrifter som makter å kombinere praktisk og teoretisk kunnskap i innovasjonsprosesser, kan doble innovasjonshastigheten på produkter og produksjonsprosesser. Industribedrifter har både praktisk og teoretisk kunnskap, mens forskningsinstitusjoner gjerne innehar spisskompetanse innen teoretisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er gjerne tilgjengelig gjennom dokumenter og databaser, men hva med den praktiske eller «tause» kunnskapen? Hvor finnes denne? Hvordan får vi tilgang til den? Hvordan bygger vi sammen den teoretiske og den praktiske kunnskapen? Mork mfl. (2016) tar utgangspunkt i «den japanske kunnskapsmodellen» og anvender denne på to innovasjonsprosjekter, dvs. høyteknologiske robotløsninger for lakseslakterier og simulering av robotsveising. De finner at «den japanske kunnskapsmodellen» egner seg svært godt som hjelpemiddel for å oppnå en sammenkobling av teoretisk og praktisk kunnskap. Modellen støtter sentrale elementer i kunnskaps- og innovasjonsledelse. Eksempel på dette er fysisk prototype som skaper identitet og eierfølelse, bygger opp under visjoner og legger til rette for at bedriften kan industrialisere produkter og prosesser. Studien gir altså innsikt i hvordan en kan lykkes med de krevende kunnskapsprosessene, bygge de konstruktive læringsarenaene og skape en sterk kunnskapsplattform for hurtige innovasjoner i små og mellomstore industribedrifter. I denne sammenhengen bør det nevnes at prosjektene ble delfinansiert av VRI-midler. Dermed gir kapittel 6 også et eksempel på trippel heliks-teorien (TH), jf. diskusjonen i kapittel 3.

Innovasjoner kan relateres til adopsjons- og diffusjonsprosesser. Dette er fokuset for artikkelen til Christoffer Wennersberg, Andreas Engeskar, Elena Panteleeva og Øyvind Helgesen som i kapittel 7 tar for seg innovasjonen «The Balanced Scorecard» og ser på adopsjonen og diffusjonen i foretak i Møre og Romsdal. Balansert målstyring (BMS) ble introdusert i 1992 og har fire perspektiver: (1) økonomi, (2) kunder, (3) interne prosesser, og (4) læring og vekst. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant foretak i Møre og Romsdal. Spørreskjemaet ble besvart av 71 foretak (21 % av dem som ble kontaktet). Allerede i 1995, dvs. tre år etter at innovasjonen ble lansert, ble styringssystemet tatt i bruk av tre foretak i regionen. Etter hvert er flere kommet til, slik at BMS brukes av ca. 60 % av respondentene. Gjennomsnittlig brukstid var på ca. 8,6 år ved undersøkelsestidspunktet (mars–april 2015), men med store variasjoner både blant foretak og mellom næringer. Den kumulative adopsjonskurven (diffusjonskurven) later til å være S-formet. Dette innebærer at adopsjonskurven er klokkeformet. Det synes å være slik at de som tar i bruk BMS nå, hører til den sene majoriteten av brukere, og at diffusjonsprosessen er i modenhetsfasen. Det later til at BMS-innholdet forandres over tid. Fra først av fokuseres det på økonomiske indikatorer (nøkkeltall). Etter hvert legges det mer og mer vekt på indikatorer fra de tre andre perspektivene. Adopsjonen ser altså ut til å være en vedvarende prosess, noe som indikerer at innholdet i det økonomiske styringssystemet etter alt å dømme «forbedres» over tid.

1.4.2 Helse

De resterende artiklene i antologien (kapitlene 8–13) ser på ulike aspekter ved innovasjoner i helsesektoren. Alle artiklene i antologien om innovasjon i helse kan omtales som tjeneste- og prosessinnovasjon, og flere er relatert til samhandlingsreformen. Derfor er det naturlig at en innledningsvis ser litt nærmere på denne reformen.

Samhandlingsreformen som ble iverksatt i 2012, er vurdert som den mest omfattende helsereformen i nyere tid. Fragmenterte helsetjenester, for liten innsats i å begrense og forebygge sykdom og en demografisk utvikling med endring i sykdomsbildet er framstilt som hovedutfordringer. Gode helhetlige pasientforløp, overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, økt kompetanse og en styrket spesialisthelsetjeneste er viktige tiltak for å møte utfordringene (Helse- og omsorgsdepartementet 2009).

Kompetanse er viktig for innovasjon i helsetjenester. I kapittel 8 presenterer Britt Valderhaug Tyrholm, Marit Kvangarsnes og Randi Bergem en studie av kompetansebehov i sykepleie etter samhandlingsreformen belyst fra mellomlederes perspektiv. Behovet for avanserte kliniske sykepleiere med breddekompetanse i kommunene ble særlig framhevet. Kommunene har komplekse pleieoppgaver som krever avansert sykepleiekompetanse. Også mellomledere fra spesialisthelsetjenesten formidlet behov for avansert klinisk kompetanse i sykehusene.

Fra 2016 er det krav om at alle kommuner skal ha øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) for pasienter som tidligere ble innlagt i sykehus. I kapittel 9 belyser Marit Kvangarsnes, Torstein Hole, Solfrid Teigen og Berit Kvalsvik Teige (2016) erfaringene fra seks kommuner på Sunnmøre med ØHD i et innovasjonsperspektiv. Interkommunalt samarbeid på ledernivå har vært et godt innovativt grep som har ført til at hver kommune har greid å gi tilbudet i egne kommuner. Tilbudet har ført til en styrking av sykehjemmene og det kommunale helsetilbudet. Samhandling og tillit mellom lege og sykepleier, involvering av alle nivåer i organisasjonen og god dialog med spesialisthelsetjenesten ble vurdert som viktig for kvalitet i ØHD. Det synes som om det nye tilbudet gir gode vilkår for pasientmedvirkning og helhetlige pasientforløp.

Palliative pasientforløp er tema i kapittel 11. Anett Tarberg, Marit Kvangarsnes og Torstein Hole (2016) har gjennomført en studie av helsepersonells erfaringer med palliative pasientforløp i kommunehelsetjenesten på Sunnmøre. Funnene viste at kommunene hadde forskjellige pasientforløp som var tilpasset den lokale konteksten. Helsepersonellet gav likevel uttrykk for at de var fornøyde med tilbudene de hadde i egne kommuner, men det ble også fortalt om vanskelige overganger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. God dialog med spesialisthelsetjenesten ble vurdert som viktig, og kreftavdelingen og de palliative teamene ble framhevet positivt.

To artikler har et helsefremmende perspektiv. Berit Misund Dahl (2016) presenterer i kapittel 12 en studie der hensikten var å belyse hvordan helsesøstre uttrykker profesjonell identitet. Med profesjonell identitet ble det forstått profesjonens verdi- og kunnskapsgrunnlag. Studien viste at helsesøstrene erfarte etiske konflikter i arbeidet. De kunne bruke mye tid på enkeltbrukere med problemer, i utakt med sentrale føringer som vektlegger primærforebyggende strategier. Å utvikle gode systemer for henvisning av brukere med problemer til mer spesialiserte tjenester kan frigjøre tid, slik at helsesøstrene kan prioritere helsefremmende og primærforebyggende arbeid.

Den andre artikkelen med et forebyggende perspektiv (kapittel 10) tar for seg et nytt helsefremmende tiltak innen eldreomsorgen i en norsk kommune. Tiltaket er en bydelskafé for eldre. Dag Magne Berge og Else Jørgensen (2016) forklarer hvorfor bydelskafeen som er et samarbeid mellom en høgskole, en kommunal enhet og frivillige, ikke er blitt institusjonalisert som innovasjon. Logikken som legitimerer tiltaket, har stått for svakt i forhold til andre institusjonelle logikker til at noen har tatt ansvaret for tilbudet på mer varig basis. Det omtalte prosjektet kan forstås som en horisontal innovasjonsprosess der frivillige og offentlige instanser samarbeider (Helse- og omsorgsdepartementet 2013b).

I kapittel 13 skriver Irene Aasen Andersen og John Roger Andersen (2016) om å utvikle kvalitet i sykepleietjenester i spesialisthelsetjenesten. De har utviklet en metode for å kartlegge trekk ved arbeidsmiljøet som er assosiert med kvalitet på sykepleietjenester. Viktige funn var at ulike aspekter ved sammensetning og organisering av personellressursene, sammen med opplevd kvalitet på kommunikasjon og samarbeid i pleiegruppen, har en særlig sterk sammenheng med kvalitet på sykepleietjenester. Forventningene sykepleierne hadde til jobben i forkant, viste også en betydelig sammenheng med kvalitet på sykepleietjenester. Legesamarbeid viste også assosiasjoner til kvalitet, men her var sammenhengene noe svakere. Innredning og utstyr for pårørende sine behov viste også sammenheng med kvalitet på sykepleietjenester. Denne metoden kan ha verdi for å få fram data som kan benyttes i forbedringsarbeid.

1.5 Diskusjon og konklusjon

Historien viser at nyskaping og gründervirksomhet har vært svært viktig for menneskehetens utvikling gjennom flere tusen år. I den senere tid, de siste tiårene, har innovasjon og entreprenørskap fått stadig større oppmerksomhet både innen næringsliv, statsforvaltning og skoleverk, og en er blitt mer bevisst betydningen av innovasjon og entreprenørskap. Et resultat av det økte fokuset er etableringen av Innovasjon Norge og et mangfold av ulike studietilbud på bachelor- og masternivå ved universiteter og høgskoler. Denne interessen for innovasjon og entreprenørskap førte til at dette ble tema for Fjordkonferansen 2015, noe som har resultert i at vi i denne antologien kan presentere 12 artikler som belyser ulike sider av temaet.

De seks første artiklene fokuserer på innovasjon i næringslivet. Den første (Bremnes mfl.) ser på beslutningsprosesser og resultater av innovasjonsprosesser og konkluderer med at valg av evalueringskriterier er viktig for beslutningsprosessen. I den andre artikkelen (kapittel 3) ser Strand på innovasjonsprosesser med utgangspunkt i trippel heliks (TH)-tankegangen. Han konkluderer med at TH som politisk metafor har fått en global utbredelse, men den matematiske modellen som danner basisen, har ikke fått vise sitt bidrag. Denne TH-modellen kan brukes for å utvikle indikatorer av stor relevans for innovasjonspolitikk i ulike land. Dermed synes det å være en link mellom de to første bidragene (kapitlene 2 og 3), der det første bidraget peker på betydningen av «gode» evalueringskriterier, og det andre bidraget peker på muligheter for utvikling av nye evalueringskriterier (indikatorer).

De to neste artiklene i antologien (kapitlene 4 og 5) omhandler entreprenørskap i rurale områder. Båtevik og Halvorsen (kapittel 4) behandler den entreprenørielle distriktsbutikken og tar for seg de utfordringer distriktsbutikker har med lønnsomhet og overlevelse. Nesse mfl. (2016) tar for seg entreprenørskapslyst blant unge i rurale områder (kapittel 5). Artikkelen er basert på to spørreundersøkelser: én i 2001 og én i 2011/2013. I ett område har entreprenørlysten økt, og i et annet område er den gått betydelig ned. Det er vel noe urovekkende når entreprenørlysten blant unge endrer seg i negativ retning?

I kapittel 6 fokuserer Mork mfl. på produktinnovasjoner og læringsprosesser med følgende utgangspunkt: Hvordan kan vi bygge sammen den teoretiske og den praktiske kunnskapen? Med utgangspunkt i den japanske kunnskapsmodellen og anvendelser av denne på to innovasjonsprosjekter gir studien innsikt i hvordan en kan lykkes med krevende kunnskapsprosesser. I kapittel 7 ser Wennersberg mfl. på innovasjonen «The Balanced Scorecard» og adopsjonen og diffusjonen i foretak i Møre og Romsdal. Innovatørene tok i bruk styringssystemet for mer enn 20 år siden og er nå i stadiet den sene majoritet. Artikkelen viser at bruken av ikke-finansielle indikatorer øker over tid, noe som indikerer at adopsjonen er en vedvarende prosess.

Bruken av innovasjonsbegrepet i omsorg er nytt (Helse- og omsorgsdepartementet 2011), men utviklingen i den offentlige omsorgssektoren i Norge kan beskrives som en innovasjon. Vi har sett en utvikling fra familieomsorg til offentlig ansvar, fra institusjon til hjemmetjenester og fra velferdsstat til velferdskommune (Lange 1998). Helsesektoren har etter 1995 vært kjennetegnet av vekst, fornyelse, effektivisering og kvalitetsarbeid (Helse- og omsorgsdepartementet 2013b).

Samhandlingsreformen er en videreføring av en historisk innovasjonsprosess der målene er å skape mer kostnadseffektive, sammenhengende og bedre helsetjenester på et lavest mulig forvaltningsnivå. Kapittel 8, 9 og 11 formidler hvordan små og mellomstore kommuner på Sunnmøre har respondert på samhandlingsreformen på en måte som har gitt fornying i det kommunale helsetilbudet. En studie om øyeblikkelig-hjelp døgnopphald (ØHD) viser potensialet i godt tverrfaglig og interkommunalt samarbeid. Kommunene har valgt en organisatorisk modell for ØHD som ivaretar interkommunalt samarbeid samtidig som kommunene bygger opp egne fagmiljøer ved å gi tilbudet i egne sykehjem. Helsepersonellets holdninger, verdier og evne til å tilpasse reformen til den lokale konteksten har betydning for innovasjon. Slik understøtter studien at organisatoriske rammer kan bidra til innovasjon, og Lams tanker om at indre faktorer har stor betydning (Lam 2005). Men studiene peker også på betydningen av videre arbeid med kompetanseutvikling og IKT-systemer.

Artiklene (kapittel 10 og 12) med et forebyggende perspektiv avdekker hindringer i innovasjonsarbeid i eldreomsorg og helsesøstertjeneste. Dette er viktig kunnskap for videre arbeid med fornying av tjenestene i samsvar med samfunnsbehovene. Folkehelsemeldingen peker på betydningen av at personellets kompetanse blir brukt på en bedre måte (Helse- og omsorgsdepartementet 2013a). Kapittel 13 presenterer en tilnærming for å styrke kvaliteten i somatiske sengeposter i spesialisthelsetjenesten.

Gjennomgangen av de 12 bidragene viser et mangfold fra teoretiske og «statistikktunge» bidrag til dokumentasjon, beskrivelser og analyser av utviklingsarbeid. Alle bidragene bygger på begrepene «innovasjon og entreprenørskap», der siktemålet er å bidra til økt innsikt for leserne.

God lesning!

Litteratur

Aaker, D.A. og McLoughlin, S. (2010). Strategic Market Management. Global Perspectives.

West Sussex, UK: John Wiley & Sons Ltd.

Andreassen, T.W. og Lervik-Olsen, L. (2015). Service og innovasjon. Bergen, Norge: Fagbokforlaget.

Baregheh, A., Rowley, J. og Sambrook, S. (2009). Towards a multidisciplinary definition of innovation. Management Decision, 47(8), 1323–1339.

Bradford, M.G. og Kent, W.A. (1977). Human Geography. Theories and Their Applications. Oxford, UK: Oxford University Press.

Bruland, K. og Moweri, D.C. (2005). Innovation Through Time. I Fagerberg, J., Mowery, D.C. og Nelson, R.R. The Oxford Handbook of Innovation. Oxford, UK: Oxford University Press.

Business Dictionary (2015). Services. http://www.businessdictionary.com/definition/services.htm (lastet ned 02.02.2016).

Carlborg, P., Kindström, D. og Kowalkowski, C. (2014). The evolution of service innovation research: a critical review and synthesis. The Service Industries Journal, 34(5), 373–398.

Castro, L.M., Montoro-Sanchez, A. og Ortiz-De-Urbina-Criado, M. (2011). Innovation in service industries: current and future trends. The Service Industries Journal, 31(1), 7–20.

Damanpour, F. (1996). Organizational complexity and innovation: developing and testing contingency models. Management Science, 42(5), 693–716.

De Vries, E.J. (2006). Innovation in service networks of organizations and in the distribution of services. Research Policy, 35, 1037–1051.

Den Hertog, P., van der Aa, W. og de Jong, M.W. (2009). Capabilities for managing service innovation: towards a conceptual framework. Journal of Service Management, 21(4), 490– 514.

Elter, F. og Myhre, D. (2014). Forskning som grunnlag for tjenesteinnovasjon – en ny tilnærming. Magma, 14(8), 72–81.

Foster, R. og Kaplan, S. (2001). Speed Review: Creative Destruction. Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market – and How to Successfully Transform Them. New York, NY: Currency.

Gallouj, F. og Weinstein, O. (1997). Innovation in services. Research Policy, 26, 537–556.

Helse Midt-Norge. (2012). Standardiserte pasientforløp. Veiledningshefte i forløpsmetodikken. St. Olavs Hospital (Universitetssykehuset i Trondheim), Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal.

Helse Midt-Norge. (2015). Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge (2016–2020). https://helse-midt.no/Documents/Strategi/Strategi%20for%20innovasjon%20Helse%20Midt-Norge%20for%20perioden%202016-2020.pdf (lastet ned 05.02.2016).

Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). Samhandlingsreformen. (St.meld. nr. 47 (2008–2009)). Oslo: Departementet. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ (lastet ned 05.02.2016).

Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). Innovasjon i omsorg. NOU 2011: 11. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

Helse- og omsorgsdepartementet (2013a). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Meld. St. 34 (2012–2013). Melding til Stortinget. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet (2013b). Morgendagens omsorg. Meld. St. 29 (2012–2013). Melding til Stortinget. Oslo: Helse- og omsorgsdepartmentet.

Iden, J. (2011). Prosessutvikling. Håndbok i modellering og analyse av prosesser. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Iden, J. (2013). Prosessledelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Kim, W.C. og Mauborgne, R. (2005). Value innovation: a leap into the blue ocean. Journal of Business Strategy, 26(4), 22–28.

Kim, W.C. og Mauborgne, R. (2015). Blue Ocean Strategy: How to Create Uncontested Market Space and Make the Competition Irrelevant. Boston, MA: Harvard Business Review Press.

Kindström, D. (2010). Towards a service-based business model – key aspects for future competitive advantage. European Management Journal, 28, 479–490.

Lam, A. (2005). Organizational innovation. I Fagerberg, J., Mowery, D.C. og Nelson, R.R. (red.), The Oxford handbook of innovation, 115–147. Oxford, UK: Oxford University Press.

Lange, E. (1998). Aschehougs norgeshistorie. Bind 11, Samling om felles mål 1935–70. Oslo: Aschehoug.

Morris, M.H., Kuratko, D.F. og Covin, J.G. (2011). Corporate Entrepreneurship and Innovation. Entrepreneurial Development within Organizations. Third Edition. Mason, OH, USA: South-Western.

NS-EN ISO 2000:9000. (2000). Systemer for kvalitetsstyring – grunntrekk og terminologi.

OECD/Eurostat. (2005). Oslo Manual: Guidelines for Collecting and Interpreting Innovation Data, 3rd Edition. The Measurement of Scientific and Technological Activities, OECD Publishing, Paris. DOI: http://dx.doi.org/10.1787/9789264013100-en (lastet ned 05.02.2016).

Palmer, A. (2004). Introduction to Marketing: Theory and Practice. Oxford, UK: Oxford University Press.

Schumpeter, J. (1934). The Theory of Economic Development. Harvard University Press.

Spilling, O.R. (2006). Entreprenørskap på norsk. Bergen: Fagbokforlaget.

Store Norske Leksikon (2015a). Produktinnovasjon. https://snl.no/produktinnolvasjon (lastet ned 06.02.2016).

Store Norske Leksikon (2015b). Prosessinnovasjon. https://snl.no/prosessinnovasjon (lastet ned 06.02.2016).

Tushman, M.L. (1997). Winning through innovation. Strategy & Leadership, 25(4), 14–19.

Tushman, M.L. og O’Reilly III, C.A. (1996). Ambidextrous Organizations: Managing Evolutionary and Revolutionary Change. California Management Review, 38(4), 8–30.
1I kapittel 6 gis det eksempler på VRI-prosjekter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon