Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Innovasjon og entreprenørskap
Fjordantologien 2015
Marit Kvangarsnes , Jon Ivar Håvold & Øyvind Helgesen (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Open access
(side 1)
av Marit Kvangarsnes, Jon Ivar Håvold og Øyvind Helgesen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 13-30)
av Marit Kvangarsnes, Jon Ivar Håvold og Øyvind Helgesen
I de to siste tiårene har innovasjon og entreprenørskap fått stadig større oppmerksomhet både innen næringsliv, statsforvaltning og skoleverk. Denne interessen førte til at de ble tema for Fjordkonferansen 2015, noe ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I de to siste tiårene har innovasjon og entreprenørskap fått stadig større oppmerksomhet både innen næringsliv, statsforvaltning og skoleverk. Denne interessen førte til at de ble tema for Fjordkonferansen 2015, noe som har resultert i at vi i denne antologien kan presentere 12 artikler som belyser ulike sider ved innovasjon og entreprenørskap. De seks første artiklene fokuserer på innovasjon i næringslivet. De resterende artiklene i antologien ser på ulike aspekter ved innovasjoner i helsesektoren.

Abstract

During the last two decades, innovation and entrepreneurship have received a great deal of attention within business, public administration and academia. Thus, innovation and entrepreneurship became topics for the Fjord Conference 2015. This resulted in 12 articles that shed light on various aspects of these two topics. The first six articles focus on innovations within the business sector. The remaining articles address various aspects of innovations in the health sector.

Keywords: Fjordkonferansen,Fjordantologien,innovasjon,entreprenørskap,fjord og fjell
Open access
2 Is there coherence between policy formulation and implementation of public funding of innovation projects?
A study of project selection mechanisms in the Norwegian Research Council
Vitenskapelig publikasjon
(side 31-51)
av Helge Bremnes, Bjørn G. Bergem og Erik Nesset
I denne studien utnyttes forskningsrådsdata som viser evalueringer av ulike aspekter ved norske bedrifters søknader om støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Disse dataene er koblet sammen med et datasett som rapporterer ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne studien utnyttes forskningsrådsdata som viser evalueringer av ulike aspekter ved norske bedrifters søknader om støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Disse dataene er koblet sammen med et datasett som rapporterer ex post kortsiktige suksessindikatorer for de bedriftene som har fått slik støtte. Den empiriske analysen utføres i to steg i tråd med Heckmans korreksjonsprosedyre. I det første steget estimeres sannsynligheten for å få støtte med utgangspunkt i skår på evalueringskriteriene, samt andre kontrollvariabler. I det siste steget analyseres sammenhenger mellom ex ante evalueringsskår og ex post suksessindikatorer knyttet til samfunnsmessige eksterne effekter i form av kunnskapsmessig spredning og teknologispredning. De avhengige variablene er tellinger av ulike eksterne effekter som f.eks. antall publiseringer og antall ganger ny teknologi (innovasjon) utviklet i prosjektet er implementert av andre bedrifter. Resultatene viser at det er en viss form for samsvar mellom ex ante-evalueringer og ex post-resultat knyttet til kunnskapsspredning. Det er imidlertid lite samsvar mellom ex ante-evalueringer og ex post-resultater knyttet til teknologispredning. I tillegg viser det seg at store prosjekter gir større effekt både i form av kunnskaps- og teknologispredning, men de har samtidig mindre sannsynlighet for å få støtte enn mindre prosjekter.

Abstract

In this study a unique dataset covering different aspects of official evaluators’ ex ante evaluation of Norwegian firms’ applications for public funding of user oriented innovation projects has been made accessible for empirical scrutiny. In addition, objective ex post short term success indicators can be linked to these evaluations. The empirical study is conducted in two stages following a Heckman correction procedure. In the second stage the relationship between the ex ante evaluation scores and a set of different objective measures of ex post spillover effects of the supported projects are estimated by a set of negative binomial regression models. The dependent variables at this stage are measured as counts of different spillover scores. There is to some extent coherence between ex ante evaluations of spillover effects and ex post short term knowledge diffusion effects. However, there seems to be a general lack of coherence between ex ante evaluations and ex post spillover effects connected to technology diffusion. In addition, larger projects produce more ex post spillover effects both in terms of knowledge and technology diffusion, but there is a significant negative relationship between the monetary amount applied for and the likelihood of being selected for support.

Keywords: Innovation projects,Public funding,Project selection,Heckman correction,Knowledge diffusion,Technology diffusion
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-81)
av Øivind Strand
Denne artikkelen peikar på det teoretiske grunnlaget for trippel heliks-teori om innovasjon og fylgjer utviklinga av teorien frå lansering som ein biologisk inspirert metafor i 1995, fram til formuleringa av ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Denne artikkelen peikar på det teoretiske grunnlaget for trippel heliks-teori om innovasjon og fylgjer utviklinga av teorien frå lansering som ein biologisk inspirert metafor i 1995, fram til formuleringa av ein presis matematisk modell i 2014. Den nyevolusjonære tilnærminga knytt til Loet Leydesdorff sine publikasjonar vert fokusert. Sentrale konsept og metodar vil bli illustrert med norske data. Artikkelen har som mål å gje ei oversikt framfor å formidle tekniske detaljar.

Abstract

This paper pinpoint the theoretical foundation for the Triple Helix innovation theory and follows the development from launching of the theory as a biological inspired metaphor in 1995, towards a more precise mathematical model in 2014. The neo-evolutionary approach by Loet Leydesdorff is the focus. Methods and concepts are illustrated by Norwegian data. The paper aims to give an overview more than technical details.

Keywords: trippel heliks,innovasjonssystem,systemteori,evolusjonær økonomi
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 82-101)
av Finn Ove Båtevik og Lars Julius Halvorsen
Distriktsbutikken kan vere meir enn ein vare- og tenesteleverandør for lokalsamfunnet. Sett i lys av dette drøftar denne artikkelen betydinga av butikken som utviklingsaktør i Utkant-Noreg. Det blir lagt ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Distriktsbutikken kan vere meir enn ein vare- og tenesteleverandør for lokalsamfunnet. Sett i lys av dette drøftar denne artikkelen betydinga av butikken som utviklingsaktør i Utkant-Noreg. Det blir lagt særleg vekt på å identifisere butikkar med ein klar entreprenøriell profil og kjenneteikn ved slike butikkar.

Abstract

The rural shop might be considered as more than the supplier of groceries and services for the local society. In such a context, this article discusses the importance of these shops as a potential local entrepreneur in small communities. The article particular emphasises the characteristics of the entrepreneurial shops of rural Norway.

Keywords: distriktsbutikk,tenesteyting,utviklingsaktør,entreprenørskap,lokalsamfunn,diversifiseringsstrategiar
Open access
5 Entreprenørskapslyst blant unge i rurale område
Regionale skilnader og endring over tid
Vitenskapelig publikasjon
(side 102-127)
av Jon Gunnar Nesse, Torbjørn Årethun og Jon Ivar Håvold
Datamaterialet i denne undersøkinga er henta inn gjennom spørjeundersøkingar blant avgangselevar i to vidaregåande skular i Sogn, Høyanger og Årdal, og to på Sunnmøre, Herøy og Ulstein. Vi stilte dei ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Datamaterialet i denne undersøkinga er henta inn gjennom spørjeundersøkingar blant avgangselevar i to vidaregåande skular i Sogn, Høyanger og Årdal, og to på Sunnmøre, Herøy og Ulstein. Vi stilte dei same spørsmåla til to avgangskull med om lag ti års mellomrom (2001 for alle fire kommunane, 2011 for sognekommunane og 2013 for sunnmørskommunane).

Resultata viser at leiarambisjonar og ynskje om å skapa noko nytt er dei faktorane som i størst grad påverkar entreprenørlysta blant unge. I sunnmørskommunane har òg støtte frå familie og vener stor innverknad, medan entreprenørlysta i dei to sognekommunane vert påverka av sjølvstendig næringsdrivande foreldre.

Nokre faktorar som verka inn på entreprenørskapslysta i 2001, hadde ingen effekt ti år seinare. Å vera uavhengig er eit døme på dette. Å skapa noko nytt er døme på ein faktor som ikkje hadde innverknad på entreprenørskapslysta i 2001, men derimot i 2011/2013.

I 2001 hadde gutar på Sunnmøre høgare entreprenørskapslyst enn gutar i Sogn. Denne skilnaden var utviska i 2011/2013. Dei to karriereankera sikker framtid og følgja faglege interesser har fått ein negativ innverknad på entreprenørlysta i Herøy og Ulstein i 2013. Dette var ikkje tilfellet i 2001.

Abstract

This study investigates entrepreneurial intentions (EI) among final-year students in four different high schools in Western Norway. We asked the same questions to two cohorts at an interval of about ten years (2001 and 2011/13). Two of the schools are located in the region of Sunnmøre, and two in Sogn. The communities in Sogn are dominated by one big aluminium company that has been downsizing the workforce during the period covered by our investigation, while the Sunnmøre communities are part of an advanced maritime cluster.

The results show that leadership ambitions is the most important, stable factor influencing EI in 2011/2013. Some factors that were significant in 2001 had lost their importance ten years later. An example of this is the desire for autonomy as a driving force in entrepreneurship. Some factors that were not significant in 2001 had become highly significant ten years later. An example of this is ambitions to create something new.

The regional differences increased between 2001 and 2011/2013. Access to social capital has lost its effect on EI in Sogn and the two career anchors desire for security and technical-functional competence have had a negative effect on EI in 2013, but had no significant effect twelve years earlier.

Keywords: entreprenørskap,entreprenørskapslyst,nyskaping,distrikt,ungdom,sosial kapital,karriereanker
Open access
6 Hvordan kombinere praktisk og teoretisk kunnskap
– og dermed skape hurtige innovasjoner?
Vitenskapelig publikasjon
(side 129-146)
av Ola Jon Mork, Irina Emily Hansen og Lars Andre Giske
En nøkkelfaktor for å skape hurtige innovasjoner er industribedriftenes evner til å kombinere teoretisk og praktisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er gjerne tilgjengelig gjennom dokumenter og databaser, men hva med ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

En nøkkelfaktor for å skape hurtige innovasjoner er industribedriftenes evner til å kombinere teoretisk og praktisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er gjerne tilgjengelig gjennom dokumenter og databaser, men hva med den praktiske kunnskapen? Hvor finnes den? Hvordan får vi tilgang til den? Hvordan bygger en den praktiske kunnskapen sammen med den teoretiske kunnskapen? For å se nærmere på dette henter vi inspirasjon fra den japanske kunnskapsmodellen i studien av to regionale innovasjonsprosjekter; det ene er høyteknologiske robotløsninger for lakseslakterier, og det andre er produksjonssimulering av robotsveising. Studien gir oss innsikt i hvordan en kan lykkes med de krevende kunnskapsprosessene, bygge de konstruktive læringsarenaene og skape en sterk kunnskapsplattform for hurtige innovasjoner i små og mellomstore industribedrifter. Vi finner at den japanske kunnskapsmodellen støtter sentrale elementer i kunnskaps- og innovasjonsledelse. Eksempel på dette er fysisk prototype som skaper identitet og eierfølelse, bygger oppunder visjoner og legger til rette for at bedriftens organisasjon kan industrialisere produkter og prosesser. Det pekes på temaer for videre forskning.

Abstract

A key enabler for rapid innovation is the ability of an industrial enterprise to manage and combine theoretical and practical knowledge. Theoretical knowledge is normally accessible through documents and computer systems, but this is not the same for practical knowledge. It is less clear where this is located, how it can be accessed, and how it can be combined with theoretical knowledge. This scientific study is grounded on the Japanese knowledge management model and concerns two regional innovation projects: (1) a high-tech robot solution for salmon slaughter factories, and (2) simulation of a robot for welding processes. The results of this study provide insights into how to manage demanding knowledge processes, as well as how to design creative learning contexts and create a knowledge platform for high speed innovations in Small and Medium Sized Enterprises (SMEs). The Japanese knowledge model supports central elements of knowledge and innovation management. Examples are physical prototypes that create identity and ownership, underpin the vision of the organization and optimize the industrialization of products and processes. We also address topics for further research.

Keywords: innovasjon,kunnskapsmodell,kunnskapsprosesser,læringsarena,SMB-bedrifter
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 147-173)
av Christoffer Wennersberg, Andreas Engeskar, Elena Panteleeva og Øyvind Helgesen
Balansert målstyring (BMS) ble introdusert i 1992. BMS har fire perspektiver: (1) økonomi, (2) kunder, (3) interne prosesser, (4) læring og vekst. Styringsverktøyet er etter hvert blitt videreutviklet ved at de fire perspektivene er knyttet ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Balansert målstyring (BMS) ble introdusert i 1992. BMS har fire perspektiver: (1) økonomi, (2) kunder, (3) interne prosesser, (4) læring og vekst. Styringsverktøyet er etter hvert blitt videreutviklet ved at de fire perspektivene er knyttet sammen til strategiske kart. Dessuten er målene knyttet sammen i årsaks-/virkningskjeder både innenfor perspektiver og mellom tilstøtende perspektiver. I tillegg til en beskrivelse av adopsjons- og diffusjonsprosessen er følgende problemstillinger drøftet: Er BMS en innovasjon? Er det forskjeller mellom næringer og foretak når det gjelder bruk av BMS? Kan funnene gi noe innsikt i utviklingen av innholdet i BMS over tid? En spørreundersøkelse ble gjennomført blant foretak i Møre og Romsdal. Spørreskjemaet ble besvart av 71 foretak (21 % av dem som ble kontaktet). BMS brukes av ca. 60 % av respondentene og hadde en gjennomsnittlig brukstid på ca. 8,6 år ved undersøkelsestidspunktet. Det er store variasjoner både blant foretak og mellom næringer. Den kumulative adopsjonskurven (diffusjonskurven) later til å være S-formet. Dette innebærer at adopsjonskurven er klokkeformet. Det synes å være slik at de som tar i bruk BMS nå, hører til den sene majoriteten av brukere, og at diffusjonsprosessen er i modenhetsfasen. Det later til at BMS-innholdet forandres over tid. Fra først av fokuseres det på de økonomiske indikatorene. Etter hvert legges det mer og mer vekt på de tre andre perspektivenes indikatorer. Adopsjonen ser altså ut til å være en vedvarende prosess. Artikkelen drøfter ledelsesmessige implikasjoner, kommer med framlegg for videre forskning og avsluttes med en konklusjon.

Nøkkelord: adoption,adoption curve,diffusion,diffusion curve,The Balanced Scorecard

Abstract

«The Balanced Scorecard» (BSC) was introduced in 1992. BSC uses four perspectives: (1) financial, (2) customer, (3) internal, and (4) learning and growth. The tool was further developed by linking the four perspectives together into strategy maps. Objectives are linked together in chains of cause-and-effect relationships both within and between adjacent perspectives. In addition to a description of the adoption and diffusion processes, we address the following research questions: Is BSC an innovation? Are there differences with respect to the use of BSC among industries and businesses? Can the findings give some insight regarding the content of the BSC used over time? A survey was carried out in Møre og Romsdal using a questionnaire that was completed by 71 businesses (21 % of the organizations contacted). About 60 % of the respondents used the BSC and had done so for an average of around 8.6 years. There is a high level of variation among the businesses as well as differences among industries. The cumulative adoption curve (the diffusion curve) seems to be S-shaped. Thus, the adoption curve is bell-shaped. It appears that the BSC adopters belong to the late majority and that the diffusion process is in the maturity stage. The content of the scorecard appears to change over time. At first, the focus is on financial measures, while over time, there is an increasing emphasis on measures regarding the other three perspectives. Thus, adoption of the BSC appears to be an ongoing process. The paper puts forward managerial implications, suggestions for further research as well as a conclusion.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 174-187)
av Britt Valderhaug Tyrholm, Marit Kvangarsnes og Randi Bergem
Hensikten med denne studien var å få kunnskap om kompetansebehov i sykepleie i Norge etter samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Denne kunnskapen er viktig for dem som har ansvar for ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Hensikten med denne studien var å få kunnskap om kompetansebehov i sykepleie i Norge etter samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Denne kunnskapen er viktig for dem som har ansvar for å planlegge kompetanse i helsesektoren. Studien har et hermeneutisk og fenomenologisk design. Våren 2013 ble det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med mellomledere i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Behovet for avanserte kliniske sykepleiere med breddekompetanse og klinisk handlingskompetanse ble særlig framhevet. Stillinger for avanserte kliniske sykepleiere er tiltak som bør bli vurdert når det diskuteres hvordan en best skal kunne gi gode og kostnadseffektive helsetjenester.

Nøkkelord: sykepleierkompetanse,avansert klinisk kompetanse,kommunehelsetjeneste,spesialisthelsetjeneste,teamarbeid

Abstract

The purpose of this study was to gain knowledge about the needs for competence in nursing in Norway after the introduction of the Coordination Reform in 2012. To gain knowledge in this field is important for those with responsibility for planning and implementing competence in the health services system. The study has a hermeneutical and phenomenological design. During spring 2013, three focus group interviews were conducted with nurses holding midlevel manager positions in the primary health services and the specialist health services on a local government level. The need for nurses with advanced clinical skills and competencies was especially highlighted. A formalized advanced clinical nurse position should be included among the measures to be considered when discussing how to deliver quality in future health services in a cost-effective way.
Open access
9 Samhandlande praksis som innovasjon
Erfaringar med øyeblikkelig hjelpdøgnopphald i kommunar i rurale strok
Vitenskapelig publikasjon
(side 188-209)
av Marit Kvangarsnes, Torstein Hole, Solfrid Teigen og Berit Kvalsvik Teige
Fragmenterte helsetenester er framstilte som ei utfordring i helsesektoren, og samhandlande praksis blir sett på som eit verkemiddel for å bøte på dette. Frå 2016 skal alle kommunar ha øyeblikkeleg hjelp ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Fragmenterte helsetenester er framstilte som ei utfordring i helsesektoren, og samhandlande praksis blir sett på som eit verkemiddel for å bøte på dette. Frå 2016 skal alle kommunar ha øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald. Omfattande behandlingsoppgåver blir med dette overførte frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta. Dette stiller særlege krav til samhandling mellom profesjonar og ulike forvaltningsnivå.

Hensikta med denne studien var å undersøke korleis kommunar i rurale strok har erfart samhandlande praksis om øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald i eit innovasjonsperspektiv. Teori om samhandlande praksis og innovasjon vart brukt som rammeverk for studien. Det vart gjennomført fokusgruppeintervju i seks kommunar på Sunnmøre frå november 2013 til mars 2014 med helsepersonell som har ansvar for øyeblikkeleg hjelp-døgntilbod. Helsepersonellet gav uttrykk for at det nye tilbodet hadde gitt ein etterlengta fleksibilitet i behandlinga og ei styrking av helsetenestene i kommunane. Tre hovudtema vart analyserte fram: 1) tverrprofesjonelt samarbeid på organisasjonsnivå, 2) arbeidskultur og teamarbeid og 3) styrka pasientperspektiv. Interkommunalt samarbeid på leiarnivå kan forståast som eit innovativt grep på systemnivå med dét til følgje at kvar kommune har greidd å gje dette tilbodet i eigen kommune. Samhandling og tillit mellom lege og sjukepleiar, involvering av alle nivå i organisasjonen og god dialog med spesialisthelsetenesta synest å vere viktig for kvaliteten i øyeblikkeleg hjelp-døgntilboda i kommunane. Det verkar som om det nye tilbodet gjev gode vilkår for pasientmedverknad og heilskaplege pasientforløp, og slik kan ivareta viktige intensjonar i samhandlingsreforma. For å utvikle tilbodet på ein god måte, kan det vere ein idé å etablere primærhelseteam for å ivareta denne tenesta.

Nøkkelord: øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald,samhandlingsreformen,innovasjon,teamarbeid,tverrprofesjonelt samarbeid

Abstract

Fragmented health services pose a challenge in the health sector, and collaborative practice is considered a means to resolve this. By 2016, every municipality in Norway must establish emergency hospitalisation in the municipality or in collaboration with other municipalities. Diverse and extensive treatments will be transferred from specialist health care to municipal-based health care, placing high demands on the ability to collaborate between professions and between different levels of patient care. The aim of this study was to examine how rural municipalities experienced emergency hospitalisation, from an innovation perspective. Theories on collaborative practice and innovation were used as a framework. Focus group interviews in six municipalities in Sunnmøre, Western Norway, were conducted between November 2013 and March 2014. Interviewes were conducted with health service workers with responsibilities for emergency hospitalisation services. The interviews showed that emergency hospitalisation had created a long-awaited flexibility with respect to treatment options, and a strengthening of health services on a municipal level. The analysis brought forth three themes: 1) Cross professional collaboration on an organizational level, 2) Work culture and teamwork, 3) A more distinct patient perspective. Cross municipal cooperation on a managerial level is an innovative move on system level leading up to the establishment of emergency hospitalisation in all six municipalities. Collaboration and trust between doctor and nurse, the involvement of all organizational levels and a good dialogue with the specialist health service all contributed to the quality of emergency hospitalisation services in the municipalities. Establishing emergency hospitalisation services created new and better frames for patient participation and for the overall clinical pathways. In this way, emergency hospitalisation addressed the intentions underpinning the collaborative reform. To develop this service further, establishing primary health teams responsible for emergency hospitalisation could be a good solution.
Open access
10 Helsefremming over kaffekoppen
Om innovasjon, institusjonelle logikker og mellomrom. En casestudie
Vitenskapelig publikasjon
(side 210-232)
av Dag Magne Berge og Else Jørgensen
Artikkelen tar for seg et nytt helsefremmende tiltak innen eldreomsorgen i en norsk kommune. Tiltaket er et samarbeid mellom en høgskole, en kommunal enhet og frivillige. Vi forklarer hvorfor det ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen tar for seg et nytt helsefremmende tiltak innen eldreomsorgen i en norsk kommune. Tiltaket er et samarbeid mellom en høgskole, en kommunal enhet og frivillige. Vi forklarer hvorfor det nye tiltaket ikke er blitt institusjonalisert som en innovasjon. Den logikken som legitimerer tiltaket, har stått for svakt i forhold til andre institusjonelle logikker til at noen parter har villet ta på seg ansvaret for tiltaket på mer varig basis.

Abstract

This article is about a new health promotion project in a Norwegian municipality. The project is a collaboration between a local authority unit, a university college and volunteers. We explain why the project has not been institutionalised as an innovation. The logic that legitimates this kind of health promotion is too weak compared with others among the collaborative partners, so that none of the partners has been willing or able to take the responsibility for the project on a more permanent basis.

Keywords: innovasjon,offentlig sektor,institusjonelle logikker,helsefremmende arbeid
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 234-250)
av Anett Skorpen Tarberg, Marit Kvangarsnes og Torstein Hole
Talet på eldre over 67 år vil doblast fram mot 2050, og behovet for palliativ omsorg vil auke tilsvarande. Helsepolitiske dokument peikar på behovet for å styrke kommunehelsetenesta si rolle i palliativ ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMANDRAG

Talet på eldre over 67 år vil doblast fram mot 2050, og behovet for palliativ omsorg vil auke tilsvarande. Helsepolitiske dokument peikar på behovet for å styrke kommunehelsetenesta si rolle i palliativ omsorg. Hensikta med denne studien var å utvikle kunnskap om korleis helsepersonell i kommunehelsetenesta har erfart palliative pasientforløp, og kva som bør ligge til grunn for gode forløp. Studien har eit kvalitativt design. Det vart utført fokusgruppeintervju i seks kommunar på Sunnmøre. Gruppene hadde frå tre til seks deltakarar og var tverrfagleg samansett. Intervjua vart gjennomførte i perioden november 2013 til mars 2014. Det vart brukt ei hermeneutisk tilnærming i analysen av materialet. Studien viste at kommunane hadde forskjellige erfaringar med palliative pasientforløp. Kommunane hadde ulike tilnærmingar til kvar pasienten kunne få best omsorg siste levetida. Helsepersonellet i alle kommunane var likevel nøgde med tilbodet i eigen kommune. Det vart fortalt om vanskelege overgangar mellom kommune- og spesialisthelsetenesta. God dialog med spesialisthelsetenesta vart sett på som viktig, og kreftavdelinga og dei palliative teama vart framheva positivt. Heilskaplege pasientforløp vart også vurdert som vesentleg. Kompetanse, ressursar og tverrfagleg samarbeid vart vektlagt. Funn i studien kan tyde på at dialogen mellom spesialist- og kommunehelsetenesta bør styrkast, særleg i overgangane. Det kan sjå ut til at dei standardiserte pasientforløpa høver betre for spesialisthelsetenesta, og at kommunane har behov for heilskaplege lokalt tilpassa forløp. Kommunane formidla behov for å knyte til seg helsepersonell med styrka generell breiddekompetanse.

Nøkkelord: palliative pasientforløp,kommunehelsetenesta,samhandlingsreformen

Abstract

By 2050 the number of people aged 67 or more will have doubled. For this reason, the need for palliative care will also increase. Various political documents point towards the need to increase the role of the primary health sector. The purpose of this study was to investigate how health personnel working in the municipalities experienced palliative patient pathways, and which factors were important in creating successful pathways. Qualitative methods were used. Focus group interviews were conducted in six municipalities in Sunnmøre, Norway. The groups had from three to six members, and were multidisciplinary. The interviews were conducted between November 2013 and March 2014. A hermeneutic approach to the analysis was taken. The study showed that the municipalities had different experiences with palliative patient pathways. The groups had differing approaches to end-of-life care, in terms of where it should be given. All of the participants were satisfied with the care given in their own municipality. Patient transfer from hospital care to the municipalities was reported to be difficult. Communication between health personnel in hospitals and municipalities was seen as important. Holistic clinical pathways were considered to be essential. Competence, resources and interdisciplinary collaboration were considered important in this respect. The findings of this study suggest that the communication between secondary and primary health care providers should be strengthened, particularly with respect to patient transfers between the two sectors. Standardized patient pathways may be better suited for specialist health care, while the municipalities may need more holistic and locally adapted pathways. The municipalities expressed a need to recruit health personnel with broad general competence.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 250-263)
av Berit Misund Dahl
Helsetjenestepolitikken vektlegger innovativ tenkning for å møte utfordringene i helsetjenesten. Denne artikkelen vil belyse helsesøstertjenesten i et innovasjonsperspektiv. Helsesøstrene arbeider i spenningsfeltet mellom kunnskapsbaserte praksiser, standardisering og forventninger om brukermedvirkning ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Helsetjenestepolitikken vektlegger innovativ tenkning for å møte utfordringene i helsetjenesten. Denne artikkelen vil belyse helsesøstertjenesten i et innovasjonsperspektiv. Helsesøstrene arbeider i spenningsfeltet mellom kunnskapsbaserte praksiser, standardisering og forventninger om brukermedvirkning. Helsesøstrene har først og fremst barn, unge og foresatte som målgruppe, og de arbeider i hovedsak med den friske befolkningen. Brukerne kan imidlertid være i sårbare situasjoner, og de kan være avhengige av hjelp. Hensikten med studien var å belyse hvordan helsesøstre uttrykker profesjonell identitet. Med profesjonell identitet forstår jeg profesjonens verdi- og kunnskapsgrunnlag. Denne kunnskapen vil være viktig for å avdekke hindringer for innovasjon i helsesøstertjenesten. Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført en fenomenologisk hermeneutisk analyse av individuelle intervju med 23 helsesøstre. Funnene er fremstilt i to tema. Første tema omhandler etiske utfordringer: om å føle ansvar, være engasjert, kjenne seg trygg og kjenne seg utilstrekkelig. Andre tema synliggjør en spesialist–generalist-kunnskap og handler om å være en generalist, å aktivere og stimulere og å arbeide med individuelle problem. Helsesøstrene erfarte etiske konflikter i arbeidet. De kunne bruke mye tid på enkeltbrukere med problemer, i utakt med sentrale føringer som vektlegger primærforebyggende strategier. Å utvikle gode systemer for henvisning av brukere med etablerte problemer til mer spesialiserte tjenester, kan frigjøre tid til helsefremmende og primærforebyggende arbeid. Etisk refleksjon over prioriteringer i praksis kan bidra til innovasjon i tjenesten med en styrket praksis mot helsefremmende og primærforebyggende arbeid.

Nøkkelord: etikk,helsesøstertjeneste,profesjonell identitet,innovasjon,kunnskap

Abstract

Health policy emphasizes innovative thinking to meet the challenges in the health service. This article will focus on public health nursing in an innovation perspective. Public health nurses work in the area of tension between evidence-based practices, standardization and expectations regarding user participation. Public health nurses have primarily children, young people and guardians as target group, and they work mainly with the healthy population. However, the service users may be in vulnerable situations and can be dependent on help. The purpose of the study was to illuminate how public health nurses express professional identity. With professional identity I understand the profession’s value and knowledge base. This knowledge will be important to identify barriers for innovation in public health nursing. The study has a qualitative design. A phenomenological hermeneutic analysis of individual interviews with 23 public health nurses was carried out. The findings are described in two themes. The first theme deals with ethical challenges and is about feeling responsibility, being engaged, feeling safe and feeling inadequate. The second theme indicates a specialist-generalist knowledge: being a generalist, being one who empowers and being occupied with individual problems. The public health nurses experienced ethical conflicts in their work. Relatively much time could be spent on individual service users with problems, out of time with governmental recommendations, which emphasize primary prevention strategies. Developing appropriate systems for referring service users with established problems to more specialized services can free up time for health promotion and primary prevention work. Ethical reflection on priorities in practice can contribute to innovation in the service with a strengthened practice, towards health promotion and primary prevention work.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 264-281)
av Irene Aasen Andersen og John Roger Andersen
Internasjonale studiar tydar på at sjukepleiarar sine arbeidsforhold verkar inn på pasientane sin helsestatus. I denne studien har vi utvikla ein metode for å kartlegge karakteristika ved arbeidsmiljøet, som er ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Internasjonale studiar tydar på at sjukepleiarar sine arbeidsforhold verkar inn på pasientane sin helsestatus. I denne studien har vi utvikla ein metode for å kartlegge karakteristika ved arbeidsmiljøet, som er assosiert med kvalitet på sjukepleietenester. Metoden kan nyttast som utgangspunkt for å forbetre kvalitet ved norske medisinske sengepostar. Denne tverrsnittstudien vart utført på fire medisinske sengepostar og inkluderte 58 sjukepleiarar. Karakteristika ved arbeidsmiljøet vart målt med Ward Organisational Feature Scales (WOFS) og kvalitet på sjukepleietenester med eit skjema som måler kva grad sjukepleiarane meiner at pasientane får oppfylt sine grunnleggande behov mens dei er innlagt. Analysen resulterte i ein modell der WOFS forklarer 38,3 % av variasjonen i kvalitet på sjukepleietenester, p < 0,05. Analysen syner vidare at ei rekke ulike aspekt ved samansetning og organisering av personellressursane saman med opplevd kvalitet på kommunikasjon og samarbeid i pleiegruppa, har ein særleg sterk assosiasjon med kvalitet på sjukepleietenester. Forventningar ein hadde til jobben på førehand, viste også ein betydeleg assosiasjon med kvalitet på sjukepleietenester. Legesamarbeid viste også assosiasjonar med kvalitet på sjukepleietenester, men her var samanhengane noko svakare. Av andre WOFS-spørsmål viste særleg «Innreiing og utstyr for pårørande sine behov» ein samanheng med kvalitet på sjukepleietenester. Pleiepersonellet drøfta funna og var einig om at desse områda var viktige fokus for vidare forbetringsarbeid.

Nøkkelord: kvalitet,sjukepleietenester,sjukehus,forbetringsarbeid

Abstract

International studies suggest that the working conditions for nurses influence the patients’ health status. In the present study we have developed a method that identifies characteristics of the work environment which are associated with the quality of nursing services. The method can be used as a starting point to improve the quality of nursing services in Norwegian medical wards. This cross-sectional study was conducted in four medical wards and included 58 nurses. Characteristics of the working environment were measured by the Ward Organisational Feature Scales (WOFS), and the quality of nursing services with a questionnaire measuring to what extent the nurses think that patients’ basic needs are fulfilled while hospitalized. The analysis resulted in a model where WOFS explains 38.3% of the variation in the quality of nursing services, p<0.05. The analysis shows that a number of different aspects of the personnel composition and organization, together with the perceived quality of communication and cooperation within the nursing group, have a particular strong association with the quality of the nursing services provided. Work expectations before starting the job, also have a significant association with the quality of nursing services. The doctor-nurse collaboration also showed associations with the quality of nursing services, but here the associations were somewhat weaker. Of the other WOFS items, in particular ward facilities for the patients’ next of kin showed an association with the quality of nursing services. As a result of the study, the staff agreed upon which areas they wanted to improve and made proposals for implementation strategies.
Innovasjon og entreprenørskap er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling. Kapitlene i denne boken har et regionalt perspektiv, men også nasjonal og internasjonal relevans. 

Første del består av seks kapitler om innovasjon i næringslivet. Ett av kapitlene benytter teoretiske modeller for å evaluere FoUs effekt på samfunnet. Et annet ser på samspillet mellom industri, styresmakter og akademia (Trippel heliks-metaforen) og veien fra metafor til matematisk modell. To kapitler tar for seg entreprenørskap i rurale områder. Det ene ser på betydningen av distriktsbutikken som nærings- og utviklingsaktør i små lokalsamfunn. I det andre sammenlignes entreprenørskapslysten til avgangselever i videregående skoler i 2001 og 2011/13 i to kommuner på Sunnmøre og i Sogn. Det påfølgende kapitlet handler om produktinnovasjoner, læringsprosesser og hurtige innovasjoner. Bokens siste kapittel handler om adopsjons- og diffusjonsprosesser og hvordan «Balanced Scorecard» har spredd seg. 

Andre del består også av seks kapitler og tilfører ny kunnskap om innovasjon i helsetjenester i tilknytning til samhandlingsreformen. Kompetanse, samhandling om øyeblikkelig hjelp, palliative pasientforløp, helsefremmende perspektiv i helsesøsterarbeid, kafetilbud til eldre og kvalitetsarbeid er tema. Flere studier viser at kommuner har møtt samhandlingsreformen på en innovativ måte, men studiene avdekker også hindringer for positiv utvikling. 

Antologien er et resultat av Fjordkonferansen 2015 med 92 deltakere, de fleste fra akademiske miljø i «Fjordregionen».

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

 
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon