Med utgangspunkt i perspektiv på kommunene som mangefasettert organisasjon og teorier om sosial kapital belyser artikkelen kommuners arbeid som vertkommune og bosetter av flyktninger. Empiriske eksempler fra to kommuner tyder på at kumulativ sosial kapital kan være institusjonalisert, forankret i organisasjonsstrukturen, men også at den bygges nedenfra gjennom kommuneansatte. Artikkelen introduserer begrepet «bakkebyggere» om nye identiteter i kommunalt flyktningarbeid.
The article addresses municipalities’ work with asylum reception centers and hosting refugees, in the light of theories of social capital and municipalities being a multi-facetted organization. With empirical examples from two municipalities, the article suggests that social capital is institutionalized, anchored in the organizational structure, but also developed bottom-up by the personnel. The article introduces the term «street level-builders» to describe identities that emerge in the operative field.
Innvandringa til Vestlandet er sterkt prega av arbeidsinnvandring. Ved hjelp av registerdata gir dette kapitlet innsikt i korleis denne innvandringa påverkar busetnadsmønster og tilgang på arbeidskraft i landsdelen. Temaet blir drøfta ut frå det vi kallar ein utarmingsmodell og ein utjamningsmodell. Desse modellane blir vidare plasserte i eit sentrum–periferi-perspektiv. Analysane viser at arbeidsinnvandring kan medverke til å kompensere for og redusere periferiulemper.
Most immigrants to Vestlandet (the West Country of Norway) are labour immigrants. Analysing register data, this chapter provides insights into the ways in which labour immigration influence the pattern of settlement and the supply of labour to this part of the country. We analyse the data in relation to two centre-periphery models. In the first model, immigration adds to the already existing pattern of accumulation of highly skilled workers in central regions and lower skilled workers in the peripheral regions. In the second model, labour immigration compensates the existing pattern by supplying the peripheral regions with relatively more of the highly skilled workers, and the central regions with relatively more of the lower qualified workers. We find that the latter model is the better fit for Vestlandet.
Kapitlet tar utgangspunkt i en studie av ikke-vestlige innvandrerkvinner sin mediebruk i lys av samfunnsengasjement. Forfatterne utforsker sosial kapital, også den digitale, analysert gjennom to kvinners livsbiografier, med vekt på samfunnsengasjement og mediebruk. Analysen illustrerer ulike manifestasjoner av sosial kapital idet de engasjerer seg på ulike arenaer, der den ene representerer høy digital sosial kapital, mens den andre forholder seg til tradisjonelle medier.
This chapter draws from a project studying non-western immigrant women and their use of media related to social engagement. The authors explore social capital, including the digital, analysed through two women's life biographies, community involvement and media use. Engaged in different arenas they illustrate different manifestations of social capital, one of them shows a high degree of digital social capital, while the other deploys alternative media.
Fokuset for denne artikkelen er kva tilgangen til ei katolsk kyrkje og eit polsk-katolsk miljø har å seie for korleis polske, katolske migrantar på Sunnmøre finn seg til rette i det norske samfunnet. Vi ser nærare på tre sider ved dette: I kva grad er deltaking i kyrkja og kyrkjelyden til hjelp for migrantane i deira arbeids- og kvardagsliv i Noreg? I kva grad påverkar Den katolske kyrkja korleis migrantane finn seg til rette sosialt i Noreg? På kva måte har det eksistensiell betydning å kunne gå regelmessig til gudsteneste og få tilgang til andre kyrkjelege tenester? Artikkelen bygger på ei spørjeundersøking blant polske kyrkjegjengarar knytt til Ålesund sokn som vart gjennomført i 2015, og på kvalitative data frå intervju og observasjon samla inn mellom 2014 og 2016. Analysane tar utgangspunkt i internasjonal forsking om religionen si rolle i migrasjonsprosessar (særleg Handlin, 1973, Hirschman, 2004 og Connor, 2014), og i omgrepet sosial kapital, slik det blir brukt av Robert Putnam (2000). I analysane nyttar vi deskriptiv statistikk, logistisk regresjon og teoretisk fortolkande tekstanalyse.
How important is access to a Catholic church and a Polish-Catholic community for Polish Catholic migrants in the Sunnmøre region with regard to their adaptation to Norwegian society? The article studies three aspects of this issue: To what extent is participation in the local parish a resource for migrants in their work and everyday life in Norway? To what extent does the Catholic church affect the social settlement of migrants? What is the existential significance of the opportunity to attend mass regularly and have access to other religious services? The article is based upon a survey among Polish parishioners in the Catholic parish of Ålesund conducted in 2015, and on qualitative data from interviews and observation collected between 2014 and 2016. International research on the role of religion in migration processes (in particular Handlin 1973, Hirschman 2004 and Connor 2014) and the concept ‘social capital’ as applied by Robert Putnam (2000) form the point of departure for the analysis. Methods applied in the analysis are descriptive statistics, logistic regression and theoretically informed interpretive textual analysis.
Kapitlet fokuserer på integreringsaktiviteter i regi av humanitære organisasjoner og drøfter hvordan organisasjonene arbeider som brobyggere på tvers. Humanitære organisasjoner utgjør et mulighetsrom for nyankomne innvandreres nettverksbygging lokalt og bidrar til at det akkumuleres sosial kapital. Arbeidet byr også på en rekke utfordringer internt i organisasjonene og ut mot lokalsamfunnet.
The chapter focuses upon different integration activities arranged by humanitarian organizations and discusses their networking activities across cultures. The chapter shows that the organizations represent possibilities for newly arrived migrants and contribute to their accumulation of social capital. It also shows that their bridging activities across cultures are challenged by internal and external factors.
Artikkelen refererer til ein komparativ studie av rettskrivingskulturen i dei to landa, med tre tilnærmingsmåtar: gjennomgang av relevante læreplanar i Noreg og på Island, kvalitative intervju med eit utval lærarar om kva vekt dei legg på rettskriving, dessutan ei kvantitativ registrering av feilfrekvens og feiltypar i seks skular i dei to landa, til saman 201 tekstar frå 10. klasse. Studien viser ein tendens mot at rettskriving er prioritert i langt større grad på Island enn i Noreg. Den islandske læreplanen har ei langt sterkare vektlegging av rettskriving enn den norske. I tillegg bruker dei islandske lærarane som er intervjua mykje meir tid på rettskriving i undervisninga enn dei norske lærarane. Feilregistreringa viser også at dei norske elevane har langt fleire feil enn dei islandske elevane.
This article refers to a comparative study on the emphasis on spelling in schools in Iceland and Norway. The material is national curriculum in the two countries, qualitative interviews with selected teachers about their priorities concerning misspelling, and a registration of mistakes in 201 pupils’ texts. The study concludes that ortography as a priority in school has a much stronger standing in Iceland than in Norway. Norwegian pupils in the study also make significantly more mistakes than their Icelandic neighbours.
Vi diskuterer nokre grunnleggande tilnærmingar til eit datasett om normavvik («rettskrivingsfeil») i studenttekstar. Vi innfører modellar for å analysere tekstane, og vi ser på kva for type spørsmål datasettet kan svare på og kva det ikkje kan svare på. Då er det viktig å klargjere føresetnadane. Vi diskuterer òg forskjellen mellom å analysere eit datasett med tanke på å «bevise» samanhengar statistisk, og det å bruke datasettet for å fremje hypotesar. Statistiske metodar kan brukast i begge tilfella. Analysane her kan sjåast på som ei vurdering av kvaliteten i datasettet for ytterlegare analysar.
We have a dataset about misspellings in Norwegian texts written by students. We introduce statistical models to analyze the dataset, and we discuss what questions can possibly be answered by the dataset. Moreover, we clearly point out the assumptions necessary for drawing conclusions. We also discuss different approaches to a dataset, like exploratory and confirmatory approaches. The analysis in this paper can be viewed as an evaluation of the quality of the data for further analysis.
Inspirert av Foucault sin vekt på språklige konstruksjoner som meningsskapende utforsker det vitenskapelige essayet hvordan velferdsteknologi italesettes i helsepolitiske styringsdokumenter. Med utgangspunkt i en utbredt holdning som hevder at velferdsteknologi ikke handler om teknologi, men om mennesker, drøftes det hvordan politiske dokumenter gir bestemte meninger til begrepet velferdsteknologi og hvilke effekter slike teknologireduserende meningskonstruksjoner har for helsesektoren.
Inspired by Foucault, we explore meaning created by the health authorities' policy documents on welfare technology. We explore the meaning construction of a «technology-reducing» claim stating that «welfare technology is not about technology, but about human beings». The scientific essay illustrates how this and similar claims have gained widespread acceptance and discusses some of the effects this type of policy statements has for the users of welfare technology.
Artikkelen presenterer ei utdanningshistorisk analyse av allmennlærarutdanninga frå den vart høgskuleutdanning med lærarutdanningslova i 1973 og fram til i dag. Dei sju reformene av lærarutdanninga vert analysert ut frå ei tredelt periodisering med utgangspunkt i legitimeringa av dei ulike reformene. Eit overordna funn er at planverket for lærarutdanninga i 1970-åra var prega av immaterielle verdiar knytt til samvær, likskap og demokrati. Dagens planverk for grunnskulelærarutdanninga er på si side legitimert i immateriell kapital – lærarutdanninga skal på meir instrumentalistisk vis bidra til å forme studentar, og i neste omgang elevar, som kan skape ein konkurransedyktig økonomi.
This article presents a historical analysis of Norwegian general teacher education, from its reorganization as a university-level programme (the 1973 Teacher Education Act) up to the present. It analyses the seven reforms of teacher education in this period as constituting three separate eras, characterized by different ways of legitimising reforms. A main finding is that while teacher education in the 1970s tended to focus on non-material values, such as togetherness, equality and democracy, present government guidelines for the Differentiated Teacher Education (2017) focus on non-material capital. Teacher education is supposed to contribute in a more instrumentalist fashion to the moulding of teachers, and thus pupils, who can contribute to a more competitive economy.
Føremålet med studien er å få fram kva refleksjonar undervisarar gjer seg kring eigen undervisningspraksis. Empirien byggjer på tekstanalyse av refleksjonsnotat frå 43 undervisarar som har delteke på vidareutdanning i høgskulepedagogikk ved to ulike høgskular. Hovudfunna våre tyder på at undervisarane ser verdien av å aktivere studentane sine førkunnskapar, leggje til rette for læring i autentiske kontekstar og læring som deltaking. Samstundes vert dette opplevd som utfordrande å få til praksis. Studentane sine produktive læringsprosessar ser ut til å koma meir i bakgrunnen, medan undervisarane framhevar eiga rolle som formidlar av fagkunnskapar og undervisning som førelesing.
The purpose of this study is to bring to light the reflections academics make around their own teaching practice. The empirical evidence is based on textual analysis of reflective texts from 43 academics, participating in in-service education in college teaching and pedagogy at two different university colleges. Our main findings suggest that the academics recognize the value of activating students’ prior knowledge, facilitating learning in authentic contexts and learning as participation. Meanwhile, these aspects are experienced as challenging to achieve in practice. It looks as if students’ productive learning tends to move into the background, while the academics emphasise their own role as disseminators of professional knowledge and teaching as lecturing.
Translasjonsstudier har ofte undersøkt det immaterielle eller symbolske, og det materielle eller praktiske aspektet ved oversettelse i isolasjon fra hverandre. Vår hensikt er å bygge bro mellom de to tilnærmingene til translasjonsprosessen ved å utforske hvilken rolle oversettelse spiller i innskrivingen av et organiseringskonsept i en lokal kontekst. Vi argumenterer med Røvik og Jiayuan Li (2016) at innskrivingen etablerer «tolkningsbaner» eller «tolkningsspor» som forbinder den immaterielle og den materielle dimensjonen ved en organiseringsidé. Vi anvender denne antakelsen i en komparativ casestudie av hvordan 8–13-skolen som organiseringsidé forstås i «prototypen» Fyrstikkalleen skole i Gamle Oslo og i Stangenes 8–13 skole som startet opp året etter i Harstad. Analysen viser at meningen med 8–13-skolen tidlig ble substansielt endret på et overordet strategisk nivå i Stangenes, noe som i sin tur influerte på hvordan dette konseptet ble bakt inn i den tekniske kjernen i den lokale ungdomsskolen i Stangenes. Vi kaster lys på opprinnelsen til 8–13-skolen som organiseringsidé, hvordan den mottas i de to skolene og konsekvensene av radikal translasjon.
Translation studies have often examined the immaterial-symbolic and the practical materialized dimensions of translation in isolation. We aim at developing an integrative understanding of translation processes by theorizing the role of translation as acts of inscribing a concept into a local context. We argue with Røvik and Jiayuan Li (2016) that inscribing establishes trajectories, which connects the symbolic and material dimensions. We apply this theory in a comparative case-study of the interpretation of the idea of the 8–13 school in the «prototype» Fyrstikkalleen skole in Gamle Oslo and in Stangenes 8–13-skole in Harstad. Our analysis shows that the meaning of the 8–13 school was severely transformed at a strategic level in Stangenes, which, in turn, influenced how this concept was incorporated into the technical core of the local school. We highlight the genesis of the 8–13 school, the reception of the idea in two schools and consequences of radical translation.
Denne teksten handlar om korleis nokre kunnskapsomgrep kan vidareutvikle hypotesane om at iverksetting av reformer kan forståast som translasjon. Ein påstand er at translasjonskompetanse kan utviklast gjennom kunnskapens ontologiske nivå. Teksten spør om Røviks påstand om at eigne og andres erfaringar må liggje til grunn for omsetjing (2014), kan vidareutviklast gjennom inndelinga i uttrykt, praktisk og underforstått kunnskap. Dersom desse kunnskapsformene vert drøfta i lys av fleire organisatoriske nivå, vil vi kunne få eit djupare og rikare bilete av kva vilkår og mogelege handlingsvegar skuleleiarar og lærarar har, når reformer møter skulekvardagen.
How might some concepts of knowledge be applied when new hypotheses on policy reforms are developed? It is assumed in this text that translational competence at school level could be developed if our concepts on school leadership to a certain degree encompass an understanding of knowledge on different ontological levels. Røvik (2014) states that organisational translation is built on both one’s own but also other’s experiences. The text asks if this assumption could be further developed through the concepts tacit, explicit, and practical knowledge. As these knowledge ideas are discussed in view of several organisational levels, a rich and developed conceptual framework for understanding policy reforms in everyday life at school level emerges.
Nyare forsking har vist at forflyttingane i fotballspelet skjer raskare enn før, men kunnskap om forflyttingane i norsk toppfotball eksisterer i liten grad. Studien har undersøkt forflyttingane til profesjonelle fotballspelarar under kamp gjennom heile 2015-sesongen. Resultata viste at kantspelarane og backane tilbakela flest meter og gjennomførte flest høgintensive løp og sprintar medan midtstopparane og sentral midtbane gjennomførte færrast. Då spesifikke fysiske krav skil dei ulike spelposisjonane, bør kunnskapen nyttast for å utvikle framtidige fotballspelarar.
Resent research has documented increased physical demands among professional football players, but little is known from Norwegian professionals. The aim of the study was therefore to investigate the physical match performance for the different playing positions in the OBOS-league. The results demonstrated that wide midfielder and full-backs cover a greater distance and numbers of high-intensity runs and sprints compared to central defenders and midfielders. The current findings provide valuable information in the development of future football players.
Den norske klippfiskindustrien er mangfoldig både med hensyn til fabrikkstørrelser og organisasjonstyper. Klyngen av klippfiskprodusenter og -eksportører på Nord-Vestlandet bidrar sterkt til samlet eksport, og hovedsete for disse bedriftene er i Ålesunds-regionen. Ålesund er også en av de viktigste byene i Norge når det gjelder eksport av fisk og fiskeprodukt generelt. Det er vel kjent fra litteraturen at geografisk konsentrasjon av bedrifter kan skape selvforsterkende økonomisk vekst. I et marked som blir stadig mer globalt, med sterk konkurranse fra produsenter og eksportører fra land som Island, Canada, Russland, Portugal og Kina, vil det være viktig å opprettholde og styrke denne næringsklyngen. For å kunne utøve den beste næringspolitikken når det gjelder å utvikle næringsklyngen videre, er det viktig å kjenne mekanismene (de eksterne effektene) som skaper innovasjon og verdiskaping. For å synliggjøre mulige positive eksterne effekter i den regionale klippfiskindustrien har vi samlet inn bedriftsspesifikke økonomiske og geografiske data over fire år (paneldata), og estimert produktfunksjoner som inkluderer både bedriftsinterne produksjonsfaktorer (arbeidskraft og kapital) og eksterne klyngevariabler. En viktig kilde til positive klyngeeffekter er knyttet til immateriell kapital i form av tette relasjonelle forbindelser mellom aktørene i klippfiskindustrien. Dette vil kunne fanges opp med en lokaliseringsvariabel som måler geografisk bedriftstetthet. Foreløpige resultat tyder på at det finnes en signifikant ekstern lokaliseringseffekt i den geografisk konsentrerte klippfiskindustrien i Ålesunds-regionen. Klippfiskbedriftene i denne regionen har større verdiskaping enn bedrifter utenfor regionen.
The structure of the Norwegian salted and dried cod industry is manifold, with differences both regarding plant size and type of organisation. The cluster of manufacturers and exporters of this industry in the North-Western region of Norway contributes considerably to total exports, and the main location for these firms is the Ålesund region. Ålesund is also the most important Norwegian town for exports of fish and fish products in general. It is well known from literature that geographical clustering of firms may induce self-reinforced growth effects. In an increasingly more competitive global environment, with stronger competition from producers and exporters in countries like e.g. Iceland, Canada, Russia, Portugal and China, it will be important to preserve and even strengthen such a cluster. In order to recommend adequate policy to support the development of this cluster one must recognize the mechanisms that create innovation and value added. To reveal possible localized external returns to scale in the regional salted and dried cod industry, a panel of firms is analysed by estimating a production function including both internal production factors and external economy variables. One important source of positive cluster-effects can be associated with immaterial capital related to connections between different actors within the industry. Preliminary results show that there is a significant localized external effect in this cluster, implying that geographical clustering in the central Ålesund region will induce more value added than otherwise.
Merkevarebygging fører til skapelse av oppfattet merkeverdi («brand equity») basert på intellektuell innsats. Oppfattet merkeverdi sees derfor på som intellektuell kapital (immateriell verdi) for merkevarebyggeren. Bygging av sterke merkevarer vektlegges derfor av mange organisasjoner ut fra den antakelse at økt oppfattet merkeverdi blant annet fører til økt betalingsvillighet blant kundene. Dette kapitlet tar for seg merkevaren Dybvik (klippfisk/bacalao). En markedsundersøkelse er gjennomført for å finne svar på følgende problemstillinger: Har merkevarebygging noen betydning for merkevaren Dybvik? Har merkevaredimensjonene merkeassosiasjoner, merkekjennskap, oppfattet kvalitet og merkelojalitet signifikante positive effekter på oppfattet merkeverdi for merkevaren Dybvik? Fem hypoteser underbygges og testes. Studien bygger på Aakers’ merkeverdimodell fra 1991. Utvalget består av 333 respondenter fra Sunnmøre (ti steder). Funnene støtter fire av de fem hypotesene, to indirekte. En signifikant positiv sammenheng finnes mellom oppfattet merkeverdi («brand equity») og kunders betalingsvillighet («price premium»), noe som innebærer at når oppfattet merkeverdi øker, øker også kunders betalingsvillighet (økt pris). Merkelojalitet er den viktigste driveren av oppfattet merkeverdi («brand equity»). Kapitlet tar for seg implikasjoner for ledelsen og for videre forskning, begrensninger ved studien og avslutter med en konklusjon.
Brand building results in brand equity creation based on intellectual efforts. Thus brand equity is perceived as intellectual capital of the brand builder. Building strong brands has become a priority for many organizations, with the presumption that increased brand equity yields advantages such as customers’ increased willingness to pay a price premium. This paper addresses the brand Dybvik (salted and dried cod/bacalhau/«clip-fish»). A survey was conducted in order to answer the following research questions: Does brand building matter for the brand Dybvik? Do the brand equity dimensions brand associations, brand awareness, perceived quality and brand loyalty have significant positive effects on the brand equity for the brand Dybvik? Five hypotheses are underpinned and tested. The study builds on Aaker’s (1991) brand equity model. The sample comprises 333 respondents from Sunnmøre (ten locations). Four of the five hypotheses are supported, two partly (indirectly). A significant positive relationship is found between brand equity and price premium. Brand loyalty is the most influential driver of brand equity. The paper addresses managerial implications, limitations and implications for further research, and finally offers a conclusion.
Artikkelen viser hvordan målprogrammering kan brukes for å finne optimal forvaltning av skog når en ønsker å nå to mål som er i konflikt med hverandre. For å lage en bio-sosio-økonomisk modell av skogen må både biologiske, sosiale og økonomiske komponenter inkluderes. Her viser vi en slik modell som predikerer utviklinga i 35 år gitt en rekke restriksjoner som er definert av markedet, statlig politikk, tradisjonelle institusjoner og lokal kunnskap. Resultatet viser at de tradisjonelle institusjonene og den lokale kunnskapen er med på å sikre at skogen ikke ødelegges.
The paper explores the use of goal programming to find optimal forest management when two conflicting goals exist. To build the bio-economic model both biological and socio-economic components are included. The model was run under a period of 35 years under restrictions posed by market, state policies, traditional rules and knowledge. The results confirmed the importance of traditional rules and knowledge in avoiding resource depletion.
Aviser, magasin, radio, fjernsyn og Internett flyt i dag over av idrettsrelatert stoff i ulike innpakningar. Media er med på å forme vår oppfatning av kva idrett er, samtidig som det er ei sterk drivkraft bak dei endringsprosessane som føregår og har føregått i idretten. Dette er særleg synleg i fotballen, der symbiosen med media dei siste tiåra har utgjort ein markant økonomisk, kulturell og sosial kraft. I denne artikkelen er målet å kaste lys over korleis og kvifor symbiosen mellom fotball og media har utvikla seg i eit historisk perspektiv i perioden 1970–2005. Arbeidet vårt viser at fotball har gått frå å vere ein fritidsbasert aktivitet til å bli ei «vare», der den materielle kapitalen etter kvart har vorte meir sentral enn den immaterielle kapitalen. Fotball uttrykt i media forsterkar dette biletet.
Newspapers, magazines, radio, television, and the Internet is filled with sports related items in different forms. The media is first of all a major contributor to our understanding and comprehension of what sports is, but the media is also a considerable power behind the processes of change in recent years. This is particularly noticeable in football. The last decade the symbiosis between football and the media has been a substantial economic, cultural and social force. This article sheds light on how and why the symbiosis between football and the media has developed in a historical perspective between 1970 and 2005. It will be argued that football has gone from being a leisure activity to a product produced by the media, where economy triumphs social and cultural benefits. Football expressed in the media emphases this picture.
Føremålet med denne artikkelen er å finne verdien av bedrifters nettverksdeltaking ut over det reint opplagde og materielle, som er å tene meir pengar. Vi har kartlagt grunnar til å vere med i nettverk, og drøftar kva implikasjonar dette har for leiinga av nettverket. Vi byggjer på teori om sentrale funksjonar i velfungerande nettverk. Empirien er henta frå fem nettverk: tre maritime nettverk, eitt nettverk innan smarte energimarknader og eitt innan smart velferd. Data er samla inn gjennom intervju med ulike typar aktørar i nettverka. Resultata viser at det kan vere mange ulike grunnar til å vere med i nettverk. Men vi kan trekke ut nokre fellesnemnarar som legitimitetsbygging og mobilisering av sosial og kulturell kapital. Aktørane tillegg slike immaterielle verdiar stor vekt, men har også behov for at verdiane skal materialisere seg i form av økonomisk verdiskaping. Variasjonen i årsakene til medlemskap, og den finurlege balansen mellom immaterielle og materielle verdiar, gjer nettverksleiing til ei øving for personar med engasjement og fingerspisskjensle.
The purpose of this article is to find the value of the businesses’ network participation beyond the obvious, which is to make more money. We have mapped reasons to join networks, and discuss the implications for network management. We build on theory of functions in well-functioning networks. The data are collected from three maritime networks, one network within smart energy markets, and one within smart care, through interviews with central actors in the networks. The results show that there is a variety of reasons for joining networks. Anyhow, we find some common factors like legitimacy building and mobilization of social and cultural capital. Such immaterial values show to be important, but in the long run businesses also need to exchange these immaterial values into economic value creation. The variation of reasons for membership, and the delicate balance between immaterial and material values, are challenging dilemmas for network managing.
Datamaterialet er henta frå ei undersøking av 524 personar registrert på ei nettside administrert av organisasjonen Framtidsfylket i Sogn og Fjordane. Analysane viste at personar med høg eldsjelfaktor har større entreprenørlyst enn andre, og at menn har høgare eldsjelfaktor enn kvinner. Personar oppvaksne og busette i Sogn og Fjordane har monaleg lægre eldsjelfaktor enn andre. Respondentar med høg eldsjelfaktor legg betydeleg vekt på arbeid- og karriererelaterte attraksjonsfaktorar som gode karrieremulegheiter både for seg sjølv og for ektefelle/partnar, eit variert næringsliv og gode kommunikasjonar når dei skal velje framtidig bustad og arbeidsplass.
A QuestBack survey was conducted among 524 individuals registered on a web-site run by Framtidsfylket. Our analysis showed that entrepreneurial intentions and proactive personality (PAP) were positively correlated and that men outperformed women regarding PAP and that PAP increases with increasing age. People born, raised and, for the moment, living in Sogn og Fjordane have significantly lower PAP than other respondents. The analysis showed that individual with a proactive personality put considerable emphasis on career and business opportunities, both for themselves and for spouse/partner, when choosing future place of residing.