Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Hvordan forstå fordommer?
Om kontekstens betydning – i barnehage, skole og samfunn
Reidun Faye , Eva Mila Lindhardt , Bodil Ravneberg & Vibeke Solbue (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-32)
av Reidun Faye, Eva Mila Lindhardt & Bodil Ravneberg
SammendragEngelsk sammendrag

Psykologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagtradisjoner forstår begrepet fordom ulikt, noe som får betydning for hvilke handlinger som blir foreslått for å motarbeide fordommer. Vi argumenterer for at fordommer er et komplekst fenomen som står i kontinuerlig spenning mellom både individet og dets omgivelser. Ved å definere fordommer som kontekstuelle foreslår vi en utvidet forståelse av hva fordommer er, hva de gjør, og hva vi kan gjøre for å motvirke dem.

Psychological, social science and humanistic disciplines understand the concept of prejudice differently, which has an impact on the actions that are proposed to counteract prejudice. We argue that prejudice is a complex phenomenon that is in continuous tension between the individual and the environment. By defining prejudice as contextual, we extend existing definitions of what prejudice is, what they do and how we can prevent them.

Del 1 Konstruksjon
Åpen tilgang
(side 35-60)
av Fredrik Stenhjem Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Etter påstander om antisemittisme ved norske skoler oppnevnte Kunnskapsdepartementet i 2010 en arbeidsgruppe som skulle undersøke dette. Dette kapittelet argumenterer for at ideene som preger anbefalingene for skolen i arbeidsgruppens endelige rapport, er ideen om rasisme som et egenartet fenomen og ideen om rasisme som et verdispørsmål. Disse ideene legger opp til en antirasisme med vekt på verdiformidling; likevel kan de vanskeliggjøre undervisning om rasismens historiske kompleksitet.

After claims of increasing antisemitism in schools, the Norwegian government started an investigation into these claims in 2010. This chapter argues that the main ideas in the resulting rapports recommendations for teaching is the idea of racism as a singular phenomenon and the idea that schools should not be value-free in teaching about racism. These ideas imply an anti-racist education focussing primarily on values, while making teaching the complexity and historicity of racism harder.

Åpen tilgang
(side 61-80)
av Bjørnar Østerhus Dahle & Espen Helgesen
SammendragEngelsk sammendrag

Konspirasjonsforestillinger kjennetegnes ofte av mistillit til yrkesgrupper som lærere, forskere og journalister. Dette kapittelet tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse blant lærere, og gir en oversikt over konspirasjonsteorier som finnes i norske klasserom. Vi viser hvordan konspirasjonsforestillinger innebærer en reorientering av tillit fra etablerte ekspertregimer til individuell sanseerfaring, og utforsker hvordan konspirasjonsteorier kan være en ressurs i samfunnsfagundervisning.

Conspiracism is characterized by a general mistrust in professionals such as teachers, scientists, and journalists. Drawing on a survey among teachers, this chapter outlines the main characteristics of conspiracy theories that can be found in Norwegian classrooms. We show how conspiracism entails a reorientation of trust from established expert regimes to individual sensory perception, and we explore how conspiracy theories can be employed as resources in the social studies classroom.

Åpen tilgang
(side 81-101)
av Sissel Rosland
SammendragEngelsk sammendrag

Trass i betydelege endringar som følgje av fredsprosessen og langfredagsavtala i 1998 er det nordirske samfunnet framleis prega av sterke motsetningar. Dette kapittelet undersøker historiebruk og konstruksjonen av ulike historieforteljingar i landsmøtetaler frå partileiarane i Democratic Unionist Party og Sinn Fein frå 1998 til 2018, og drøftar kva rolle historieforteljingane spelar i høve til motsetningane i det nordirske samfunnet.

In spite of considerable changes following the peace process and the Good Friday Agreement in 1998, Northern Ireland is still marked by strong divisions. This chapter investigates the use of history, and the construction of historical narratives in annual conference speeches of the leaders of Democratic Unionist Party and Sinn Fein from 1998 till 2018, and discusses the role of the narratives regarding division in Northern Irish society.

Del 2 Manifestasjon
Åpen tilgang
(side 105-130)
av Mette Bøe Lyngstad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer og diskuterer mennesker med rusavhengighet og pårørendes forståelse av, og erfaringer med, fordommer. Informantene har lang erfaring med tilknytning til rusmiljøet. De opplever jevnlig ulike former for fordommer og har gjentatte ganger opplevd å bli kategorisert, stigmatisert og kritisert, noe som resulterer i skam, isolasjon og ensomhet. I møte med helsepersonell og andre institusjoner savner de å bli sett, hørt og behandlet med verdighet. Artikkelen presenterer hvilke fordommer de møter, hvordan de møter dem, og hvordan de mener en kan redusere dem. I analysen og drøftingen er de ulike stemmene sammenstilt og sett i lys av aktuell teori.

The article presents and discusses people with addictions and their relatives’ understanding of and experiences with prejudice. The informants have long experience of connection to the intoxicating environment. They regularly experience different forms of prejudice and have experience of being categorized, stigmatized and criticized, resulting in shame, isolation and loneliness. In meeting with health professionals and other institutions, they miss being seen, heard and treated with dignity. The article presents what prejudices they face, how they meet them and how they think one can reduce them. In the analysis and discussion the different voices are put together, and seen in the light of current theory.

Åpen tilgang
(side 131-147)
av Bodil Ravneberg
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet handler om funkisbevegelsens kamp for å endre etablerte myter, forestillinger og fordommer mot «funkiser». Bruddet i identitetspolitikken drøftes i lys av et nytt kunnskapsgrunnlag om samfunnet som funksjonshemmende. Mennesket er ikke funksjonshemmet i seg selv, det er barrierene i samfunnet som skaper utfordringer og som funksjonshemmer. Kapitlet viser hvordan funkisbegrepet fungerer som en ny selvidentifikasjon og løfter frem «funkofobi»-begrepet som et motmaktsbegrep.

The chapter discusses the fight of the Disability Movement to change established myths, conceptions, and prejudices. The break in the identity politics is discussed in the light of a new knowledge platform about how society discriminates. People are not disabled in themselves; it is barriers in society that create challenges and disable people. The chapter shows how the concept of “funkis” demarks a new self-identification and presents “funkofobi” as a new powerful concept.

Åpen tilgang
(side 148-176)
av Hilde Hjertager Lund
SammendragEngelsk sammendrag

I kapittelet undersøkes pedagogiske lederes konstruksjoner av kulturelt mangfold, og hvordan dette manifesterer seg som pedagogiske praksiser i barnehagen. Funn fra undersøkelsen viser tre ulike måter å konstruere kulturelt mangfold på, kategorisert som likhet, ulikhet og anerkjennelse, og bygger på feltforskning i fire barnehager. Kategoriene danner videre grunnlag for tre typer fellesskap: likhetsfellesskap, ulikhetsfellesskap og mangfoldsfellesskap.

This chapter examines pedagogical kindergarten leaders’ understanding of cultural diversity and its manifests as pedagogical practices in kindergarten. The study’s finding shows three different constructions of cultural diversity categorized as sameness, difference, and acknowledgment, and builds on field research in four kindergartens. The categories form the basis for three types of communities: sameness, difference, and diversity community.

Del 3 Handling
Åpen tilgang
(side 179-199)
av Reidun Faye
SammendragEngelsk sammendrag

Rasisme oppleves som et ubehagelig tema å snakke om. I kapittelet pekes det på pedagogiske fordeler ved å gi rom for ubehag i møte med rasisme. Ved å gi minoritets- og majoritetsstudenter like mye rom for å dele oppfatninger av rasisme, også de som er ubehagelige, kan man gi økt forståelse for rasisme og gode verktøy for å håndtere situasjoner knyttet til rasisme. Det tas utgangspunkt i erfaringer fra undervisning ved en norsk lærerutdanning, der virtual reality ble anvendt som didaktisk metode.

Racism is a sensitive topic, which can be uncomfortable to talk about. This chapter argues that actively addressing discomfort can be positive for learning about racism. By giving both minority- and majority students chance to address their discomfort when facing racism can create educative dialogue about racism. The chapter is informed by experiences from a course for teacher students in a Norwegian University. Virtual reality was used as a didactical method in the teaching.

Åpen tilgang
(side 200-221)
av Yvonne Bakken & Eva Mila Lindhardt
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet undersøker om en bevisstgjøringsstrategi med fem refleksjonstrinn kan bidra til at ansatte i barnehager kan øke bevisstheten om forholdet mellom egen oppvekst og profesjonell praksis. Tema er kjønn og likestilling, og det fokuseres på ansattes utsagn om egne erfaringer, samt erfaringer med bevisstgjøringsstrategien. Studien er utført i to barnehager, og funnene indikerer at metoden kan fremme bevissthet om kjønn og bidra til å redusere gapet mellom det private og det profesjonelle.

The chapter examines whether an awareness-raising strategy with five reflection steps can contribute to employees in kindergartens being able to increase awareness of the relationship between their own upbringing and professional practice. The theme is gender and equality, and the chapter focuses on employees’ statements about their own experiences, as well as experiences with the awareness-raising strategy. The study was conducted in two kindergartens and the findings indicate that the method can promote awareness of gender and help reduce the gap between the private and the professional.

Forfatterne argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides: Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boken sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokens kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.

Boken er redigert av Reidun Faye, førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet, Eva Mila Lindhardt, førstelektor i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Agder, Bodil Ravneberg, professor i samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet og Vibeke Solbue, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.
Reidun Faye

Reidun Faye er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, og underviser i samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen. Hun forsker bl.a. på rasisme, utenforskap, digitalisering i skolen og digital didaktikk.

Eva Mila Lindhardt

Eva Mila Lindhardt er religionshistoriker og førstelektor ved Universitetet i Agder. Hun underviser i RLE (religion, livssyn og etikk) på ulike nivåer og på alle lærerutdanningene. Hun forsker på tema knyttet til lærerutdanning og barnehagefeltet.

Bodil Ravneberg

Bodil Ravneberg er professor i samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Hun underviser i politikk, demokrati, styring, forvaltning, velferdsstatens historie, frivillige organisasjoner og samfunnsplanlegging innen folkehelse. Hun forsker på tema som sosial kapital, integrering, organisering, profesjonalisering og velferdsteknologi.

Vibeke Solbue

Vibeke Solbue er førsteamanuensis i pedagogikk med fokus på interkulturell pedagogikk, refleksivitet og narrative inquiry i sin forskning. Hun jobber på lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for religion, samfunnsfag og pedagogikk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon