Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 11-31)
av Nils Rune Birkeland og Elise Seip Tønnessen
SammendragEngelsk sammendrag
Dette kapitlet presenterer bakgrunnen for prosjektet «Digital tekstkompetanse
og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning», og argumenterer
for et perspektiv som ser på arbeid med tekster og mediering som grunnleggende
for dagens læringsprosesser. Vi ser lærerutdanningsreformen fra
2010 i et literacy-perspektiv og introduserer begrepet semiotisk
arbeid som et uttrykk for hvordan kunnskap kommuniseres og utvikles
gjennom tekster. Tekstbegrepet vårt er multimodalt,
og de teksthendingene vi undersøker kan ta i bruk muntlige, skriftlige, visuelle
og handlingsrettede meningsressurser i en variert og sammensatt
tekstpraksis. Mediet som teksten produseres og formidles i virker
inn på tekstens form og hvordan man handler med teksten. I dette
prosjektet har vi hatt en særlig interesse for hvordan tekster i
digitale medier fungerer didaktisk. Til slutt presenterer vi design-begrepet
som brukes både i tekstforskning og i didaktisk tenkning om hvordan
prosesser og tekster i undervisningssituasjonen gis en form som
er tilpasset situasjonen og formålet.
Nøkkelord: Norsk lærerutdanningsreform, literacy-praksiser, digital literacy, mediering, semiotisk arbeid, multimodalitet, design for læring, design i læring
In this book we study the Norwegian Teacher Education reform
from 2010 from a literacy perspective. A particular focus has been
on how texts in digital media function didactically. The introductory
chapter presents the project «Digital literacy and the use of digital
resources in Norwegian Teacher Education» and argues for theoretical
perspectives that regard work with texts and mediation as fundamental
to learning in modern society. We introduce the concept of semiotic
work as a way to understand how knowledge is developed and communicated
through texts. Our understanding of literacy is multimodal, and
the literacy events we have observed apply oral, written, visual
and action-oriented resources for meaning-making in a varied and complex
literacy practice. Media for text production and dissemination affect
the way texts’ are shaped and the way one acts with and interacts
through texts. Finally, we present the concept of design from New
Literacy studies, which we find useful to illuminate how processes
and texts in learning are shaped to fit situation and purpose.
Keywords: Norwegian Teacher Education reform, literacy practices, digital
literacy, mediation, semiotic work, multimodality, design for learning,
design in learning
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 32-52)
av Gunhild Kvåle og Elise Seip Tønnessen
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapitlet redegjør vi for hvordan vi i prosjektet «Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning» har undersøkt lærerstudenters tekstpraksiser. Vi avklarer hvordan og hvorfor vi har operasjonalisert problemstillingen til å dreie seg om de obligatoriske arbeidskravene i grunnskolelærerutdanningene, og reflekterer over forholdet mellom det digitale og analoge. Videre gir kapitlet en oversikt over de tre settene med data som er samlet inn, og som utgjør et felles grunnlag for alle kapitlene i boka: A) tekster produsert av studenter som del av arbeidskrav, B) fokusgruppeintervjuer med studenter og C) et nasjonalt representativt utvalg av bacheloroppgaver. Videre gjør vi rede for forskningsetiske hensyn, og reflekterer over begrensninger ved de metodiske inngangene vi har valgt.
Nøkkelord: Digital literacy, literacy-praksis, lærerutdanning,norsk lærerutdanning,kvalitativ forskning,fokusgrupper,case-studier
Summary
In this chapter we present and discuss our methods for investigating TE students’ literacy practices in the project «Digital Literacy and the Use of Digital Resources in Norwegian Teacher Education». The chapter accounts for how and why we approach the field by studying Teacher Education (TE) students’ mandatory assignments, and for our views on the relationship between analog and digital practices. The chapter offers an overview over the projects’ three sets of empirical data: A) Texts produced by TE students as parts of mandatory assignments, B) Focus group interviews with TE students, and C) a nationally representative sample of Bachelor Theses from TE. Finally we discuss ethical considerations, and reflect on the consequences of our methodological choices.
Keywords: Digital literacy, literacy practice, teacher education, Norwegian teacher education, qualitative research, focus groups, case studies
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 53-70)
av Eli-Marie Danbolt Drange og Nils Rune Birkeland
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapitlet ser vi på lærerstudenters tekstpraksis generelt
og i studiesituasjonen. Dagens unge er vokst opp med digitale medier,
og i tillegg til å være en viktig del av unges fritid, brukes digital
teknologi stadig mer også innenfor utdanningsinstitusjonene. De
unge omtales gjerne som «digital natives» eller som «Google Generation».
Flere fagfolk mener likevel at det er en grov forenkling å snakke om
en hel generasjon som en homogen gruppe digitalt innfødte. På tross
av at de fleste unge er fortrolige med digitale medier generelt,
viser ulike studier at det er store individuelle forskjeller i unges
bruk av teknologi, ikke bare privat, men også i studiesituasjonen.
Med utgangspunkt i våre data, ser vi i dette kapitlet på hvilke aktiviteter
studentene foretrekker å gjøre digitalt og hvilke aktiviteter de
gjør analogt, først utenfor og deretter i studiesituasjonen. Kapitlet
diskuterer også studentenes digitale ferdigheter og deres ulike
former for samhandling i ulike kanaler og i ulike situasjoner. Til
slutt relaterer vi våre funn til nyere nasjonale rapporter om bruk
av digitale medier i læringsarbeidet ved høyskoler og universiteter.
Nøkkelord: Digital literacy,literacy-praksiser,digitalt innfødte,formell og uformell læring,digitale medier
Summary
In this chapter we explore teacher students’ literacy practices
in general and in the study situation. Young people today have grown
up with digital media, and in addition to be an important part of
their leisure time, digital technology is increasingly used in the
educational system. Young people are often identified as «digital
natives» or «the Google Generation». Yet some professionals claim
that it is a simplification to talk about a whole generation as
a homogeneous group of digital natives. Although a majority of young
people is familiar with digital media in general, various studies
show that there are individual differences in the use of technology
among young people, not only regarding private use, but also related
to their study situation. Based on our data, in this chapter we
look at the activities students prefer to do digitally and what
they prefer to do without digital resources inside and outside the
study situation. The chapter also discusses the students’ digital
competence and how they collaborate in different channels and in different
situations. Finally, we relate our findings to national reports
regarding use of digital media in learning practices at universities
and university colleges in Norway.
Keywords: Digital literacy, Literacy practices, Digital natives, Formal and informal learning, Digital media
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 71-90)
av Eli-Marie Danbolt Drange
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapitlet ser vi på nasjonale og lokale styringsdokumenter
for Grunnskolelærerutdanningen. Vi ser hovedsakelig på hvilke forventninger
til digital kompetanse hos en nyutdannet lærer disse dokumentene
formidler. Skolen skal forberede de unge på et samfunn der teknologi
spiller en stadig viktigere rolle, der det er nødvendig med en omfattende
digital kompetanse. Hva kreves av en lærer for å forberede elevene
på dette? Det er noe av det vi reflekterer rundt i dette kapitlet.
Vi ser at IKT og digital kompetanse ikke har en framtredende plass
i styringsdokumentene ved de tre institusjonene som inngår i forskningsprosjektet,
og stiller oss spørsmål om det er fordi vi tar denne kompetansen
for gitt, eller om det er så komplekst at det er vanskelig å behandle
(jf. kap. 3). Videre ser vi at arbeidskravene som skal vise studentenes læringsutbytte,
bare i noen få tilfeller setter fokus på arbeid med digitale verktøy.
Der digitale verktøy er en del av arbeidskravet, er det stort sett
fokus på tekniske ferdigheter uten at det inkluderer en refleksjon
over didaktiske muligheter knyttet til bruken av verktøyet for å
bidra til økt læring.
Nøkkelord: Norsk lærerutdanning,utdanningspensum,digital kompetanse,
IKT i lærerutdanning
Summary
In this chapter we explore national and local study plans for
Norwegian Teacher Education. We mainly concentrate on the expectations
regarding digital competence that are expressed in these documents.
The school system needs to prepare young people for a society where
technology plays an important part, and where digital competence
is needed. What kind of competence should a teacher have to be able
to prepare students for this society? This is one of the questions
we discuss in this chapter. We see that ICT and digital competences
are not emphasized in the study plans at either of the three institutions
we have studied in this project, and we discuss whether this is
because digital competence is taken for granted, or if it is too
difficult to deal with because of its complexity (see chapter 3).
We also see that the mandatory assignments that are meant to reflect
the students’ learning outcome only in a few cases include the work
with digital tools. In the cases where digital tools are an explicit
part of the assignment, the aim is mainly to demonstrate technical
competence without reflecting on the didactic possibilities in using
the tool to enhance learning.
Keywords: Norwegian teacher education curricula,Digital competence,ICT in teacher education
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 91-126)
av Gro-Renée Rambø og Magnhild Vollan
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapittelet drøfter vi i hvilken grad og på hvilken måte
det legges til rette for at studentene skal utvikle en solid og
brei tekstkompetanse gjennom utdanningsløpet. Med bakgrunn i informantenes
refleksjoner drøftes spørsmål knytta til den betydningen oppgaveformuleringene
og lærernes tilbakemeldinger på ulike tekster har for grunnskolelærerstudentenes
utvikling. Som sentrale teoretiske perspektiver benytter vi The
New London Groups utvikling av begrepet «design» slik det er etablert gjennom
diskusjonen om A Pedagogy of Multiliteracies (1996), samt Selander & Kress’ (2010)
forståelse av «didactic design». Sentralt innenfor disse arbeidene
er fokuset på forholdet mellom «design» og «redesign»: Utdanneren
designer sentrale aspekter ved læringsprosessens forutsetninger
(læringsaktiviteter, pensum, tidsbruk osv.), mens studentene både
redesigner informasjon som utdanneren har gjort tilgjengelig, og designer
sine egne læringsveier og inkluderer «ny» informasjon, basert på
hvordan de forstår verden. Designperspektivet setter slik fokus
på det omformende ved læringsprosessen, og ikke på det reproduserende.
I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan studentene opplever
dette i møte med ulike tekster og tekstpraksiser i grunnskolelærerutdanningene.
Vi retter fokus mot obligatoriske arbeidskravtekster de sjøl produserer
innenfor ulike fag i studiene sine, og går systematisk igjennom
de ulike teksttypene.
Nøkkelord: Literacy,design og redesign i læring,litterære praksiser i lærerutdanning,tverrfaglige tekstpraksiser,obligatoriske oppgaver og tilbakemeldingspraksiser
Summary
This chapter will discuss to what extent and in what ways the
teacher training institutions facilitate students’ development of
a solid and broad literacy competence during their study programs.
We take students’ own reflections on this issue as a starting point
for discussing the relationships between how the design of mandatory
assignments and feedback practices may influence on teacher students’ literacy
development. As an important theoretical perspective we draw on
the concept of ‘design’ as developed within the New London Group,
and established through the discussion on ‘A Pedagogy of Multiliteracies’
(1996), as well as Selander & Kress’ (2010) understanding of
‘didactic design’. Within these works, the relationships between ‘design’
and ‘redesign’ stand out as an important perspective: The educator
designs important aspects governing the students’ learning process
(like learning activities, curriculum, time spent on different issues
and aspects of the subject, etc.), while the students re-design
the information provided by the educator, and at the same time design
their own paths of learning and include ‘new’ information based
on their own understanding of the world. This focus on design puts
emphasis on the transformative aspect of the learning process, and
not on the replicative aspect. This chapter provides insights into
what kinds of mandatory texts the students are asked to produce
in different subject areas in their teacher education programs,
and furthermore systematically discusses the different types of
texts on basis of the theoretical framework.
Keywords: Literacy,Design and redesign in learning,Literacy practices in TE,Textual practices across subjects,Mandatory assignments and feedback practices
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 127-153)
av Nils Rune Birkeland
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapittelet ser vi nærmere på forholdet mellom arbeidskravenes
design og de arbeids- og samarbeidsformene lærerstudenter benytter seg
av. Dels dreier det seg om resepsjon, men primært om tekstproduksjon
som omfatter alt fra mer tradisjonelle skriveprosesser til muntlige
og multimodale presentasjoner av fagkunnskap på ulike (teknologiske)
plattformer. Kapittelet gir en systematisk fremstilling av arbeidskravenes
«formater». Det vil si hvordan ulike teksttyper, medier, presentasjonsarenaer
og betinging av og tilrettelegging for studentsamarbeid inngår i GLU-faglærernes
design for læring. Et sentralt spørsmål er hvordan ulike typer arbeidskrav
former samhandlingen: Finnes forskjeller først og fremst mellom
fagemner eller på tvers av disse, og er det forskjeller eller utvikling
fra tidlig til sent i utdanningsløpet? Kapittelet munner ut i en
drøfting der ulike typer arbeidskrav vurderes både i forhold til
deres potensial for studentenes faglig-profesjonelle utvikling gjennom samarbeidslæring
og for deres mulige praktiske nytte for fremtidig virke i skolen.
Nøkkelord: Design for læring, design i læring, interaksjonsdesign, samarbeidslæring,studentsamarbeid, obligatoriske oppgaver i lærerutdanningen
Summary
In this chapter we examine the relationship between the design
of mandatory assignments, and the ways students work and collaborate.
«Text reception» is a part of these practices, but «text production»
is the main activity handling with such tasks, revealing a spectrum
from more traditional writing activities to oral and multimodal
presentations of subject knowledge on different technological platforms. The
chapter offers a systematic presentation of assignments’ «formats».
This means how different text types, media, presentation arenas
and the conditioning of student collaboration are included in TE-educators
design for learning. An important question is how different formats
correlate with the actual student cooperation, or if differences
in collaboration (still) primarily are to be identified between
different study subjects and dependent on location in course of
study. The chapter’s investigation of these issues results in a
broader discussion, evaluating different assignments’ potential
for students’ subject-progression and professional development through
collaborative learning, and assignments future-value as practical
tools in the student’s vocational life.
Keywords: Design for learning, Design in learning, Interaction design,
Collaborative learning, Student collaboration, Mandatory assignments
in TE
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 154-176)
av Gro-Renée Rambø og Magnhild Vollan
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Innenfor høyere utdanning regnes analytiske og praktiske ferdigheter
knytta til kilder og kildebruk som heilt sentrale. Det er gjennom
å forholde seg aktivt og kritisk til forskningsbasert og praksisrelatert
kunnskap en kan kvalitetssikre egne funn, refleksjoner og meininger.
I grunnskolelærerutdanningene produserer studentene ei rekke ulike
typer tekster i de ulike faga gjennom studieløpet, alt fra framføringer
med eller uten visuell støtte til forsøksrapporter, undersøkelsesbaserte
rapporter og skriftlige fagtekster av ulik art. I dette kapittelet
ser vi nærmere på hva slags kilder grunnskolelærerstudenter benytter
i arbeid med tekstproduksjon i løpet av studiet sitt, og også hvordan
de forholder seg til ulike typer kilder. Vi har fokus på det tekstarbeidet
som er definert som obligatoriske arbeidskrav i grunnskolelærerutdanningene,
og drøfter kilder og kildebruk med utgangspunkt i både innsamla
tekstkorpus og fokusgruppeintervjuer. Hva kan studentenes kildebruk
fortelle oss om deres vei inn i de ulike fagas tekstpraksis? Med
utgangspunkt i det materialet viser om utvalg av kilder og kildebruk,
drøfter vi hvordan ulike fags bruk av tekstsjangrer, kommunikasjonssituasjoner
og spesifikke teksthendinger legger til rette for studentenes utvikling
av akademisk tekstpraksis på et mer overordna plan.
Nøkkelord: Referanser i akademisk skriving,bruk av kilder i tekstproduksjon,akademisk tekstpraksis,digitale og analoge referanser,kilder i obligatoriske oppgaver
Summary
Within higher education the development of analytical and practical
skills related to sources and use of sources are reckoned to be
important. Taking on an active and critical attitude to research
based and practice related knowledge, can contribute to assuring
one´s own findings, reflections and opinions. During their teacher
education programmes, the teacher students produce a range of different
types of texts in their different subject area studies, like oral
presentations with or without visual support to experiment reports,
survey reports and written texts within different written genres. This
chapter examines what different kinds of sources are used by teacher
students in their text production during their teacher education
programmes, and also how they relate to these different sources.
The chapter primarily focusses on mandatory assignments, discussing
types of sources and use of sources based on a collected text corpus,
in addition to focus group interviews. What can the students´ use
of sources tell us about their learning path to the textual practices
of the different subject areas in the teacher education programmes?
Based on what the collected data shows when it comes to collection
of sources and the use of these, we discuss how the use of different
textual genres, communication situations and specific text events
provided within the study of different subject areas, facilitate
the development of an academic textual practice on part of the students
on a more general level.
Keywords: References in academic writing,Use of sources in text production,Academic textual practices,Digital and analogue references,Sources in mandatory assignments
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 177-203)
av Elise Seip Tønnessen og Gunhild Kvåle
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapitlet presenterer vi en oversikt over hvilke semiotiske ressurser studentene i grunnskolelærerutdanningen tar i bruk i ulike arbeidskrav, og i bacheloroppgavene. På grunnlag av denne oversikten drøfter vi hvilken rolle modaliteter som skrift, tale, bilder, tabeller, diagrammer og modeller spiller når studentene uttrykker seg faglig, og vi nærleser utvalgte eksempler. Verbalspråket spiller en særlig rolle i utdanningssystemet, og vi reflekterer over hvordan det samspiller med andre meningsressurser i multimodale tekster, særlig med visuelle bilder. Vi trekker også inn studentenes egne kommentarer om det semiotiske arbeidet som foregår når semiotiske ressurser i kildene studentene har brukt, omformes og integreres i studentenes egen tekst. På dette grunnlaget drøfter vi hvordan studentenes arbeid med ulike modaliteter og medier kan bidra i deres utvikling av kunnskap.
Nøkkelord: Multimodalitet,semiotiske ressurser i læring,å lese grafikk,semiotisk arbeid,digitale fortellinger i lærerutdanningen,ord og bilder
Summary
In this chapter we present an overview of the semiotic resources Teacher Education students use in their mandatory work, and in their Bachelor theses. Based on this overview, we discuss the roles of different modes i.e. writing, speech, images, tables, diagrams and models, when students express their professional knowledge, and we illustrate this by analyzing examples. Verbal language is the most important mode of meaning in the educational system, and we reflect on how language interacts with other semiotic resources in multimodal texts, especially with visual images. We also draw on the TE students’ own comments on semiotic work taking place in the process from reading sources to producing texts. We see semiotic work as closely connected to learning, including the transformation and integration of modes into the students’ own texts. Finally, we discuss how work with different modes and media can contribute to the TE students’ development and shaping of knowledge.
Keywords: Multimodality,Semiotic resources in learning,Reading graphics,Semiotic work,Digital stories in TE,Words and images
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 204-237)
av Gunhild Kvåle
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Dette kapitlet undersøker hva slags rolle digital medieteknologi, især
programvare, spiller for lærerstudentenes multimodale representasjoner
av fagkunnskap. Programvare blir forstått som et teknologisk-kulturelt
meningslag som setter viktige premisser for de multimodale tekstene
studentene produserer, og dermed også for hva slags form fagkunnskap
får og kan få. Med empirisk basis i innsamlede studenttekster og
fokusgruppeintervjuer analyseres to caser: 1) å lage digitale fortellinger
i programvaren Photo Story i faget «pedagogikk og elevkunnskap»
og
2) å lage grammatiske trær i Word i norsk og engelsk. Analysene
er organisert i tre trinn: i) analyse av programvarens affordanser,
ii) analyse av multimodale fagtekster laget med den aktuelle programvaren
og iii) analyse av studenters refleksjoner over å produsere fagtekster
ved hjelp av programvaren. Analysene viser hvordan programvarene
er ladet med sosiale verdier og stiler fra andre sosiale praksiser
enn utdanningssystemet, men at disse verdiene får innvirkning på
også grunnskolelærerutdanningens tekstpraksiser gjennom programvarer
og digitale maler. Analysen viser videre at det å skape multimodale
fagtekster ikke nødvendigvis er enkelt i digitale medium, slik det
gjerne hevdes, men at programvarer setter begrensende premisser
for hva slags form kunnskapen kan gis, særlig i konstruksjonen av
abstrakte visuelle framstillinger.
Nøkkelord: Lærerutdanning,norsk lærerutdanning,lærerstudenter,mulitmodalitet,multimodale tekster,digitale tekster,literacy,digital literacy,literacy-praksiser,software,maler,digitale maler,semiotisk teknologi
Summary
This chapter discusses the roles of digital media technologies,
in particular software, for Teacher Education students’ multimodal
representations of knowledge. Software is viewed as a technological-cultural
layer of meaning that has influence on the multimodal texts the
students design, and therefore also for how knowledge is multimodally
shaped, and can be shaped. Based on a sample of student assignments
and focus group interviews with TE students the chapter discusses
two cases: 1) The construction of digital stories in Photo Story
in the subject of Pedagogy and pupils-related skills, and 2) The
design of grammar trees in Microsoft Word in the subjects of Norwegian
and English. Both discussions follow a three-step approach: i) analysis
of affordances of the software, ii) analysis of multimodal texts
made by teacher students using the particular software, and iii)
analysis of students’ reflections on the making of multimodal texts
using the software. The analysis shows how software is loaded with social
values and styles from other social practices than the traditional
ones in higher education, but that these covertly influence the
literacy practices of Teacher Education through ubiquitous software
and digital templates. Furthermore, the analysis shows that designing
multimodal representations of knowledge is not necessarily easy
with digital media, as often assumed and argued, but that software
limits what shapes knowledge can be given, in particular for the
construction of abstract visual displays.
Keywords: Teacher education,Norwegian teacher education,teacher education students,multimodality,multimodal texts,digital texts,literacy,digital literacy,literacy practices,software,templates,digital templates,semiotic technology
Open accessVitenskapelig publikasjon
(side 238-252)
av Elise Seip Tønnessen
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I dette kapitlet oppsummerer vi sentrale funn i prosjektet Digital tekstkompetanse
og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning. Vi gir eksempler
på både kontinuitet og nyskaping i lærerstudentenes tekstpraksis,
og tar til orde for at det digitale og det analoge må ses i sammenheng
når en skal vurdere hvordan tekster og medieringsformer fungerer
i studentenes multimodale tekstpraksis. Vi viser hvordan studentene
designer sine læringsprosesser ved de valgene de gjør når de gjennomfører
arbeidskravene, og drøfter områder der vi finner sprik mellom lærernes design
for læring og studentenes design i læring. Disse funnene mener vi
har overføringsverdi til andre former for høyere utdanning. I neste
del drøfter vi utfordringer som er særlig relevante for lærerstudenter
som både skal utvikle sine egne grunnleggende ferdigheter, og legge
til rette for elevenes utvikling. Til slutt drøfter vi mulige utfordringer
ved den planlagte femårige grunnskolelærerutdanningen på masternivå,
som settes i gang fra 2017.
Nøkkelord: tekstpraksis,digital literacy,lærerutdanning,norsk lærerutdannings-reform 2017,sosiale medier i utdanningen,didaktisk kompetanse, didaktisk refleksjon
Summary
In this chapter we summarize and discuss the key findings of
the project «Digital literacy and the use of digital resources in
Norwegian Teacher Education». We give examples of continuity as
well as innovation in teacher students’ literacy practices, and
argue that the digital and the analogue must be considered as a
whole when evaluating how work with texts and mediation function
in students' literacy practices. We show how the students design
their learning processes through the choices they make when they
carry out the mandatory assignments, and we discuss areas where
we find gaps between teachers’ design for learning
and students' design in learning. Some of these
findings may be of interest to higher education in general. In the
next section, we discuss findings particularly relevant for TE students,
who face the double challenge of developing their own basic skills,
and at the same time learning how to facilitate pupils' development
in the classroom. Finally, we discuss potential issues in the planned
reform in Norway from 2017, where teacher education is expanded
to a five-year program at Master level.
Keywords: Literacy practices,Digital literacy,Teacher education,Norwegian teacher education reform 2017,Social media in education,Didactic competence,Didactic reflection
