Dette kapitlet presenterer bakgrunnen for prosjektet «Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning», og argumenterer for et perspektiv som ser på arbeid med tekster og mediering som grunnleggende for dagens læringsprosesser. Vi ser lærerutdanningsreformen fra 2010 i et literacy-perspektiv og introduserer begrepet semiotisk arbeid som et uttrykk for hvordan kunnskap kommuniseres og utvikles gjennom tekster. Tekstbegrepet vårt er multimodalt, og de teksthendingene vi undersøker kan ta i bruk muntlige, skriftlige, visuelle og handlingsrettede meningsressurser i en variert og sammensatt tekstpraksis. Mediet som teksten produseres og formidles i virker inn på tekstens form og hvordan man handler med teksten. I dette prosjektet har vi hatt en særlig interesse for hvordan tekster i digitale medier fungerer didaktisk. Til slutt presenterer vi design-begrepet som brukes både i tekstforskning og i didaktisk tenkning om hvordan prosesser og tekster i undervisningssituasjonen gis en form som er tilpasset situasjonen og formålet.
In this book we study the Norwegian Teacher Education reform from 2010 from a literacy perspective. A particular focus has been on how texts in digital media function didactically. The introductory chapter presents the project «Digital literacy and the use of digital resources in Norwegian Teacher Education» and argues for theoretical perspectives that regard work with texts and mediation as fundamental to learning in modern society. We introduce the concept of semiotic work as a way to understand how knowledge is developed and communicated through texts. Our understanding of literacy is multimodal, and the literacy events we have observed apply oral, written, visual and action-oriented resources for meaning-making in a varied and complex literacy practice. Media for text production and dissemination affect the way texts’ are shaped and the way one acts with and interacts through texts. Finally, we present the concept of design from New Literacy studies, which we find useful to illuminate how processes and texts in learning are shaped to fit situation and purpose.
Sammendrag
I dette kapitlet redegjør vi for hvordan vi i prosjektet «Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning» har undersøkt lærerstudenters tekstpraksiser. Vi avklarer hvordan og hvorfor vi har operasjonalisert problemstillingen til å dreie seg om de obligatoriske arbeidskravene i grunnskolelærerutdanningene, og reflekterer over forholdet mellom det digitale og analoge. Videre gir kapitlet en oversikt over de tre settene med data som er samlet inn, og som utgjør et felles grunnlag for alle kapitlene i boka: A) tekster produsert av studenter som del av arbeidskrav, B) fokusgruppeintervjuer med studenter og C) et nasjonalt representativt utvalg av bacheloroppgaver. Videre gjør vi rede for forskningsetiske hensyn, og reflekterer over begrensninger ved de metodiske inngangene vi har valgt.
Summary
In this chapter we present and discuss our methods for investigating TE students’ literacy practices in the project «Digital Literacy and the Use of Digital Resources in Norwegian Teacher Education». The chapter accounts for how and why we approach the field by studying Teacher Education (TE) students’ mandatory assignments, and for our views on the relationship between analog and digital practices. The chapter offers an overview over the projects’ three sets of empirical data: A) Texts produced by TE students as parts of mandatory assignments, B) Focus group interviews with TE students, and C) a nationally representative sample of Bachelor Theses from TE. Finally we discuss ethical considerations, and reflect on the consequences of our methodological choices.
Sammendrag
I dette kapitlet ser vi på lærerstudenters tekstpraksis generelt og i studiesituasjonen. Dagens unge er vokst opp med digitale medier, og i tillegg til å være en viktig del av unges fritid, brukes digital teknologi stadig mer også innenfor utdanningsinstitusjonene. De unge omtales gjerne som «digital natives» eller som «Google Generation». Flere fagfolk mener likevel at det er en grov forenkling å snakke om en hel generasjon som en homogen gruppe digitalt innfødte. På tross av at de fleste unge er fortrolige med digitale medier generelt, viser ulike studier at det er store individuelle forskjeller i unges bruk av teknologi, ikke bare privat, men også i studiesituasjonen. Med utgangspunkt i våre data, ser vi i dette kapitlet på hvilke aktiviteter studentene foretrekker å gjøre digitalt og hvilke aktiviteter de gjør analogt, først utenfor og deretter i studiesituasjonen. Kapitlet diskuterer også studentenes digitale ferdigheter og deres ulike former for samhandling i ulike kanaler og i ulike situasjoner. Til slutt relaterer vi våre funn til nyere nasjonale rapporter om bruk av digitale medier i læringsarbeidet ved høyskoler og universiteter.
Summary
In this chapter we explore teacher students’ literacy practices in general and in the study situation. Young people today have grown up with digital media, and in addition to be an important part of their leisure time, digital technology is increasingly used in the educational system. Young people are often identified as «digital natives» or «the Google Generation». Yet some professionals claim that it is a simplification to talk about a whole generation as a homogeneous group of digital natives. Although a majority of young people is familiar with digital media in general, various studies show that there are individual differences in the use of technology among young people, not only regarding private use, but also related to their study situation. Based on our data, in this chapter we look at the activities students prefer to do digitally and what they prefer to do without digital resources inside and outside the study situation. The chapter also discusses the students’ digital competence and how they collaborate in different channels and in different situations. Finally, we relate our findings to national reports regarding use of digital media in learning practices at universities and university colleges in Norway.
Sammendrag
I dette kapitlet ser vi på nasjonale og lokale styringsdokumenter for Grunnskolelærerutdanningen. Vi ser hovedsakelig på hvilke forventninger til digital kompetanse hos en nyutdannet lærer disse dokumentene formidler. Skolen skal forberede de unge på et samfunn der teknologi spiller en stadig viktigere rolle, der det er nødvendig med en omfattende digital kompetanse. Hva kreves av en lærer for å forberede elevene på dette? Det er noe av det vi reflekterer rundt i dette kapitlet. Vi ser at IKT og digital kompetanse ikke har en framtredende plass i styringsdokumentene ved de tre institusjonene som inngår i forskningsprosjektet, og stiller oss spørsmål om det er fordi vi tar denne kompetansen for gitt, eller om det er så komplekst at det er vanskelig å behandle (jf. kap. 3). Videre ser vi at arbeidskravene som skal vise studentenes læringsutbytte, bare i noen få tilfeller setter fokus på arbeid med digitale verktøy. Der digitale verktøy er en del av arbeidskravet, er det stort sett fokus på tekniske ferdigheter uten at det inkluderer en refleksjon over didaktiske muligheter knyttet til bruken av verktøyet for å bidra til økt læring.
Summary
In this chapter we explore national and local study plans for Norwegian Teacher Education. We mainly concentrate on the expectations regarding digital competence that are expressed in these documents. The school system needs to prepare young people for a society where technology plays an important part, and where digital competence is needed. What kind of competence should a teacher have to be able to prepare students for this society? This is one of the questions we discuss in this chapter. We see that ICT and digital competences are not emphasized in the study plans at either of the three institutions we have studied in this project, and we discuss whether this is because digital competence is taken for granted, or if it is too difficult to deal with because of its complexity (see chapter 3). We also see that the mandatory assignments that are meant to reflect the students’ learning outcome only in a few cases include the work with digital tools. In the cases where digital tools are an explicit part of the assignment, the aim is mainly to demonstrate technical competence without reflecting on the didactic possibilities in using the tool to enhance learning.
Sammendrag
I dette kapittelet drøfter vi i hvilken grad og på hvilken måte det legges til rette for at studentene skal utvikle en solid og brei tekstkompetanse gjennom utdanningsløpet. Med bakgrunn i informantenes refleksjoner drøftes spørsmål knytta til den betydningen oppgaveformuleringene og lærernes tilbakemeldinger på ulike tekster har for grunnskolelærerstudentenes utvikling. Som sentrale teoretiske perspektiver benytter vi The New London Groups utvikling av begrepet «design» slik det er etablert gjennom diskusjonen om A Pedagogy of Multiliteracies (1996), samt Selander & Kress’ (2010) forståelse av «didactic design». Sentralt innenfor disse arbeidene er fokuset på forholdet mellom «design» og «redesign»: Utdanneren designer sentrale aspekter ved læringsprosessens forutsetninger (læringsaktiviteter, pensum, tidsbruk osv.), mens studentene både redesigner informasjon som utdanneren har gjort tilgjengelig, og designer sine egne læringsveier og inkluderer «ny» informasjon, basert på hvordan de forstår verden. Designperspektivet setter slik fokus på det omformende ved læringsprosessen, og ikke på det reproduserende. I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan studentene opplever dette i møte med ulike tekster og tekstpraksiser i grunnskolelærerutdanningene. Vi retter fokus mot obligatoriske arbeidskravtekster de sjøl produserer innenfor ulike fag i studiene sine, og går systematisk igjennom de ulike teksttypene.
Summary
This chapter will discuss to what extent and in what ways the teacher training institutions facilitate students’ development of a solid and broad literacy competence during their study programs. We take students’ own reflections on this issue as a starting point for discussing the relationships between how the design of mandatory assignments and feedback practices may influence on teacher students’ literacy development. As an important theoretical perspective we draw on the concept of ‘design’ as developed within the New London Group, and established through the discussion on ‘A Pedagogy of Multiliteracies’ (1996), as well as Selander & Kress’ (2010) understanding of ‘didactic design’. Within these works, the relationships between ‘design’ and ‘redesign’ stand out as an important perspective: The educator designs important aspects governing the students’ learning process (like learning activities, curriculum, time spent on different issues and aspects of the subject, etc.), while the students re-design the information provided by the educator, and at the same time design their own paths of learning and include ‘new’ information based on their own understanding of the world. This focus on design puts emphasis on the transformative aspect of the learning process, and not on the replicative aspect. This chapter provides insights into what kinds of mandatory texts the students are asked to produce in different subject areas in their teacher education programs, and furthermore systematically discusses the different types of texts on basis of the theoretical framework.
Sammendrag
I dette kapittelet ser vi nærmere på forholdet mellom arbeidskravenes design og de arbeids- og samarbeidsformene lærerstudenter benytter seg av. Dels dreier det seg om resepsjon, men primært om tekstproduksjon som omfatter alt fra mer tradisjonelle skriveprosesser til muntlige og multimodale presentasjoner av fagkunnskap på ulike (teknologiske) plattformer. Kapittelet gir en systematisk fremstilling av arbeidskravenes «formater». Det vil si hvordan ulike teksttyper, medier, presentasjonsarenaer og betinging av og tilrettelegging for studentsamarbeid inngår i GLU-faglærernes design for læring. Et sentralt spørsmål er hvordan ulike typer arbeidskrav former samhandlingen: Finnes forskjeller først og fremst mellom fagemner eller på tvers av disse, og er det forskjeller eller utvikling fra tidlig til sent i utdanningsløpet? Kapittelet munner ut i en drøfting der ulike typer arbeidskrav vurderes både i forhold til deres potensial for studentenes faglig-profesjonelle utvikling gjennom samarbeidslæring og for deres mulige praktiske nytte for fremtidig virke i skolen.
Summary
In this chapter we examine the relationship between the design of mandatory assignments, and the ways students work and collaborate. «Text reception» is a part of these practices, but «text production» is the main activity handling with such tasks, revealing a spectrum from more traditional writing activities to oral and multimodal presentations of subject knowledge on different technological platforms. The chapter offers a systematic presentation of assignments’ «formats». This means how different text types, media, presentation arenas and the conditioning of student collaboration are included in TE-educators design for learning. An important question is how different formats correlate with the actual student cooperation, or if differences in collaboration (still) primarily are to be identified between different study subjects and dependent on location in course of study. The chapter’s investigation of these issues results in a broader discussion, evaluating different assignments’ potential for students’ subject-progression and professional development through collaborative learning, and assignments future-value as practical tools in the student’s vocational life.
Sammendrag
Innenfor høyere utdanning regnes analytiske og praktiske ferdigheter knytta til kilder og kildebruk som heilt sentrale. Det er gjennom å forholde seg aktivt og kritisk til forskningsbasert og praksisrelatert kunnskap en kan kvalitetssikre egne funn, refleksjoner og meininger. I grunnskolelærerutdanningene produserer studentene ei rekke ulike typer tekster i de ulike faga gjennom studieløpet, alt fra framføringer med eller uten visuell støtte til forsøksrapporter, undersøkelsesbaserte rapporter og skriftlige fagtekster av ulik art. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva slags kilder grunnskolelærerstudenter benytter i arbeid med tekstproduksjon i løpet av studiet sitt, og også hvordan de forholder seg til ulike typer kilder. Vi har fokus på det tekstarbeidet som er definert som obligatoriske arbeidskrav i grunnskolelærerutdanningene, og drøfter kilder og kildebruk med utgangspunkt i både innsamla tekstkorpus og fokusgruppeintervjuer. Hva kan studentenes kildebruk fortelle oss om deres vei inn i de ulike fagas tekstpraksis? Med utgangspunkt i det materialet viser om utvalg av kilder og kildebruk, drøfter vi hvordan ulike fags bruk av tekstsjangrer, kommunikasjonssituasjoner og spesifikke teksthendinger legger til rette for studentenes utvikling av akademisk tekstpraksis på et mer overordna plan.
Summary
Within higher education the development of analytical and practical skills related to sources and use of sources are reckoned to be important. Taking on an active and critical attitude to research based and practice related knowledge, can contribute to assuring one´s own findings, reflections and opinions. During their teacher education programmes, the teacher students produce a range of different types of texts in their different subject area studies, like oral presentations with or without visual support to experiment reports, survey reports and written texts within different written genres. This chapter examines what different kinds of sources are used by teacher students in their text production during their teacher education programmes, and also how they relate to these different sources. The chapter primarily focusses on mandatory assignments, discussing types of sources and use of sources based on a collected text corpus, in addition to focus group interviews. What can the students´ use of sources tell us about their learning path to the textual practices of the different subject areas in the teacher education programmes? Based on what the collected data shows when it comes to collection of sources and the use of these, we discuss how the use of different textual genres, communication situations and specific text events provided within the study of different subject areas, facilitate the development of an academic textual practice on part of the students on a more general level.
Sammendrag
I dette kapitlet presenterer vi en oversikt over hvilke semiotiske ressurser studentene i grunnskolelærerutdanningen tar i bruk i ulike arbeidskrav, og i bacheloroppgavene. På grunnlag av denne oversikten drøfter vi hvilken rolle modaliteter som skrift, tale, bilder, tabeller, diagrammer og modeller spiller når studentene uttrykker seg faglig, og vi nærleser utvalgte eksempler. Verbalspråket spiller en særlig rolle i utdanningssystemet, og vi reflekterer over hvordan det samspiller med andre meningsressurser i multimodale tekster, særlig med visuelle bilder. Vi trekker også inn studentenes egne kommentarer om det semiotiske arbeidet som foregår når semiotiske ressurser i kildene studentene har brukt, omformes og integreres i studentenes egen tekst. På dette grunnlaget drøfter vi hvordan studentenes arbeid med ulike modaliteter og medier kan bidra i deres utvikling av kunnskap.
Summary
In this chapter we present an overview of the semiotic resources Teacher Education students use in their mandatory work, and in their Bachelor theses. Based on this overview, we discuss the roles of different modes i.e. writing, speech, images, tables, diagrams and models, when students express their professional knowledge, and we illustrate this by analyzing examples. Verbal language is the most important mode of meaning in the educational system, and we reflect on how language interacts with other semiotic resources in multimodal texts, especially with visual images. We also draw on the TE students’ own comments on semiotic work taking place in the process from reading sources to producing texts. We see semiotic work as closely connected to learning, including the transformation and integration of modes into the students’ own texts. Finally, we discuss how work with different modes and media can contribute to the TE students’ development and shaping of knowledge.
Sammendrag
Dette kapitlet undersøker hva slags rolle digital medieteknologi, især programvare, spiller for lærerstudentenes multimodale representasjoner av fagkunnskap. Programvare blir forstått som et teknologisk-kulturelt meningslag som setter viktige premisser for de multimodale tekstene studentene produserer, og dermed også for hva slags form fagkunnskap får og kan få. Med empirisk basis i innsamlede studenttekster og fokusgruppeintervjuer analyseres to caser: 1) å lage digitale fortellinger i programvaren Photo Story i faget «pedagogikk og elevkunnskap» og 2) å lage grammatiske trær i Word i norsk og engelsk. Analysene er organisert i tre trinn: i) analyse av programvarens affordanser, ii) analyse av multimodale fagtekster laget med den aktuelle programvaren og iii) analyse av studenters refleksjoner over å produsere fagtekster ved hjelp av programvaren. Analysene viser hvordan programvarene er ladet med sosiale verdier og stiler fra andre sosiale praksiser enn utdanningssystemet, men at disse verdiene får innvirkning på også grunnskolelærerutdanningens tekstpraksiser gjennom programvarer og digitale maler. Analysen viser videre at det å skape multimodale fagtekster ikke nødvendigvis er enkelt i digitale medium, slik det gjerne hevdes, men at programvarer setter begrensende premisser for hva slags form kunnskapen kan gis, særlig i konstruksjonen av abstrakte visuelle framstillinger.
Summary
This chapter discusses the roles of digital media technologies, in particular software, for Teacher Education students’ multimodal representations of knowledge. Software is viewed as a technological-cultural layer of meaning that has influence on the multimodal texts the students design, and therefore also for how knowledge is multimodally shaped, and can be shaped. Based on a sample of student assignments and focus group interviews with TE students the chapter discusses two cases: 1) The construction of digital stories in Photo Story in the subject of Pedagogy and pupils-related skills, and 2) The design of grammar trees in Microsoft Word in the subjects of Norwegian and English. Both discussions follow a three-step approach: i) analysis of affordances of the software, ii) analysis of multimodal texts made by teacher students using the particular software, and iii) analysis of students’ reflections on the making of multimodal texts using the software. The analysis shows how software is loaded with social values and styles from other social practices than the traditional ones in higher education, but that these covertly influence the literacy practices of Teacher Education through ubiquitous software and digital templates. Furthermore, the analysis shows that designing multimodal representations of knowledge is not necessarily easy with digital media, as often assumed and argued, but that software limits what shapes knowledge can be given, in particular for the construction of abstract visual displays.
Sammendrag
I dette kapitlet oppsummerer vi sentrale funn i prosjektet Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning. Vi gir eksempler på både kontinuitet og nyskaping i lærerstudentenes tekstpraksis, og tar til orde for at det digitale og det analoge må ses i sammenheng når en skal vurdere hvordan tekster og medieringsformer fungerer i studentenes multimodale tekstpraksis. Vi viser hvordan studentene designer sine læringsprosesser ved de valgene de gjør når de gjennomfører arbeidskravene, og drøfter områder der vi finner sprik mellom lærernes design for læring og studentenes design i læring. Disse funnene mener vi har overføringsverdi til andre former for høyere utdanning. I neste del drøfter vi utfordringer som er særlig relevante for lærerstudenter som både skal utvikle sine egne grunnleggende ferdigheter, og legge til rette for elevenes utvikling. Til slutt drøfter vi mulige utfordringer ved den planlagte femårige grunnskolelærerutdanningen på masternivå, som settes i gang fra 2017.
Summary
In this chapter we summarize and discuss the key findings of the project «Digital literacy and the use of digital resources in Norwegian Teacher Education». We give examples of continuity as well as innovation in teacher students’ literacy practices, and argue that the digital and the analogue must be considered as a whole when evaluating how work with texts and mediation function in students' literacy practices. We show how the students design their learning processes through the choices they make when they carry out the mandatory assignments, and we discuss areas where we find gaps between teachers’ design for learning and students' design in learning. Some of these findings may be of interest to higher education in general. In the next section, we discuss findings particularly relevant for TE students, who face the double challenge of developing their own basic skills, and at the same time learning how to facilitate pupils' development in the classroom. Finally, we discuss potential issues in the planned reform in Norway from 2017, where teacher education is expanded to a five-year program at Master level.
Utgangspunktet for denne boka er forskningsprosjektet DigiGLU som har undersøkt tekstpraksiser og medieringsformer i grunnskolelærerutdanninga (GLU) etter reformen i 2010. Spesielt har forskerne vært opptatt av hvilken rolle digitale medier og multimodale tekster spiller i lærerstudentenes arbeid. Digitale medier byr på nye muligheter for å kombinere skrift med bilder og lyd, for aktiv respons, interaktiv utprøving og sosial samhandling. Det har vært satset stort på digitalt utstyr i høyere utdanning gjennom en årrekke, men arbeidsformene har ikke forandret seg tilsvarende. I denne boka analyserer forfatterne konkrete arbeidskrav og trekker inn studentenes refleksjoner omkring hvordan tekster og medier fungerer i læringsprosesser i ulike fag.
Bokas forfattere er alle ansatte ved Universitetet i Agder: professor Elise Seip Tønnessen, førstelektor Nils Rune Birkeland, førsteamanuensis Eli-Marie Danbolt Drange, førsteamanuensis Gunhild Kvåle, førstelektor Magnhild Vollan og professor Gro-Renée Rambø.
- ISBN (online): 9788215026312
- ISBN (print): 9788215027128
- DOI: https://doi.org/10.18261/9788215026312-2016
- Utgiver: Universitetsforlaget
- Publiseringsdato: 21. November 2016
- Creative Commons