Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 202-203)
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 204-221)
av Eirin Holberg & Knut Dørum
SammendragEngelsk sammendrag

Sidan 1980-åra har relasjonen mellom samisk og norrøn busetnad i yngre jernalder og mellomalder vorte framstilt som i stor grad symbiotisk, harmonisk og likeverdig. I vår undersøking av busetnadsspor og gardsnamn i Sør-Salten, Nordland, har vi konkludert med at det var eit større innslag av konflikt og asymmetri enn andre forskarar har lagt til grunn. Ulike kjelder herifrå tyder på ein høvdingstyrt busetnadsekspansjon inn i samiske bruksområde i siste del av vikingtida og inn i mellomalderen (ca. 900–1350). Den seine busetnadsekspansjonen fell saman med ein auke i utnyttinga av utmarksressursane i vikingtid, spesielt uttak av kvernstein, og ein auke i samiske kulturspor i tilgrensande område. Dette tolkar vi som spor av ein konfliktsituasjon der den norrøne busetnaden utøvde makt over samiske grupper, men der dei mindretallige samane var i stand til å reise ulike former for motmakt som ikkje kravde bruk av vald.

Since the 1980s, relations between Sami and Norse groups in the late Iron Age and the Medieval Period in Norway has been portrayed as largely symbiotic and symmetrical in archaeological research. In the present study of archaeological sources and place names in Sør-Salten, Nordland, we propose that the relationship in this area was far more conflicted and asymmetrical than other studies have concluded. We have found evidence for a Norse settlement expansion into Sami territories c. 900–1350. This coincided with an increase in the exploitation of outfield resources, especially quarries for the production of millstones. Furthermore, it corresponds with an increase in Sami material culture and settlements in adjoining areas. We argue that this reflects a period of conflict over territorial rights between Sami and Norse settlement groups. While the Norse population was superior in number and military power, archaeological sources from Sør-Salten suggest that the Sami people were able to raise counterpower in non-violent forms.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-237)
av Hans Jacob Orning
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer forholdet mellom kong Håkon Håkonsson og jarlen Skule Bårdsson, som ledet fram til Skules opprør i 1239–40 og avsluttet borgerkrigene (ca. 1130–1240) i Norge. Artikkelen tilbakeviser Sverre Bagges forklaring (HT 3/2020) om at kong Håkons seier var et resultat av at han hadde større institusjonell legitimitet enn sin utfordrer. Det gis to argumenter mot denne tolkningen: at Skule led et langt mer avgjørende militært nederlag enn det Håkon gjorde, og at også Håkon opplevde at nederlag svekket oppslutningen – men at han til forskjell fra Skule klarte å motvirke den nedadgående tendensen i tide. Skules opprør var ikke en uunngåelig konsekvens av rivaliseringen med Håkon. Slik rivalisering var en normal foreteelse i dette samfunnet, og den ville trolig ha fortsatt i samme sporet dersom Skule ikke hadde lidd et så totalt nederlag i Oslo i april 1240. Deretter diskuteres spørsmålet om hva som skaper samfunnsmessig stabilitet. Mot Bagges tese om at klare tronfølgeregler og enekongedømme var årsak til at borgerkrigene tok slutt, argumenteres det for at klare regler i seg selv ikke er tilstrekkelig som årsak, fordi det ikke forklarer hvorfor folk følger reglene. Videre argumenteres det for at enekongedømme kunne være en ustabil institusjonell ordning fordi det tenderte mot å monopolisere ressurser hos en klikk av stormenn, og at man i borgerkrigene kan se spor etter prinsippet bak samkongedømmet – at makten deles mellom ulike makthavere, i den uformelle riks- og maktdelingen mellom rivaliserende flokker. Etter 1240 ble enekongedømmet fastere etablert, og rivalisering på topplan ble kraftig redusert, men forandringen bør ikke overdrives, dels fordi den vellykte arvefølgen langt på vei var et resultat av dynastiske tilfeldigheter, dels fordi rivaliseringen fortsatte i andre former, og endelig fordi kildesituasjonen etter 1240 forandrer seg vesentlig.

The article discusses the relationship between Håkon Håkonsson and the earl Skule Bårdsson, which led to the latter’s rebellion in 1239–40 marking the end of the civil wars (c. 1130–1240) in Norway. The article reject Sverre Bagge’s explanation that King Håkon’s victory was a result of his larger institutional legitimacy than that of his opponent. Two arguments are offered in support of this interpretation: that Skule’s defeat was far more total than that of Håkon earlier in the rebellion, and that also Håkon experienced defection following military defeat – but that, contrarily to Skule, he managed to counteract such tendencies in time. Skule’s rebellion was not an inevitable consequence of his long-standing rivalry with Håkon. Such rivalry was a normal occurrence in society, and it would probably have continued in a similar manner if Skule had not suffered his disastrous setback in Oslo in April 1240. Thereafter the question of what brings societal stability is discussed. Against Sverre Bagge’s thesis that clearly formulated succession rules and sole monarchy explains why the civil wars ended, it is argued that clear rules in themselves are not sufficient as a causal factor, since this does not explain why people follow such rules. It is further argued that sole monarchy could be an unstable institution because it tended to monopolize resources within a faction of the elites, and that during the civil wars it is possible to see traces of the principles behind joint rule – the sharing of power between various contenders, in the informal division of the realm between rivalling groups. After 1240, sole monarchy became more established and rivalry at the top level of society largely disappeared. However, this change should not be exaggerated, partly because the successful succession owes a great deal to dynastic coincidence, partly because rivalry continued in other forms, and finally because the source situation changes after 1240.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 238-254)
av Pål Thonstad Sandvik & Espen Storli
SammendragEngelsk sammendrag

I tiårene omkring 1900 var amerikanske Standard Oil verdens mest omstridte bedrift. Standard var uten sammenligning verdens største oljeselskap og hadde monopol eller tilnærmet monopol i mange land, deriblant i Skandinavia. Selskapet var kjent for sine aggressive forretningsmetoder, og for mange ble det selve symbolet på moderne stordrift og monopolkapitalisme. Denne artikkelen utforsker når og hvordan Standard bygget opp sin markedsmakt i Norge, og hvordan det etter hvert ble utfordret av andre oljeselskaper. I tillegg undersøkes myndighetenes håndtering av monopolet. I hvilken grad forsøkte norske myndigheter å regulere og begrense Standard og de andre oljeselskapenes markedsmakt?

In the decades around 1900, Standard Oil was the world’s most controversial company. Globally, it was beyond compare the largest oil company and it enjoyed monopoly power or close to monopoly power in many parts of the world. Standard Oil was also notorious for its aggressive business methods and it became a symbol of modern monopoly capitalism. This article examines how Standard Oil came to dominate the Norwegian market, and how its monopoly was challenged by other companies. The article also analyses how Norwegian authorities attempted to regulate and limit the market power of Standard and the other oil companies.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 255-269)
av Anja Hysvær Langgåt
SammendragEngelsk sammendrag

På 1960-tallet fikk fargefilmen sitt gjennombrudd blant norske amatørfotografer, sammen med en generell vekst i amatørfotomarkedet. Dette har tidligere blitt forklart med introduksjonen av enkle og billige kameraer fra Kodak, som gjorde fotografering tilgjengelig for alle. Den canadiske fotohistorikeren Shannon Perry utfordrer den etablerte «Kodak-historien», som vektlegger ny teknologi, i sin avhandling om Kodaks inntreden i Canada på slutten av 1800-tallet. Perry hevder at en viktig årsak til hvorfor, og hvordan, Kodak kom til å dominere den canadiske fotobransjen, var måten de navigerte innenfor de eksisterende lokale nettverkene på. I denne artikkelen drøfter jeg hvorvidt Perrys forklaring, som vektlegger utenlandske produsenters evne til å overta etablerte lokale nettverk, kan være en relevant forklaring på Kodaks suksess i Norge på 1960-tallet. J.L. Nerlien var enedistributør for Kodaks produkter i Norge frem til 1969, og artikkelen undersøker hvordan Kodak benyttet Nerliens posisjon og firmaets nettverk ved innføringen av fargefilm blant norske amatørfotografer. Ved hjelp av Nerliens forhandlernettverk fikk Kodak integrert sin forretnings- og markedsføringsstrategi på et lokalt plan og nådde frem til den norske forbrukeren. I tillegg viser artikkelen hvordan Kodak inngikk et strategisk samarbeid med de andre ledende aktørene i den norske fotobransjen, og fikk sørget for et apparat som kunne håndtere utbredelsen av fargefilm over hele landet.

Colour film got its breakthrough among Norwegian amateur photographers in the 1960s, along with a general growth in the amateur photography market. This has previously been explained by the introduction of simple and affordable cameras from Kodak, which made photography accessible for everybody. In her thesis on Kodak’s entrance into Canada at the end of the 19th century, the Canadian photographic historian Shannon Perry challenges the established «Kodak story» that puts emphasis on new technology. Perry claims that an important reason why Kodak came to dominate the Canadian photography industry was the company’s ability to navigate within existing local networks. In this article I discuss whether Perry’s explanation, which puts emphasis on foreign manufacturers’ use of established local networks, can be a relevant explanation of Kodak’s success in Norway in the 1960s. J.L. Nerlien was the sole distributor of Kodak’s products in Norway until 1969 and this article explores how Kodak took advantage of Nerlien’s position and networks during the introduction of colour film among Norwegian amateur photographers. Helped by Nerlien’s network of retailers, Kodak managed to integrate their business and marketing strategy on a local level and reached the Norwegian consumer. Additionally, the article shows how Kodak entered into a strategic partnership with the other leading players in the Norwegian photography industry, and thus achieved an apparatus that could handle the proliferation of colour film across the country.

Debattartikkel

Historisk tidsskrift
3-2021, bind 100
www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

Hovedredaktør
Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

Redaktører
Dunja Blažević, Universitetet i Bergen
Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet
Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

Redaksjonssekretær
Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Høgskulen på Vestlandet

Redaksjonsråd
Kristin Asdal, Universitetet i Oslo
Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet
Ruth Hemstad, Den norske historiske forening
Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge
Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Leidulf Melve, Universitetet i Bergen
Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø
Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen
Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

Redaksjonens adresse
Historisk tidsskrift
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB
Postboks 7805
5020 Bergen
ht@uib.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
Design omslag: KORD
ISSN online: 1504-2944
DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon