Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 99-100)
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-115)
av Hjørdis Birgitte Ellefsen
SammendragEngelsk sammendrag

Politiet har vært lite belyst i norsk politisk historieskriving. I denne artikkelen argumenterer jeg for at studier av politipolitikk kan bidra til å kaste nytt lys over hva slags styringsideologier som preget den politiske utviklingen i embetsmannsstatens første tiår. Med utgangspunkt i analyser av hvordan politiet ble diskutert i stortingsforhandlinger, bøker og aviser, hevder jeg at den politipolitiske debatten i perioden 1814–1842 var preget av to konkurrerende styringsideologier: en byråkratisk styringsideologi med hovedvekt på rettsstatlige idealer, og en republikansk styringsideologi med hovedvekt på klassiske borgeridealer.

The police has played a minor role in Norwegian political history writing. In the article I argue that studies of the politics of the police can provide new information about what ideologies were at play during the first decades of the civil-servant state. Based on analyses of how the police was discussed in parliamentary debates, in books and in newspapers, I claim that the political debate on the police in the period 1814–1842 was characterized by two competing ideologies: a bureaucratic ideology with emphasis on the «rule of law», and a republican ideology with emphasis on classic civic ideals.

Åpen tilgang
Inkonsekvent og omskiftelig?
P.A. Munchs forhold til skandinavismen og idéen om en nordisk nasjonalitet
Vitenskapelig publikasjon
(side 116-130)
av Niri Ragnvald Johnsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan historikeren P.A. Munch forholdt seg til idéen om «nordisk» nasjonalitet, og hva han mente om skandinavisme-bevegelsen da den var på sitt mest populære på midten av 1800-tallet. Skandinavismen og tanken om en fellesnordisk nasjonalitet ble aktualisert i forbindelse med de to dansk-tyske krigene i 1848–51 og 1864. Samtidig tok mange aktivt avstand fra bevegelsens ambisiøse program. Ifølge den rådende historieforskningen var den norsk-nasjonale historikeren Munch en av de fremste avstandstagerne, med unntak av en kort periode etter krigsutbruddet i 1848, da han lot seg rive med av idéen og gikk inn for svensk-norsk militærhjelp til Danmark. Denne «skandinavistiske raptusen» har imidlertid blitt avfeid som uttrykk for inkonsekvent tenkning fra Munchs side, og som et brudd med hans egentlige, norsk-nasjonale holdning. Artikkelen argumenterer for at en slik tolkning er misvisende, og at Munchs tenkning var mer kompleks og sammenhengende enn hva som tidligere har blitt hevdet.

This article explores the Norwegian nineteenth-century historian P.A. Munchʼs thoughts on the idea of a «Nordic» nationality and on the Scandinavist movement in vogue around the middle of the nineteenth century. In conjunction with the Schleswig wars between 1848–51 and in 1864, Scandinavism and the notion of a Nordic nationality gained actuality and support. At the same time, many voices were raised against the Scandinavist movement and its hopes of a political union. In historical research, Munch has generally been seen as one of the most ardent «anti-Scandinavists». The fact that for a short period around the outbreak of the war in 1848 he worked hard to secure Denmark military support from Norway and Sweden has merely been dismissed as a «Scandinavist fit» and as an example of Munchʼs intellectual volatility. In contrast, this article argues that Munchʼs thoughts were more complex and consistent than he has been given credit for, and that his antagonistic statements about Scandinavism should be seen in light of his growing disenchantment with the Danish national liberal party and their particular strain of Scandinavism.

Åpen tilgang
«Det moderne gjennombrotet» i lærarskulen
Ibsen-lesing hjå Tromsø-seminaristar
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-148)
av Narve Fulsås
SammendragEngelsk sammendrag

I motsetning til den utbreidde oppfatninga om at «det moderne gjennombrotet» i den skandinaviske litteraturen møtte motstand og fiendskap, syner opplagstal at Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879), eit av dei sentrale gjennombrotsverka, blei hans største salssuksess, og at boka nådde nye grupper av lesarar. Eit rikt materiale frå lærarutdanninga i Tromsø gjer det mogleg å følgje Ibsen-lesinga der i noko detalj, frå dei fyrste innkjøpa i 1866 til byrjinga av 1880-åra. Som ein kyrkjekontrollert, konservativ institusjon lét seminaret vere å kjøpe inn mykje av den moderne litteraturen, men dei kjøpte nesten alt av Ibsen, til og med Et dukkehjem. Det omstridde familiedramaet blei Ibsens gjennombrot som elevlesing og skapte større interesse også for hans eldre titlar. Skulebibliotekets fyrsteutgåve av Et dukkehjem er bevart, og lesarkommentarane i margane syner at boka blei lesen på ein meir «engasjert» og «deltakande» måte enn dei Ibsen-titlane som var skulepensum.

Contrary to the widespread notion of hostility towards «the modern breakthrough» in literature in Scandinavia, Henrik Ibsenʼs A Dollʼs House (1879), a centerpiece breakthrough play, was his greatest commercial success and the play reached new groups of readers. Rich material from the teacherʼs training seminar in Tromsø allows us to study the reading of Ibsen in some detail from the first purchases in 1866 until the beginning of the 1880s. Being a church-controlled, conservative institution, the seminar library kept much of «modern» literature out of its collection, but they bought almost every new Ibsen title, including A Dollʼs House. The controversial family drama became Ibsenʼs breakthrough in student reading and also spurred interest in his older titles. The seminar libraryʼs first-edition copy of A Dollʼs House still exists and readersʼ annotations show that it was read in a more enthusiastic and impassioned way than Ibsen titles that became part of the curriculum.

Åpen tilgang
Den pro-sionistiske vendingen
Norske sosialdemokrater, Holocaust og sivilisasjonen, 1942–1947
Vitenskapelig publikasjon
(side 149-164)
av Åsmund Borgen Gjerde
SammendragEngelsk sammendrag

Det er allment akseptert i forskningen at støtte til Israel på den europeiske venstresiden i den tidlige etterkrigstiden var et resultat av bevisstheten om nazistenes folkemord mot jøder. Men hva betyr det? Denne artikkelen hevder at det, i motsetning til en fremstilling som har blitt autoritativ blant norske historikere, ikke var slik at norske sosialdemokraters pro-sionisme skyldtes at man på grunn av folkemordet konsekvent satte «hensynet til jødene» først. Kunnskap om folkemordet var utbredt blant sosialdemokrater allerede fra 1942. Artikkelen viser at dette ikke førte til noen prioritering av jødiske interesser, verken under okkupasjonen eller høsten 1945, og at denne kunnskapen heller ikke i denne perioden ga opphav til andre ideer som kan karakteriseres som forløpere for den senere pro-sionismen. Snarere forklarer artikkelen norske sosialdemokraters pro-sionistiske vending med referanse til ideer om sivilisasjonen, og dens skjørhet, som var utbredte i arbeiderbevegelsen. Sivilisasjonens skjørhet var etablert som tema langt tidligere, men frem til frigjøringen ble trusselen mot sivilisasjonen ansett for å komme utelukkende fra nazismen. Antisemittismens fortsettelse i det frigjorte Europa skapte imidlertid, fra tidlig i 1946, en oppfatning av at det etter nazismens fall eksisterte en indre trussel mot sivilisasjonen. Det var denne ideen som lå til grunn for den pro-sionistiske erklæringen fra Arbeiderbladets utenriksredaktør i januar 1947: For å sikre sivilisasjonens overlevelse hadde europeere en plikt til å støtte jødene i deres bestrebelser for å overleve ved å danne en jødisk stat.

There is a general consensus that support for Israel from the European left in the early postwar period arose from awareness of the Nazi genocide of Jews. But what does that really mean? This article argues – contrary to a widely accepted account – that Norwegian social democratic support for Israel did not emerge as a result of their prioritizing ‘concern for the Jewsʼ due to awareness of the genocide. Knowledge of the genocide was widespread among social democrats from as early as 1942. The article shows that this did not lead to any prioritizing of ‘Jewish interestsʼ, either during the occupation or in fall 1945, and nor did it give rise to any other ideas during this period that can be characterized as precursors to pro-Zionism. The article suggests that the pro-Zionist turn in Norwegian social democracy arose from ideas of civilization and a widespread sense of the fragility of civilization. The theme of civilizational fragility emerged much earlier than the pro-Zionist turn, but until the liberation in 1945, social democrats considered Nazism as the sole contemporary threat to civilization. However, the persistence of antisemitism in liberated Europe gave rise, from early 1946, to the notion that this constituted a threat to civilization from within. This was what motivated the first pro-Zionist declaration from the foreign affairs editor of Arbeiderbladet in January 1947: To secure the survival of civilization, Europeans were obliged to support Jews in their efforts to survive by establishing a Jewish state in Palestine.

Debattartikkel
Åpen tilgang
(side 165-169)
av Eivind Thomassen

Historisk tidsskrift
2-2021, bind 100
www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

Hovedredaktør
Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

Redaktører
Dunja Blažević, Universitetet i Bergen
Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet
Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

Redaksjonssekretær
Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Høgskulen på Vestlandet

Redaksjonsråd
Kristin Asdal, Universitetet i Oslo
Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet
Ruth Hemstad, Den norske historiske forening
Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge
Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Leidulf Melve, Universitetet i Bergen
Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø
Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen
Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

Redaksjonens adresse
Historisk tidsskrift
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB
Postboks 7805
5020 Bergen
ht@uib.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
Design omslag: KORD
ISSN online: 1504-2944
DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon