Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 264-265)
Artikler
Åpen tilgang
En unevnelig synd
Rettssaken mot Aron Åsulsen i 1693 og rettsforfølgelsen av homoseksuelle handlinger i Norge i tidlig nytid
Vitenskapelig publikasjon
(side 266-285)
av Ola Teige
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk skeiv historie før 1840 er et lite utforsket felt. Denne artikkelen tar for seg rettsforfølgelsen av slike handlinger i tidlig nytid i Norge. Slike handlinger var ikke nevnt i loven før Christian 5.s Norske Lov av 1687, som straffet «omgjengelse mot naturen» med døden på bålet. Til tross for dette har man inntil nylig kun kjent til én sak i Norge i perioden. I Danmark kjennes kun to saker og i Sverige et tjuetalls. Hvorfor så få?

I Nordvest-Europa var seksuelle handlinger mellom menn ikke ukjent ca. 1720, selv om sodomi var forbudt og ble ansett som en synd. De skjedde innen husholdet og i homososiale arenaer, og var gjerne preget av ulike maktforhold. Etter dette gjorde urbanisering og folkevekst at det dannet seg homoseksuelle subkulturer i større byer, noe som førte til store kampanjer og massehenrettelser. Grunnet spredt bebyggelse, liten bevissthet om slike handlinger blant allmuen og en klar fortielsesstrategi i øvrigheten skjedde ikke dette i Skandinavia. Studier av bestialitetssaker, som var omfattet av samme paragraf, forsterker denne slutningen.

Artikkelens siste del er en studie av en rettssak fra Kragerø i 1693, hvor sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt for homoseksuelle handlinger med andre menn. Den bekrefter eksistensen av en fortielsesstrategi og mangelen på kunnskap om homoseksualitet (vi ser at magi ble trukket frem som en forklaring). Samtidig bekrefter den at det trolig ikke fantes homoseksuelle subkulturer i Norge på denne tiden. Den viser også at selv om «den homoseksuelle» var en kulturelt skapt kategori, så fantes det menn som balet med sammekjønnede drifter også i dette samfunnet.

The study of queer history in Norway before 1840 is an underdeveloped field. This article details the legislation against and prosecution of homosexual acts in this period. Such acts – crimes against nature or sodomy – were not the subject of any law before 1687, when a paragraph punishing them with death by fire was enacted. There has, however, only been known one such case, and it never came to court.

But why this absence? This is answered by looking at such cases in north-western Europe. Scandinavia never experienced the sodomy panics and large-scale arrests that can be found in the region after c. 1720. Before this, homosexual acts occurred mainly in households and homosocial arenas, in unequal power relations. Accordingly, the crime rarely came before the courts. This changed when urbanization and population growth led to the emergence of homosexual subcultures. This article argues that such a change did not occur in Scandinavia, owing to a well documented, pronounced code of silence and suppression by the State and the lack of knowledge about homosexuality among the populace, as well as the region’s rural character.

This conclusion is tested by looking at a newly found court case from Kragerø in Norway 1693 in which a man was found guilty of performing homosexual sex acts. The case highlights how these factors worked to stop such cases from being prosecuted and documented. It also underlines that, although «the homosexual» was a culturally constructed concept, there existed men grappling with same-sex urges and how to understand them in early modern Norway.

Åpen tilgang
Forargeligt, uteerligt forhold
Omgjengelse mot naturen og seksuell omgang mellom kvinner
Vitenskapelig publikasjon
(side 286-300)
av Tonje Louise Skjoldhammer
SammendragEngelsk sammendrag

Skeiv historie henter ofte sine kilder fra rettsmateriale, noe som fører til at den i stor grad handler om menn. Kilder som omhandler kvinner, består ofte av dagbøker og brev og omhandler derfor som oftest personer fra høyere samfunnslag. Denne artikkelen tar for seg de to rettssakene vi kjenner til fra norsk historie hvor seksuelt samkvem mellom kvinner ble behandlet. Kildematerialet fra disse sakene er rikt på stemmer fra forskjellige samfunnslag og er antagelig unikt i norsk sammenheng. Artikkelen går igjennom saksgangene og ser på hva dette kildematerialet kan fortelle om hvordan seksuelt samkvem mellom kvinner ble oppfattet og omtalt på midten av 1800-tallet i Norge. Den viser at synet på sex mellom kvinner i stor grad var preget av et fokus på penetrering. Antagelser om at et instrument eller en uvanlig stor klitoris måtte være til stede for at seksuell aktivitet mellom kvinner kunne forekomme, uttrykkes gjennom hele rettsprosessen. Artikkelen viser også at det var en dominerende tanke i embetsstanden at forbrytelser av denne typen ikke burde omtales offentlig. Til tross for dette snakket folk flest ganske åpent om disse kvinnenes seksuelle adferd. Til slutt skal vi se at enkelte personer i denne perioden kan ha oppfattet seksuell tiltrekning mot samme kjønn som noe iboende i mennesker.

The source material in queer history is often found in court cases. This means that it mostly consists of material about men. Sources about women are mainly found in diaries and letters, predominantly written by women from the upper classes. This article considers the two known cases in Norway where women were tried for having sexual intercourse with other women. The source material from these trials is probably unique in Norwegian history. The article examines what this source material can tell us about how sexual intercourse between women was understood and discussed in the middle of the 19th century in Norway. It shows that the view of sex between women largely focused on penetration. It was assumed that an instrument or an unusually large clitoris had to be involved for two women to have intercourse. The article further finds that officials believed that crimes of this nature should not be spoken about publicly. Despite this official belief, common people seem to have spoken about it quite freely. Finally, the article presents how some people may have understood sexual attraction towards people of the same gender as something innate.

Åpen tilgang
Verdige og verdifulle relasjonar?
Karl Evang og Torgeir Kasa om homoseksualitet i 1932
Vitenskapelig publikasjon
(side 301-315)
av Runar Jordåen
SammendragEngelsk sammendrag

Karl Evang og Torgeir Kasas artikkel om homoseksualitet i Populært tidsskrift for seksuell opplysning i 1932 nådde eit stort publikum og kom også i svenske og danske utgåver. Eg viser at artikkelen dels opprettheld eit syn på homoseksualitet som ein sjukeleg utviklingsmangel, og dels såg det som ei form for seksualitet som kunne aksepterast. Det siste var det aspektet som blei lagt mest merke til i samtida. Eg argumenterer for at synet på homoseksualitet må forståast i samanheng med Evangs ideal om heteroseksuelle forhold som baserte på gjensidige og kjenslemessige band mellom to likeverdige partar. Gjennom eit slikt nytt ideal for heteroseksualitet vart det vanskelegare å kategorisk avvisa homoseksualitet. Det vart skapt rom for det forfattarane karakteriserte som «verdige og verdifulle» likekjønna relasjonar.

In 1932, Norwegian medical doctors Karl Evang and Torgeir Kasa published an article on homosexuality in the widely read Populært tidsskrift for seksuell opplysning (Popular Journal of Sexual Education). Kasa was a psychiatrist, Evang a young, radical physician who later rose to become perhaps the most important agent in the construction of the Norwegian health care system as Chief Medical Officer from 1938 to 1972. I argue that their article on homosexuality is one of the most influential texts on the topic in Scandinavia; it was translated, with slight adjustments, to Danish and Swedish, and also reached a significant number of readers in these countries. The article on the one hand saw homosexuality as a pathological developmental maladjustment, on the other hand as a kind of sexuality that was innate, thus normal and acceptable. The latter aspect was most striking to contemporary readers. I argue that the view of homosexuality in the article must be understood in light of Evang’s idea that heterosexual relationships should be based on mutual and emotional ties between two equal partners. Within this new conceptualization of love and sexuality, a space was created also for some kinds of same-sex relations, described by Evang and Kasa as «dignified and valuable».

Åpen tilgang
«Transvestittbehandlingsspørsmålet»
Helsetilbod ved transseksualisme i Noreg 1952–1979
Vitenskapelig publikasjon
(side 316-331)
av Sigrid Sandal
SammendragEngelsk sammendrag

I Noreg starta ein fagleg diskusjon kring genuin transvestisme og moglegheiter for å gi eit behandlingstilbod til personar med denne tilstanden tidleg på 1950-talet. Kva sette i gang denne diskusjonen og kva vart utfallet av han? Artikkelen undersøker norsk debatt i media og medisinsk-faglege tidsskrift i perioden 1952–1979. Ein sentral figur i perioden var Christine Jørgensen, som i 1952 vart verdskjent med forteljinga om korleis ho gjekk frå å vere mann til å bli kvinne. Offentleg merksemd kring såkalla kjønnsskifteoperasjonar internasjonalt påverka også det norske mediebildet og det medisinfaglege feltet, og dette kravde handling frå norske helsestyresmakter. Artikkelen argumenterer for at den norske faglege diskusjonen dreiv fram, på trass, eller kanskje som fylgje av ueinigheiter, eit behandlingstilbod. Gjennom å auke forståing for korleis og på kva premiss eit norsk behandlingstilbod vart oppretta, får ein eit innblikk i forståinga av kjønn, kropp og identitet i perioden frå Jørgensen fyrst vart verdskjent i 1952, til eit behandlingstilbod ved Rikshospitalet vart etablert kring 1979.

A discussion on the phenomenon referred to as genuine transvestism emerged in Norway in the early 1950s. What sparked this discussion and what were its outcomes? This article examines the conversation in Norwegian media and among medical professionals in the period 1952–1979. Central to the story is Christine Jørgensen, whose transition from man to woman made the front pages in 1952. The international attention on Jørgensen also shaped the Norwegian news coverage and led to a demand for the Norwegian health authorities to take action. In this article, I argue that discussions among Norwegian medical professionals, despite many disagreements, led to the establishment of a Norwegian treatment system in the years following up to 1979. Through understanding the premises on which the treatment system was established, we gain insight into understandings of gender, sex, bodies, and identities of the period.

Historisk tidsskrift

4-2020, bind 99

www.idunn.no/ht

 

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

 

Hovedredaktør

Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

 

Redaktører

Dunja Blažević, Universitetet i Bergen

Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet

Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

 

Redaksjonssekretær

Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Høgskulen på Vestlandet

 

Redaksjonsråd

Kristin Asdal, Universitetet i Oslo

Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet

Ruth Hemstad, Den norske historiske forening

Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge

Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Leidulf Melve, Universitetet i Bergen

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø

Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

 

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB

Postboks 7805

5020 Bergen

ht@uib.no

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

 

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

 

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon