Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 182-183)
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 184-196)
av Sverre Bagge
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer forholdet mellom Håkon Håkonsson og hans rival Skule fra valget av Håkon i 1217 til Skules opprør og fall 1239–40. Håkons saga, skrevet i 1260-årene, er nesten vår eneste kilde til dette. Selv om den er partisk til fordel for Håkon, er den relativt balansert og inneholder mye konkret informasjon, både fra skriftlige og muntlige kilder. Valget av Håkon i stedet for Skule i 1217 synes umiddelbart å være overraskende, ettersom både tronfølgeloven av 1163/64 og vanlig praksis skulle tilsi at arvefølgen ble regnet fra siste regjerende konge. Valget av Håkon er derfor uttrykk for partienes betydning på denne tiden: Håkon var sønnesønn av Sverre, birkebeinernes legendariske leder. Likevel bygget valget av ham på et kompromiss; han måtte dele sin makt med Skule, som hersket over en tredjedel av landet, øyensynlig uten særlig innblanding fra Håkon.

Flere forskjellige tolkninger av forholdet mellom Håkon og Skule og det følgende bruddet mellom dem har vært gitt. Artikkelen søker hovedforklaringen på det sistnevnte i Håkons offensiv mot Skule fra 1233 for å redusere hans makt. Håkon lyktes langt på vei i dette i 1237, da han fikk forandret Skules tredjedel av landet fra en samlet blokk til en tredjedel av syslene over hele landet. Dette ble kombinert med hyppigere møter mellom de to, der Skule alltid var underlegen.

Endelig blir konflikten satt inn i et langtidsperspektiv, en gradvis endring fra sporadiske konflikter over tronfølgen mellom enkeltpersoner til partier i tilknytning til bestemte dynastier på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet. Dette førte i neste omgang til strengere regler for arvefølgen, noe som gjorde det vanskeligere å utfordre den regjerende kongen og førte til et mer stabilt styre.

The article discusses the relationship between King Håkon Håkonsson and his rival Duke Skule from Håkon’s election in 1217 until Skule’s rebellion and fall in 1239–40. Håkon’s saga, composed in the 1260s, is almost our only source for this, but, despite its bias in favour of Håkon, it is relatively balanced and in addition contains much information from oral and partly also written sources. Håkon’s election in 1217 to succeed Skule’s brother Inge as king would at first sight seem surprising, as both the law of succession of 1163/64 and normal practice would determine succession from the previous king. Håkon’s election is therefore evidence of the importance of parties at the time, as Håkon was the grandson of King Sverre, the legendary leader of the Birchlegs. Still, his election was based on a compromise: He had to share his power with Skule, who ruled one-third of the country, apparently without much interference from Håkon.

Various accounts of the co-rule between the two and the final rift between them have been given. The article seeks the main explanation for the latter in Håkon’s offensive against Skule from 1233 onwards to reduce Skule’s independent power, in which he largely succeeded in 1237, when Skule’s part of the kingdom was changed from one undivided block to one-third of the administrative district throughout the country. This was combined with frequent meetings between the two from which Håkon always emerged the stronger.

Finally, the conflict is viewed in a long-term perspective, a gradual change in the late twelfth and early thirteenth century from sporadic conflicts over the succession to consolidated parties linked to separate dynasties. This eventually led to stricter rules about the succession that made it more difficult to gather support to challenge the current ruler and, in turn, led to a more stable government.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 197-211)
av Finn Erhard Johannessen
SammendragEngelsk sammendrag

I annen halvdel av 1700-tallet ble brenning av tang og tare for å produsere aske en næringsvirksomhet i kystområdene fra Ryfylke til Trøndelag. Asken ble brukt av glassverkene til å produsere soda, og mye ble eksportert til England. Problemet var røyken, som angivelig forårsaket store problemer. Fiskere hevdet at den hindret sikten, og at den la seg som en hinne på sjøen og skremte fisken. Videre skadet den vegetasjonen på åker og eng. Røyken var altså, med dagens språkbruk, en mulig miljøtrussel. Som i dag var det et aktuelt spørsmål om problemene skyldtes naturlige variasjoner eller var menneskeskapte. Det kom til voldelige sammenstøt mellom tangbrennere og fiskere, og myndighetene måtte gripe fatt i saken. For å finne ut om skadevirkningene var reelle, ble det innhentet opplysninger fra andre land der tangaskebrenning foregikk, og vitenskapen ble trukket inn. Samtidig forsøkte myndighetene å berolige kystbefolkningen ved å innføre begrensninger i tangaskebrenningen. Undersøkelsene som ble foretatt, tyder på at skadevirkningene var svært begrensede, og at det neppe var fare for en miljøkatastrofe.

In the second half of the eighteenth century, the burning of seaweed or kelp to produce ash (which also was called kelp) became as important an activity in the coastal regions of Western Norway as it was in Scotland and on the Orkney Islands. Kelp was used by the Norwegian glassworks to produce soda, and much of it was exported to England. The smoke from the fires, however, allegedly caused great problems. It seriously reduced visibility at sea. The smoke, which drifted down and settled in a thin film on the ocean surface, frightened the fish. The smoke was also said to damage vegetation on land. Like on Orkney, violent encounters between Norwegian kelp makers and fishermen occurred, and the authorities were forced to intervene. To gauge whether the problems caused by the smoke were real or imagined, information from countries with the same industry was studied, and science was called upon. The Academy of Sciences in Copenhagen undertook extensive experiments to find an answer. At the same time, the authorities tried to appease the coastal population by introducing restrictions on the production of kelp. The results of the studies indicate that the harm caused by the smoke was minimal and that there was hardly any risk of an environmental catastrophe.

Åpen tilgang
Kampen om arkivarens sjel
Historieforskningen og arkivvitenskapen – fra partnerskap til kløft
Vitenskapelig publikasjon
(side 212-226)
av Lars Christian Jenssen og Svein Carstens
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er fra et arkivvitenskapelig ståsted å kommentere spørsmål om hvordan forholdet i dag er mellom historievitenskapen og arkivvitenskapen. Bakgrunnen ligger særlig i de markante endringene som har skjedd i forståelsen av og rammene for arkiv og arkivvitenskap gjennom siste del av forrige århundre og frem til i dag. Generelt kan en si at historievitenskapen har fjernet seg fra arkivvitenskapen, mens det parallelt har pågått en tilnærming mellom samfunnsvitenskapene mer allment og arkiv og arkivvitenskap. Når det som lenge i norsk sammenheng var «arkivfag», i dag omtales som arkivvitenskap, er noe av bakgrunnen nettopp de store endringene på feltet i de siste tiårene.

Begrepet «arkivvitenskap» har lengre tradisjoner i andre land og på andre språk enn i Norge. Science-forståelsen må imidlertid også sies å ha bredt om seg og blitt alminneliggjort også i disse andre landene fra siste del av forrige århundre. Det er tale om en i faglig sammenheng bred trend som springer ut av fundamentale og dyptgripende endringer både teknologisk og i vitenskapen. Sentrale elementer er den økte distansen mellom arkiv- og historieforskningen kombinert med andre vitenskapers økte interesse for arkiv som fenomen, oppbruddet fra positivismen og det postmoderne gjennomslag, digitalisering og internasjonalisering. I norsk og internasjonal sammenheng er det også tale om et arkivvitenskapelig paradigmeskifte.

The purpose of this paper is to comment on questions about the relationship between archival science and the science of history from an archival point of view. The background is the marked changes that have taken place in the understanding and framework of archives and archival science from the latter part of the 20th century up to the present. One may say that historians and the science of history have turned away from archival science. At the same time, the social sciences more generally and archival science have drawn closer. The substitution of the somewhat more modest Norwegian term «arkivfag» with «archival science» takes these major changes as its background.

The term «archival science» has longer traditions in other countries and in other languages than it does in Norway. The shared understanding of archival knowledge as a science must, however, also be said to have become more commonplace in these other countries from the latter part of the last century. This is a broad development deeply rooted in fundamental changes in society and science. Key elements are the increased distance between archival and history research combined with other sciences’ increased interest in archives as a phenomenon, the breakaway from positivism and the postmodern breakthrough, digitization and internationalization. In a Norwegian and international context, one may say that there has been a paradigm shift in archival science.

Historisk tidsskrift

3-2020, bind 99

www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

 

Hovedredaktør

Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

 

Redaktører

Dunja Blažević, Universitetet i Bergen

Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet

Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

 

Redaksjonssekretær

Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Høgskulen på Vestlandet

 

Redaksjonsråd

Kristin Asdal, Universitetet i Oslo

Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet

Ruth Hemstad, Den norske historiske forening

Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge

Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Leidulf Melve, Universitetet i Bergen

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø

Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

 

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB

Postboks 7805

5020 Bergen

ht@uib.no

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon