Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Artikler
Åpen tilgang
Fremmede i forvaltningen
Rakkestad og Orknøyene 1424/25
Vitenskapelig publikasjon
(side 97-111)
av Ian Peter Grohse
SammendragEngelsk sammendrag

Erik av Pommerns regjeringstid (1389–1442) var preget av øvrighetsmotstand i både Norge og de norrøne oversjøiske provinsene. Historikere har tradisjonelt betraktet bondeuroen på 1420- og 1430-tallet som en reaksjon på kongens bruk av utenlandske menn i lokalforvaltningen. To av de tidligste eksemplene stammer fra Rakkestad (Østfold) og Orknøyene i 1424/25. Antagonistene i begge tilfeller – Herman Molteke i Rakkestad og David Menzies på Orknøyene – hadde utenlandske røtter, og motstanden mot disse fremstilles ofte som bevis for den utbredte skepsisen til fremmede i forvaltningen blant norske og norrøne lokalsamfunn i senmiddelalderen. Men bare kildene fra Orknøyene inneholder eksplisitte klagemål vedrørende fremmede menn i forvaltningen. Denne artikkelen forklarer forskjellen gjennom systematisk sammenligning av klager, antagonister og aksjonister i de to tilfellene. Det hevdes at Orknøyene, en autonom provins med egen politisk-representativ talemyndighet, hadde autoriteten til å legge frem nye restriktive krav angående fremmede ombudsmenn i direkte samhandlinger med kronen. Rakkestad var derimot underlagt den intermediære autoriteten til det norske riksrådet, som representerte norske bønders interesser og brukte misnøyen som basis for sin politikk å begrense utlendingers tilgang til riket i senere tiår.

The reign of King Eric III (1389–1442) was marred by conflicts between peasant communities and royal officials in both mainland Norway and the Norse overseas provinces. Scholars have traditionally explained popular unrest in the 1420s and 1430s as a direct reaction to the crown’s employment of foreign administrators. Two of the earliest and best-documented examples stem from the Eastern Norwegian community of Rakkestad (Østfold) and the island community of Orkney in 1424/25. The targets in both cases – Herman Molteke in Rakkestad and David Menzies in Orkney – had foreign origins, and historians have often treated peasants’ aversion to them as evidence for anti-foreign sentiment in the Norwegian realm in the late Middle Ages. However, sources from only one of the two cases – Orkney – include explicit grievances concerning foreigners in office. In this article, the author seeks to explain the discrepancy through a comparison of complaints, antagonists and activists in the two cases. It is argued that Orkney, an autonomous province with its own representative body, had sufficient agency to submit new immigration regulation proposals in direct negotiations with the crown. By contrast, Rakkestad was subject to the intermediary authority of the Norwegian council, which represented the interests of Norway’s peasantry and used complaints as a premise for new regulatory policies in later decades.

Åpen tilgang
Arbeiderpartiet og austromarxismen
Det røde Wien som valfartssted, inspirasjonskilde og symbol for norske sosialister 1927–34
Vitenskapelig publikasjon
(side 112-127)
av Eirik Wig Sundvall
SammendragEngelsk sammendrag

I en kort periode i mellomkrigstiden valfartet tillitsvalgte i Arbeiderpartiet til Det røde Wien, som den østerrikske hovedstaden under sosialdemokratenes styre var kjent som blant internasjonale sosialister. I Wien lot de norske besøkende seg imponere av de østerrikske sosialdemokratenes partiorganisasjon, paramilitære arbeidervern, kultur- og opplysningsarbeid, velferdsprosjekter og storstilte boligutbygging. Personlige inntrykk, ideologiske impulser og konkrete ideer knyttet til alt fra organisasjonsstruktur til pedagogikk og symbolikk ble begeistret formidlet til partifellene i Norge. I denne oversiktsartikkelen gjennomgås fremstillingene av det østerrikske sosialdemokratiet i Arbeiderpartiets ordskifte, med særlig henblikk på politikkområder hvor vi kan påvise eller har grunn til å anta at det fant sted en påvirkning som fikk betydning for partiets praktiske virke. Artikkelen viser at den austromarxistiske påvirkningen var omfattende og fikk langvarig betydning, og argumenterer for at den bidro til en ideologisk rehabilitering av sosialdemokrati på Arbeiderpartiets venstrefløy.

For a brief period of the interwar years, leading figures from the Norwegian Labour Party went on ‘pilgrimage’ to Red Vienna, the Austrian capital under Social Democratic rule. Once in Vienna, the Austrian Social Democratic party organization, the paramilitary Republikanischer Schutzbund, culture and schooling programs, welfare projects and large-scale housing complexes all impressed the Norwegian visitors. Personal impressions and concrete ideas on a wide range of fields, from organizational principles to pedagogy and symbolism, were enthusiastically recounted to party comrades in Norway. In this article, an overview is given of this representation of Austrian Social Democracy in the Labour party public, especially focusing on political fields where we can prove or reasonably assume that Austro-Marxist influence had an impact on the political activities of the party. The article concludes that this influence was comprehensive and had a protracted impact on the party, and argues that this contributed to the ideological rehabilitation of Social Democracy on the Norwegian Labour Party’s left wing.

Åpen tilgang
Det norske bibelbeltet
Geografiske og kulturhistoriske perspektiv
Vitenskapelig publikasjon
(side 128-143)
av Bjørg Seland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i samfunnsgeografen Gabriel Øidnes kartlegging av ulike kulturregionar i det sørlege Norge frå om lag 1880 og fram til 1950-åra (Øidne 1957). Romleg er feltet avgrensa til det sør- og vestlandske kystbeltet, der den pietistiske lekmannsrørsla kan seiast å ha hatt eit kulturelt hegemoni. Korfor var det nettopp i desse traktene lekmannsrørsla vann så breitt fram? Siktemålet er å klarlegge kva forklaringsfaktorar som har vore framme, og opne for perspektiv som til no har vore lite vektlagt. Forutan næringsstrukturelle vilkår blir det vist til mentalitetshistoriske aspekt og til nettverksteori. Men framfor alt er det lagt vekt på forklaringspotensialet som ligg i oversjøisk kulturkontakt og transnasjonal overføring.

The article takes its starting point in the geographer Gabriel Øidne’s mapping of cultural patterns in Southern Norway from about 1880 to the 1950s (Øidne 1957). In territorial terms the field is limited to the southern and western coastal strip, where the pious lay movement can be said to have had a cultural hegemony. The aim is to focus on causes – not to postulate a definite answer, but to clarify the kind of explanations that have been discussed, and to point at perspectives that until now have received little attention. The main question is: Why did people in these areas embrace revivalism in such massive numbers? The article suggests that new understanding may be worked out by considering socio-economic conditions in combination with aspects from the history of mentality and network theories. Above all, however, the influence from overseas contacts and transnational transfer is emphasized.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 144-159)
av Magne Brekke Rabben
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gjør en historisk analyse av institusjonspsykiatriens etiske og faglige vurderinger og praksiser vedrørende tvangsmiddelbruk i perioden 1900–1950. Artikkelen studerer den faglige debatten om tvang slik den har fremstått i læreverk i sinnssykepleie og den psykiatrifaglige debatten i perioden samt konkret praksis ved Reitgjerdet asyl fra åpningen i 1923. Reitgjerdet var en spesialinstitusjon for kriminelle og særlig vanskelige mannlige pasienter, men endte også opp med å ta imot og behandle pasienter som ikke tilfredsstilte de særskilte inntakskriteriene. Reitgjerdet hadde derfor en del spesielle utfordringer, men samtidig mange fellestrekk med landets regulære psykiatriske institusjoner.

Artikkelens hovedpoeng er at den norske psykiatriske profesjonen ved starten av perioden knyttet den vitenskapelige psykiatriens opprinnelse til opplysningstidens humanisering av sinnssykebehandlingen og et mål om total avskaffelse av mekanisk tvang. Isolasjon og kjemiske tvangsmidler ble regnet som de mest humane alternativene. Fra 1940-tallet var imidlertid mekaniske tvangsmidler foretrukket, og artikkelen diskuterer årsaker til endringene.

This article presents a historical analysis of coercive measures in Norwegian psychiatric assessments and institutional practice in the period c. 1900–1950. As source material the study uses the professional debate on institutional treatment and coercion as it was presented in textbooks on psychiatric care and in scientific publications. It also uses the archives from Reitgjerdet asylum to exemplify institutional practice after 1923. Reitgjerdet was a national institution for criminal and especially difficult male patients. As such, conditions at Reitgjerdet differed from the regular asylums in Norway, but at the same time its practices were influenced by the same trends as the rest of the psychiatric institutional sector.

The main argument is that Norway’s psychiatric profession at the beginning of the 20th century understood modern psychiatry to be closely connected to the Enlightenment’s new ideals of humane treatment, and especially the subsequent rejection of mechanical restraints found in the ‘no restraint’ movement. Seclusion and chemical restraints were considered the humane alternative. This changed during the period, and by the 1940s mechanical restraints had become preferential. The article discusses the causes underlying these changes.

Historisk tidsskrift

2-2020, bind 99

www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

 

Hovedredaktør

Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

 

Redaktører

Dunja Blažević, Universitetet i Bergen

Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet

Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

 

Redaksjonssekretær

Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonsråd

Kristin Asdal, Universitetet i Oslo

Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet

Ruth Hemstad, Den norske historiske forening

Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge

Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Leidulf Melve, Universitetet i Bergen

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø

Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

 

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB

Postboks 7805

5020 Bergen

ht@uib.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon