Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 295-296)
Keynoteforedrag
Åpen tilgang
(side 297-308)
av Christa Wirth
Sammendrag

In this keynote address, I discuss how historians can inform current public debates and how these debates in turn shape the research of historians. As a historian of migration, I argue for doing three things in the way we participate in public discussions and how we go about our research. Firstly, we should apply a long-term perspective when contributing to the public and academic discourse. Secondly, by stepping outside of the «container» of the nation, we can follow a transnational approach, and thirdly, we ought to follow an immigrant-centered perspective. In the first empirical case that follows, I delineate the history of the U.S.-Mexico border. The second case provides insight into the public discussion of migration in Switzerland.

Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 309-322)
av Therese Holt Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Olav Tryggvason er et navn som gir assosiasjoner til en fordums helt, hvis mot og styrke gjorde ham til en fryktet vikingkonge med makt nok til å kristne Norge. Men hvor stammer denne historien fra, og hva sier kildene egentlig om Olav? Denne artikkelen tar sikte på å sammenholde fremstillingene av karakteren Olav Tryggvasson i norsk og islandsk historieskriving med det vi kan vite basert på informasjon fra alle kildene vi har til rådighet. Mulige forklaringer på spørsmål rundt temaer om Olavs opphav, motiver for å hevde seg som konge i Norge, kronologi, kristning og slaget ved Svolder drøftes i artikkelen. Slik vil de dimensjonene av Olav Tryggvasons liv og virke som ikke fremgår av sagamaterialet, og slik ikke vektlegges i de norske og islandske historiske fremstillingene, belyses og drøftes. Selv om sagaenes beskrivelser har blitt noe rasjonalisert av moderne historikere, er det fortsatt bildet av en heltekonge som presenteres i de historiske fremstillingene i dag, og fortellingene om Olavs heltedåder i krig og i kristningsøyemed har blitt vektlagt og dyrket. Dette til tross for at sagaenes bilde ikke stemmer overens med den karakteren vi blir presentert for i kilder som The Anglo-Saxon Chronicle og Adam av Bremens historie. Artikkelen bidrar slik til å nøytralisere bildet av en ukomplisert norsk vikingkonge som vi faktisk har lite konkret informasjon om.

Olav Tryggvason is a name with associations to a former hero whose courage and strength made him a feared Viking king with power enough to christianize Norway. But where does this story originate from, and what do the sources really say about Olav? This article aims to compare the character of Olav Tryggvasson in Norwegian and Icelandic history writing with what we can understand based on information from all the sources we have available. Possible explanations on issues such as Olav’s origins, motives for claiming his right as a king in Norway, chronology, Christianity, and the battle of Svolder will be discussed. Thus, the dimensions of Olav Tryggvason’s life, which are not evident from the saga material, and not emphasized in Norwegian and Icelandic historical representations, will be elucidated and discussed. Although modern historians have rationalized the saga’s descriptions, it is still the image of a hero who is present in the historical representations today, and the ideas of Olav’s heroic acts in war and for Christianity have been emphasized and cultivated. This is despite the fact that the saga’s image does not match the character we are presented in sources such as the Anglo-Saxon Chronicle and Adam of Bremen’s history. The article will thus help to neutralize the image of an uncomplicated, Norwegian Viking king, of whom we actually have little tangible information, and the distinction between the historical Olav and the literary character will become somewhat clearer.

Åpen tilgang
En ensom radikaler
Hans Barliens visjon om folkestyre
Vitenskapelig publikasjon
(side 323-339)
av Trond Bjerkås
SammendragEngelsk sammendrag

Hans Barlien var en bondepolitiker som virket i Norge i de første tiårene etter 1814. Han ble i samtiden ansett for å være svært radikal og ble tiltalt for å fremme samfunnsomstøtende ideer, noe som bidro til å sette ham utenfor rikspolitikken. I historiografien har Hans Barlien ofte blitt fremstilt som en forkjemper for det moderne demokratiet i Norge, sammen med en håndfull andre «bondeførere». I denne artikkelen argumenterer jeg for at han heller bør forstås som en representant for en bondeideologi som var i ferd med å bli forlatt i hans samtid. Videre hevder jeg at Barliens anskuelser på vesentlige punkter skiller seg fra det politiske programmet til bondeopposisjonen på Stortinget på 1830-tallet. Med utgangspunkt i Barliens egne skrifter og materiale fra rettergangene mot ham sporer jeg Barliens politiske ideologi til to svært forskjellige hovedkilder: en radikal versjon av revolusjonsideologien i Europa og Amerika på den ene siden og en førmoderne bondekommunalisme på den andre.

Hans Barlien was a politician from the peasantry who operated in Norway the first decades after 1814. In his own time, he was regarded as being very radical and he was indicted for politically harmful agitation, a charge which contributed to ending his career as a politician on the national stage. In Norwegian historiography, Hans Barlien has often been regarded as a promoter of modern democracy, together with a handful of other «peasant leaders». In this article, I argue that he should rather be regarded as a representative of a peasant ideology that was about to be abandoned. Furthermore, I try to show that Barlien’s opinions differed in important ways from the political program of the parliamentary peasant opposition of the 1830s. By studying Barlien’s writings and source material from the legal proceedings against him, this article traces Barlien’s political ideology to two very different origins: on the one hand, a radical version of European and American revolutionary thought, and on the other a pre-modern peasant communalism.

Debattartikkel

Historisk tidsskrift

4-2019, bind 98

www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

 

Hovedredaktør

Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

 

Redaktører

Dunja Blažević, Universitetet i Bergen

Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet

Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

 

Redaksjonssekretær

Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonsråd

Kristin Asdal, Universitetet i Oslo

Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet

Ruth Hemstad, Den norske historiske forening

Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge

Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Leidulf Melve, Universitetet i Bergen

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø

Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

 

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB

Postboks 7805

5020 Bergen

ht@uib.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon