In this keynote address, I discuss how historians can inform current public debates and how these debates in turn shape the research of historians. As a historian of migration, I argue for doing three things in the way we participate in public discussions and how we go about our research. Firstly, we should apply a long-term perspective when contributing to the public and academic discourse. Secondly, by stepping outside of the «container» of the nation, we can follow a transnational approach, and thirdly, we ought to follow an immigrant-centered perspective. In the first empirical case that follows, I delineate the history of the U.S.-Mexico border. The second case provides insight into the public discussion of migration in Switzerland.

Olav Tryggvason er et navn som gir assosiasjoner til en fordums helt, hvis mot og styrke gjorde ham til en fryktet vikingkonge med makt nok til å kristne Norge. Men hvor stammer denne historien fra, og hva sier kildene egentlig om Olav? Denne artikkelen tar sikte på å sammenholde fremstillingene av karakteren Olav Tryggvasson i norsk og islandsk historieskriving med det vi kan vite basert på informasjon fra alle kildene vi har til rådighet. Mulige forklaringer på spørsmål rundt temaer om Olavs opphav, motiver for å hevde seg som konge i Norge, kronologi, kristning og slaget ved Svolder drøftes i artikkelen. Slik vil de dimensjonene av Olav Tryggvasons liv og virke som ikke fremgår av sagamaterialet, og slik ikke vektlegges i de norske og islandske historiske fremstillingene, belyses og drøftes. Selv om sagaenes beskrivelser har blitt noe rasjonalisert av moderne historikere, er det fortsatt bildet av en heltekonge som presenteres i de historiske fremstillingene i dag, og fortellingene om Olavs heltedåder i krig og i kristningsøyemed har blitt vektlagt og dyrket. Dette til tross for at sagaenes bilde ikke stemmer overens med den karakteren vi blir presentert for i kilder som The Anglo-Saxon Chronicle og Adam av Bremens historie. Artikkelen bidrar slik til å nøytralisere bildet av en ukomplisert norsk vikingkonge som vi faktisk har lite konkret informasjon om.

Hans Barlien var en bondepolitiker som virket i Norge i de første tiårene etter 1814. Han ble i samtiden ansett for å være svært radikal og ble tiltalt for å fremme samfunnsomstøtende ideer, noe som bidro til å sette ham utenfor rikspolitikken. I historiografien har Hans Barlien ofte blitt fremstilt som en forkjemper for det moderne demokratiet i Norge, sammen med en håndfull andre «bondeførere». I denne artikkelen argumenterer jeg for at han heller bør forstås som en representant for en bondeideologi som var i ferd med å bli forlatt i hans samtid. Videre hevder jeg at Barliens anskuelser på vesentlige punkter skiller seg fra det politiske programmet til bondeopposisjonen på Stortinget på 1830-tallet. Med utgangspunkt i Barliens egne skrifter og materiale fra rettergangene mot ham sporer jeg Barliens politiske ideologi til to svært forskjellige hovedkilder: en radikal versjon av revolusjonsideologien i Europa og Amerika på den ene siden og en førmoderne bondekommunalisme på den andre.