Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Artikler
Åpen tilgang
Melk, mastitt og mirakelmedisin
Antibiotikaens inntog i norsk melkeproduksjon
Vitenskapelig publikasjon
(side 215-229)
av Terje Finstad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om antibiotikaens inntog i norsk melkeproduksjon på 1940- og 1950-tallet, og viser hvordan veterinærdirektøren etablerte regler og praksiser for bruk av disse stoffene. Heller enn å ta for seg veterinærmyndighetenes styring av antibiotikaen viser den hvordan antibiotikapraksis ble formet av flere enn direktørens folk og veterinærene. Der litteraturen om antibiotikaens historie først og fremst er orientert mot humanmedisin, viser altså denne artikkelen at antibiotika i landbruket aldri var en ren medisinsak. Dette igjen betyr at antibiotikaens integreringshistorie ikke nødvendigvis må skrives som en historie der medisinprofesjonen tok kontroll med de nye stoffene og bruken av dem, men snarere som en integreringshistorie der praksis ble formet gjennom kontroverser og forhandlinger mellom aktører med ulike utgangspunkt og interesser.

This article investigates how antibiotics entered Norwegian milk production in the 1940s and 1950s and shows how the Veterinary Director established rules and practices for the use of these substances. Rather than focusing only on the governance of the veterinary authorities, it shows how antibiotic practices were shaped by actors beyond the experts at the directorate. Where much of the literature on the history of antibiotics focuses on the human medical history of such drugs, this article shows that antibiotics in agriculture were more than a medical issue. This means that the history of how antibiotics were integrated into society does not have to be written as a story about how the medical profession took control of the new drugs and their use, but rather as a story where practices were shaped through controversies and negotiations between various actors with differing interests and points of departure.

Åpen tilgang
Profitten setter tonen, og investeringene danser deretter
En nyvurdering av bankkrisen i 1920-årene
Vitenskapelig publikasjon
(side 230-248)
av Sverre Knutsen
SammendragEngelsk sammendrag

Tidligere var den konvensjonelle visdommen blant norske historikere at bankkrisen på 1920-tallet ble forårsaket av Norges Banks paripolitikk, det vil si bestrebelsene på å føre den norske kronen tilbake til førkrigstidens gullparitet. Artikkelen presenterer empiri som gjør det rimelig å forkaste denne forklaringen. I stedet for paripolitikk førte Norges Bank fra høsten 1920 en politikk for såkalt produksjonsbeskyttelse, og tilførte bankene likviditet. Det var først fra høsten 1924 og særlig fra 1925 at den norske kronen steg i verdi. Basert på nye tapsestimater finner artikkelen at bankkrisen nådde en topp i 1922, og siden krisen startet i 1920, kunne den umulig ha blitt forårsaket av hendelser i 1924–25.

I nyere litteratur har flere forskere nå kommet til at den internasjonale etterkrigskrisen var hovedårsaken til den norske bankkrisen. Dette blir ofte kombinert med henvisning til kredittekspansjonen under krigen, og rentepolitikken fra 1920. Artikkelen styrker argumentet om at grunnlaget for krisen ble lagt under den spekulative krigsøkonomien, men viser at boomen primært ble drevet av en økende gjennomsnittlig profittrate. Dette ga insentiver til en enorm kredittekspansjon, som medførte kraftig vekst i spekulative og risikable investeringer. Resultatet ble inflasjon i aktivapriser og forsterket finansiell sårbarhet. Fra en topp i 1916 falt imidlertid profittraten, og dermed falt investeringene betydelig frem til 1922 (med unntak av etterkrigsboomen i 1919).

Bankkrisen startet tidlig høsten 1920. Stadig flere bedrifter misligholdt lånene sine, og artikkelen konkluderer med at den bakenforliggende årsaken til krisen var motsetningene i kapitalakkumulasjonen, særlig kombinasjonen av fluktuerende profittrate og spekulativ kredittekspansjon. Men den etterfølgende internasjonale nedgangen, som forårsaket en massiv deflasjon i Norge, førte til at et ytterligere antall finansielt sårbare bedrifter misligholdt stadig flere lån. Dermed ble bankkrisen kraftig forverret, og vokste i så vel omfang som dybde.

According to earlier Norwegian historiography, the banking crisis of the 1920s was caused by Norges Bank’s efforts to restore the Norwegian currency to its pre-war gold parity. The article provides empirical evidence that disproves this explanation. In fact, the central bank carried out a program aiming at ‘protecting production’, consequently supplying the banks with liquidity. It was only from the fall of 1924, and particularly during 1925, that Norges Bank pursued a consistent par-policy, causing the Norwegian currency to appreciate. Based on new estimates of banks’ credit losses, the article finds that the banking crisis peaked in 1922, hence the crisis couldn’t be caused by events that occurred during 1924–25.

In recent literature, several researchers now claim that the international post-war slump of 1920–22 was the prime cause of the Norwegian banking crisis. Some combine this factor with the effect of the wartime credit bubble, as well as the impact from an alleged contractive monetary policy from 1920. The article strengthens the argument that the foundation of the crisis was laid during the wartime economy, but finds that the boom was primarily driven by an increasing average rate of profit. This spurred on the huge expansion in credit and speculative investments and hence, increased financial fragility. From a peak in 1916, however, the rate of profit fell. Consequently, investments fell steeply until 1922 (with exception of the post-war boom during 1919).

The banking crisis started in the early autumn of 1920. Several businesses defaulted on their loans, and the article concludes that the underlying cause of the crisis was the contradiction in capital accumulation, particularly the combination of a fluctuating rate of profit followed by reckless credit expansion. But the post-war international slump, bringing with it massive deflation, caused a further number of the financially fragile Norwegian businesses to default on their loans, thus worsening the banking crisis considerably.

Åpen tilgang
Kampen om mannskapet
Utskrivning og verving i Norge på 1700-tallet
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-264)
av Finn Erhard Johannessen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir på flere punkter et nytt bilde av de militære forhold i Norge på 1700-tallet. Det er velkjent at styrkene ble bygget opp, men ikke at dette ledet til at det ble kamp om mannskapet – både mellom sjø- og landforsvar, mellom utskrevne og vervede (også danske) enheter og til en viss grad mellom militærvesenet og det sivile samfunnet. De nasjonale regimentene som besto av utskrevne karer fra bygdene, la beslag på hovedtyngden av mannskapet, og jeg undersøker hvordan oppbyggingen foregikk, spesielt hvem som ble skrevet ut. Det viktigste nye resultatet er at bønder, det vil si gårdbrukere, til en viss grad ble holdt utenfor fordi de skulle konsentrere seg om gårdsdriften og betale skatt, noe som faller godt sammen med embetsmennenes allmenne syn på bøndene og deres oppgaver.

The article offers a new picture of military conditions in Norway in the 18th century, which, after 1720, was a period of peace. It is well known that the forces were nevertheless built up, but not that this led to struggles about the recruits – both between the army and the navy and between conscripted and enlisted forces. Even units enlisted in Denmark recruited in Norway. The main bulk of the Norwegian army was, however, made up of national regiments based on conscription. No universal conscription existed, either in Norway or other countries, and recruits were young men from the countryside. They were equipped by farms organized in groups, worked as servants on one of these farms in times of peace, and took part in some military training locally. Their number more than doubled during the century, and the article shows how this was actually done, and in particular who were conscripted. The main, new result is that farmers – men owning or renting a farm – were exempted to some extent from conscription in order to concentrate on running their farms and paying their taxes. This evidence is in accordance with the officials’ general view of the peasants and their duties.

Debattartikkel
Åpen tilgang
(side 265-273)
av Terje Tvedt

Historisk tidsskrift

3-2019, bind 98

www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

 

Hovedredaktør

Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

 

Redaktører

Dunja Blažević, Universitetet i Bergen

Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet

Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

 

Redaksjonssekretær

Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonsråd

Kristin Asdal, Universitetet i Oslo

Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet

Ruth Hemstad, Den norske historiske forening

Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge

Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Leidulf Melve, Universitetet i Bergen

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø

Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

 

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB

Postboks 7805

5020 Bergen

ht@uib.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon