Torgslaget er en bok om et lite fenomen, et sammenstøt mellom militære og borgere noen timer på kvelden og natten til 17. mai 1829 på og omkring Stortorget og gatene omkring i den lille hovedstaden Christiania. Ingen døde, noen få ble skadet, men ingen alvorlig. Hvorfor er «slaget» så vidt berømt at alle noenlunde historisk orienterte nordmenn har hørt om det, og det derfor fortjener en egen bok? Mange små sammenstøt mellom befolkning og øvrighet på 1800-tallet har gått mer eller mindre i glemmeboka. Grunnen er selvsagt at Torgslaget har inngått – og inngår – i en større nasjonal kontekst, byggingen av en norsk nasjonal identitet i dette nasjonalismens århundre. «Minnen» om det er mange, likeså de tallrike «myter».

Nilsson går grundig gjennom denne nasjonale kontekst. Kong Karl Johan hadde forbudt norsk feiring av 17. mai; det var jo grunnloven av 4. november 1814 som gjaldt. Mange nordmenn ønsket å feire den opprinnelige grunnlovsdagen (og dermed friheten). På toppen av det hele ankom dampskipet «Constitutionen» hovedstaden denne dagen i 1829. En hyllende folkemengde mottok skipet og beveget seg til Stortorget, dels under hurrarop (som ble betraktet som suspekte). Da folk ikke gikk hjem, ble opprørsloven lest, uten resultat, og en gruppe militære til hest og til fots angrep, under ledelse av kommandanten på Akershus festning, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg.

Angrepet virket i samtiden ekstra opprørende, blant annet fordi kongens stattholder, den upopulære von Platen, regjerte i Christiania. I ettertiden er det imidlertid Henrik Wergeland, selv til stede på Stortorget, som har formet oppfatningen (eller myten) om Torgslaget, gjennom egen tekst og tegning, og ikke minst gjennom opphøyelsen av Wergeland som en sentral nasjonal figur, særlig i annen halvdel av det 19. århundre.

Denne nasjonale historien, inkludert unionsforholdet tidlig på 1800-tallet og framveksten av wergelandsmyten, er balansert og ryddig behandlet. Mye av stoffet vil være velkjent for norske kjennere av 1800-tallet, og bærer preg av å være skrevet for svenske lesere med (rimeligvis) mindre innsikt. Nilsson bringer imidlertid nytt og interessant stoff til torgs når han analyserer svenske reaksjoner på Torgslaget og på nordmenns rolle i unionen mer i alminnelighet, en svensk opinion der norgesskepsisen dominerte, men ikke var enerådende.

Det mest interessante ved boka er vekten som blir lagt på borgernes motstand, ikke den som var nasjonalt motivert, men den som sprang ut av holdningen som er samlet i overskriften «Slaget om medborgarrätten» (s. 173). Mens Torgslaget som en kamp for 17. mai er en oppfatning skapt senere, skriver Nilsson, var hovedsaken for folk i 1829 retten til å bevege seg fritt i byen, en rett som de mente var krenket. De militære kan ikke bare bestemme at folk skal gå hjem, var meningen blant publikum, en gjennomgangstone i de mange forhør som ble foretatt av kommisjonen som ble nedsatt for å undersøke om ting hadde gått riktig for seg denne maikvelden (hele 311 personer ble forhørt). «Medborgarideologin» i Torgslaget har havnet i skyggen av den nasjonale 17. mai-historien, er Nilssons påstand (s. 273).

En bakgrunn for påstanden er Nilssons interessante typologi for vanlige protester på 1800-tallet. Torgslaget passer ikke inn i hverken bondeopprør (som bondetoget i 1818), protester blant håndverkere og andre i byene mot maktmisbruk og liberale næringsreformer (som i Bergen i 1868), eller protester som sprang ut av den tidligere arbeiderbevegelsen (arbeiderforeningene til Thrane). Vi kunne føye til: heller ikke brødopptøyer. Torgslaget samlet nær sagt alle slags innbyggere. Nasjonalismen var helt klart en underliggende faktor, men det var altså trusselen om å bli berøvet friheten til å spasere omkring i det offentlige rom som etter hvert hisset folk opp.

Undersøkelseskommisjonen og den offentlighet som omga den, er i seg selv et interessant og viktig tema som Nilsson går grundig inn i. At det ble nedsatt en kommisjon (en arv fra eneveldet) og at den tok saken alvorlig, er interessant nok. At myndighetene, med loven i hånd, ikke tålte opptøyer, er én sak. Like interessant er den åpne offentlighet som ble Torgslaget til del. Kommisjonens rapport var offentlig tilgjengelig og ble en het sak i pressen, særlig den opposisjonelle, som Ludvig Mariboes Patrouillen. Kommisjonens sammensetning og mandat ble diskutert. Som Mariboe skrev: «Offentlighed er Aanden af vor Constitution» (s. 194). Avisen fikk sågar adgang til brevvekslingen mellom politimester Gjerdrum og Universitetets kollegium. Universitetet vant en sak mot politimesteren etter at denne hadde revet ned en plakat med innbydelse til en sammenkomst 17. mai, med det argumentet at kongen hadde forbudt 17. mai-feiringer. Også rettssaken mot ni personer anklaget for uorden gikk for åpne dører. Hele behandlingen av Torgslaget i kommisjon og rett tok noen måneder, mens opinionen fulgte tett med. Opinionsdannelsen, skriver Nilsson, var preget av åpenhet, hurtighet og fleksibilitet (s. 196). Torgslaget viste at offentligheten var kommet en lang vei siden eneveldets dager.

Hvem og hva var det myndighetene fryktet 17. mai 1829? De vanlige typer opprør (se typologien ovenfor) var neppe aktuelle; det lå en haug gatestein ved kirken som ikke ble brukt. Myndighetene var rimeligvis engstelige for det nasjonalistiske potensialet. Bare én gruppe hadde samhold og opposisjonstrang nok til å skape virkelig trøbbel, nemlig studentene. Forfatteren gjør et poeng av dette (s. 94). Enda mer ut av det gjør for øvrig Odd Arvid Storsveen i en artikkel i Fortid 2004 («Baron Blod i virkeligheten. Torgslaget 1829 i perspektiv»), som Nilsson ikke refererer til. Men få studenter fantes på torget; de hadde jo sin egen middagssammenkomst. Wergeland var unntaket, noe som endret på Torgslagets status i ettertiden.

Thorbjørn Nilssons bok om Torgslaget 1829 er også en velskrevet og underholdende bok, med hyppige referanser til nåtid (Wergeland som datidens Messi på det kulturelle feltet). Han avslutter med en epilog der han forteller om livet til de fremste aktørene etter slaget. Ett navn savnes: Prokurator Randklev, den hardest skadde i tumultene, ble borgermester i Christiania! Boka er velstrukturert, med nye synspunkter for alle lesere og opplysende norgeshistorie for de svenske.