Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-25)
av Kjetil Braut Simonsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975. Fornektelsen av Hitler-Tysklands systematiske massemord på de europeiske jødene, dukket her opp allerede få år etter krigens slutt. Et overordnet synspunkt i artikkelen er at benektelsen av at Holocaust ikke bare var en del av NS-veteranenes historierevisjonistiske prosjekt, men at det også sprang ut av et bredere konspirasjonsteoretisk verdensbilde, knyttet til forestillingen om «jødisk makt». Benektelsen var dessuten en forsvarsstrategi som siktet mot å rettferdiggjøre de tidligere NS-medlemmenes handlinger i et samfunn der nasjonalsosialismen var tabubelagt.

The article analyses Holocaust denial among the veterans of the Norwegian Nazi party Nasjonal Samling (NS) from the late 1940s until 1975. The empirical foundation of the study is the revisionist newspaper 8. mai and its successor Folk og land. This paper was published by a group of former NS members who on the one hand sought to wash away the stain of treason from Vidkun Quisling and NS through a form of «historical revisionism»; on the other, the milieu also attempted to create a new, fascist-inspired policy adapted to present conditions.

Texts denying the fact of the National Socialist extermination policy appeared in the newspaper as early as the late 1940s and became even more common from the late 1950s onwards. The facts that six million Jews were killed, that the gas chambers were used for murdering people and that the murder of the Jews was planned and organized by the Nazi leadership were regularly characterized as «legends», «lies» or «myths».

This discourse was also part of a wider conspiracist and antisemitic world view. The deniers claimed that the Second World War was triggered by an imaginary entity called «International Jewry» while asserting that the Jews and their allies had distorted history to gain power and influence and to suppress «national» movements. In this sense, Holocaust denial served as a tactical tool to create new possibilities for fascism and antisemitism. At the same time, it should be understood as a kind of defence mechanism, removing responsibility and guilt from the self-image of former Nazi collaborators.

Åpen tilgang
Stutthof-eksperimentet.
Norske politifanger i SS’ omskoleringsleir
Vitenskapelig publikasjon
(side 26-48)
av Terje Emberland
SammendragEngelsk sammendrag

Den 8. desember 1943 forlot dampskipet «Donau» Oslo havn med 254 norske politimenn ombord. Dette var embets- og tjenestemenn, hvorav hovedparten var personer som okkupasjonsmakten betraktet som «upålitelige» og som var blitt holdt fanget siden Reichskommissar Terbovens aksjon mot det norske politiet samme år. Politifolkene endte til slutt opp i den såkalte «germanerleiren» i Stutthof ved Danzig (Gdansk). Her skulle de motta ideologisk og politifaglig opplæring i den hensikt å gjøre dem til lojale medlemmer av det fremtidige SS-kontrollerte norske «statsbeskyttelseskorps». Under det meste av politifolkenes opphold i Stutthof forsøkte SS, både med gulrot og pisk, å forme dem til troende nasjonalsosialister. Prosjektet ble en total fiasko. Fangegruppen stod imot det massive presset. De problemer dette prosjektet forårsaket, synliggjør blant annet spenningen som SS’ dobbeltoppdrag i Norge skapte. Organisasjonen skulle tjene som Reichskommissariats brutale sikkerhets- og represjonsapparat, samtidig som den gjennom institusjonsbygging og propaganda skulle vinne de raserene nordmennene for den storgermanske idé.

On December 8, 1943 the SS Donau left Oslo harbour with 254 Norwegian policemen on board. The contingent consisted of those who were deemed «unreliable» and had been kept imprisoned since Terboven’s action against the Norwegian police that same year. The policemen were eventually transported to a «Germanenlager» near Stutthof concentration camp. Here, through intensive ideological instruction and enhanced SS police training, they were to be transformed into loyal members of the future SS-controlled Norwegian Staatschutzkorps.

The ultimate failure of the Stutthof experiment, as well as the preceding conflicts between Terboven and Himmler, the SS and the Norwegian police, and between various sections of the SS, gives an insight into the dual character of the SS in Norway and how racial ideology totally distorted the organisations perception of reality. It also reveals the different understandings amongst the Norwegian collaborators as to the future role of the police as well as the social, psychological and ideological factors that made it possible for the police prisoners to withstand the massive pressure exhorted by the camp leadership.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-67)
av Torkel Thime
SammendragEngelsk sammendrag

Grunnlaget for statsarkivene ble lagt i 1587, da lagmennene fikk avleveringsplikt til lensarkivene. Denne ordningen ble senere utvidet og videreført i regi av amtsarkivene. Avleveringene til lens- og amtsarkivene utgjorde senere kjernen i statsarkivenes bestand. Det norske arkivvesenet har sitt utgangspunkt i disse regionale arkivinstitusjonene. De fant sin form på 16- og 1700-tallet. Akershusarkivet, plassert på Akershus slott, ble i første halvdel av 1700-tallet omtalt som «Det norske arkiv» eller «Riksarkivet», men var like mye et regionalt som et sentralt arkivdepot. I begynnelsen var også Akershusarkivet et utpreget regionalt arkiv. Det omfattet fra tidlig på 1600-tallet arkiver både fra lokale og landsdekkende embeter. Sverige og Danmark fikk egne sentrale arkivinstitusjoner i henholdsvis 1618 og 1663, men disse var i utgangspunktet utelukkende relatert til sentralforvaltningens arkiver. Det kombinerte sentral- og regionalarkivet på Akershus og det regionale utgangspunktet er temmelig enestående i europeisk sammenheng. I denne perioden var også allmennhetens rett til innsyn for å sikre juridiske og velferdsmessige interesser klarere formulert og praktisert i Norge enn de fleste andre steder i Europa. For øvrig har den norske og europeiske utviklingen før 1800 mange fellestrekk.

The basis for the Norwegian state archives was laid in 1587, when the regional judge (lagmann) was required by law to hand over his court books to the county archives. This regime was subsequently extended to other record types within a number of local and regional state agencies. The records transferred to the county archives later became the core of the holdings within the modern regional state archives. The Norwegian National archives has its starting point in these regional archives. They found their form in the 17th and 18th century. The Akershus Archives, which were placed at the Akershus fortress, were referred to as ʻThe Norwegian Archives’ or ʻThe National Archives’ in the first half of the 18th century. But it was just as much a regional as a central archival repository. The Akershus Archives started as a typical regional archive. But during the early 17th century it received records from both local and national state agencies. In Sweden and Denmark central archival repositories were established in 1618 and 1663 respectively, but these dealt exclusively with the records from the central state agencies. The combined regional and central Akershus Archives is quite unique in Europe at this early stage, before 1800. Furthermore, public access was more clearly formulated and practised in Norway than most other European countries. This policy was designed especially to ensure the legal and welfare interests of the public. In most other respects, Norwegian and European archival institutions before 1800 shared many common features.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-86)
av Magne Brekke Rabben og Øyvind Thomassen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer tvang ved Kriminalasylet under asylets to første bestyrere, Waldemar Bødtker og Hans Evensen, i perioden 1895–1915. Kriminalasylet var en spesialinstitusjon for mannlige kriminelle sinnssyke, og hadde som oppgave både å være en behandlingsanstalt og å sikre samfunnet fra potensielt farlige pasienter. Derfor hadde asylet i praksis en posisjon tilhørende både sinnssykeomsorgen og fengselsvesenet. Det var formelt en medisinsk institusjon, men ansvaret var lagt under Justisdepartementet. Artikkelen argumenterer for at bestyrerne av denne grunn hadde en todelt tilnærming til tvangsmiddelbruk. De fleste pasientene opplevde en hverdag i tråd med psykiatriens daværende idealer om human behandling, samtidig som enkeltpasienter som ble oppfattet som spesielt farlige, levde under et meget strengt tvangsregime med kontrollmetoder hentet fra fengselsvesenet. Dette illustreres gjennom pasienthistorier. Studien bygger blant annet på pasientjournaler og avdelingsrapporter fra asylets arkiv.

This article studies the use of coercive means at Norway’s first criminal asylum, Kriminalasylet, under its two first managers, Waldemar Bødtker and Hans Evensen in the period 1895–1915. The asylum was established with the aim of treating criminally insane male patients, but also of providing a secure place of confinement for patients who were considered dangerous. In its practical purpose, and formally since it was a psychiatric asylum administered under the Department of Justice, Kriminalasylet had a double role as both a mental health care institution and a detention facility. In the article we argue that this double role laid the foundation for double standards in the managers’ approach to the use of coercion in the asylum. Most of the patients experienced an everyday life mostly in compliance with the psychiatric profession’s contemporary standards of moral and humane treatment. However, some patients who were considered especially dangerous were simultaneously subjected to an extremely coercive regime with methods imported from the prison sector, where iron chains and solitary confinement were common.

In addition to laws and regulations concerning the asylum’s practices, the study uses Kriminalasylet’s archives as source material. The archive includes patient casebooks, the warden’s report logs and correspondence between the managers and national medical authorities. These sources allow for a nuanced approach to the institution’s history. The asylum archive makes it possible to follow the actors in the complex environment of the asylum. It illuminates the practices of the staff, the influence of the materiality of the space and resources, and to a certain extent the experiences and reactions of the patients.

Historisk tidsskrift

1-2019, bind 98

www.idunn.no/ht

www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

Hovedredaktør

Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

Redaktører

Dunja Blažević, Universitetet i Bergen

Sissel Rosland, Høgskulen på Vestlandet

Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket

Redaksjonssekretær

Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Kristin Asdal, Universitetet i Oslo

Rasmus Glenthøj, Syddansk Universitet

Ruth Hemstad, Den norske historiske forening

Jan Thomas Kobberrød, Universitetet i Sørøst-Norge

Jakob Maliks, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Leidulf Melve, Universitetet i Bergen

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø

Christine Myrvang, BI Handelshøyskolen

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB

Postboks 7805

5020 Bergen

ht@uib.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon