Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Open access
(side 97)
av Narve Fulsås
Artikkel
Open access
Wahhabisme som skremmebilde i Skandinavia rundt 1800
Hans Nielsen Hauge i lys av osmansk anti-wahhabisme
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-114)
av Frode Ulvund
SammendragEngelsk sammendrag

I 1804 ble Hans Nielsen Hauge assosiert med «hin Muhamedaner Abdul Vechab», stifter av wahhabismen, en islamsk retning som i nyere tid er forbundet med salafisme og radikal islam. Datidens hegemoniske bilde av wahhabismen var et resultat av bevegelsens politiske og ideologiske trussel mot det osmanske riket og anti-wahhabiske forestillinger skapt innen en osmansk kontekst. Forfatteren diskuterer hvordan forestillinger om wahhabismen sirkulerte innen et europeisk-orientalsk informasjonsnettverk som også den skandinaviske offentligheten var en del av. På den måten kunne osmanske anti-wahhabiske skremmebilder mer eller mindre samtidig gjenskapes i Skandinavia, og aktiveres som virksomme representasjoner av Hauge i en luthersk religiøs-politisk kontekst. Det har også relevans for en forståelse av hvordan forestillinger om «andre» skapes og sirkuleres mer allment.

In 1804, a bishop associated the Norwegian lay preacher Hans Nielsen Hauge with the Islamic movement of Wahhabism. In this article, the author discusses how perceptions of Wahhabism circulated within a European-Oriental network of news, which Scandinavia was connected to. It is argued that the hegemonic image of Wahhabism at the time was a result of the political and ideological threats towards the Ottoman Empire and anti-Wahhabi perceptions created within an Ottoman context. Thus, Ottoman anti-Wahhabi images were imported and reproduced in Scandinavia, and could be activated as effective representations of religious otherness in a Lutheran religious-political context. This is also relevant to a wider understanding of how images of «others» are produced and circulated in general.

Open access
Kulturkampen som endte i heksejakt
Sosialistisk Kulturfront 1935–1937
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-131)
av Ole Martin Rønning
SammendragEngelsk sammendrag

For første gang blir organisasjonen Sosialistisk Kulturfront, som eksisterte i årene 1935 til 1937, analysert ut over en nasjonal forståelsesramme. Det kaster lys over den betydningen som internasjonale forhold hadde for tilblivelsen av kulturfronten og plasserer den dermed innenfor en videre samtidskontekst enn hva som er gjort tidligere. Artikkelen går inn på kulturfrontens ideologiske grunnlag og skildrer den dramatiske konflikten som oppstod mellom fronten og ledelsen i Arbeiderpartiet. Videre sammenlikner artikkelen Sosialistisk Kulturfronts vekst og fall med utviklingen i de beslektede kulturfrontorganisasjonene som eksisterte på samme tid i Danmark og Sverige.

The article addresses the organizing of Norwegian socialist intellectuals into the Socialist Cultural Front in the years 1935 to 1937. For the first time the Cultural Front will be analyzed in an international, comparative perspective, which demonstrates how the Front reflected an international current among intellectuals, also present in the formation of related organizations in Denmark and Sweden. The cultural battle of the intellectuals was directed against the looming threat of fascism and Nazism, and was in part connected to Soviet Popular Front politics. The program of the cultural front movement aimed to uncover an underlying reactionary tendency in the existing bourgeois culture that subconsciously promoted fascist ideas among the public, and to replace this tendency with a humanistic, socialist culture originating in the working class. Unlike its Scandinavian relatives, the Norwegian Cultural Front was closely connected to the Labour Party and soon became entangled in factional activities leading to its forced dissolution. The article investigates the conflict leading to the Front’s downfall. Further, the article compares the rise and fall of the Norwegian Front with the development of related organizations in Denmark and Sweden.

Open access
Konservatisme, nyliberalisme og statsdrift
Høyres syn på statseid industri 1945–1981
Vitenskapelig publikasjon
(side 132-151)
av Håvard Aven og Ola Innset
SammendragEngelsk sammendrag

Det har blitt hevdet at Høyres økonomiske politikk i etterkrigsårene stort sett bestod i å «stabbe imot» men la seg trekke med av Arbeiderpartiets økonomiske politikk. I denne artikkelen viser vi imidlertid at Høyre aktivt støttet statseid industri i flere tilfeller, og at Høyre formulerte begrunnelser for dette i tråd med sine konservative idealer. Dette beviser dermed ikke floskelen om at «alle nordmenn er sosialdemokrater», men forteller oss isteden noe om hvordan merkelapper som «konservativ» og «sosialdemokratisk» er sterkt foranderlige. I etterkrigsårene var det høyst uklart for de fleste hva en konservativ økonomisk politikk egentlig innebar, og denne artikkelen kontrasterer og sammenligner Høyres forsøk på å definere dette med den samtidige utviklingen av nyliberalisme som et transnasjonalt politisk prosjekt. De tidlige nyliberalistene ønsket en sterk stat for å legge til rette for markedsmekanismer, noe som eksemplifiserer hvordan bildet av økonomisk politikk som en pendel mellom stat og markeder er forenklende og tidvis misvisende.1

It has been claimed that the Norwegian conservative party Høyre’s economic policies in the postwar years amounted to «stubbornly resisting, but eventually going along with» the Labour party, Arbeiderpartiet. This article shows how Høyre in fact actively supported state-owned industry in many cases, and found ways of defending this in line with their conservative ideals. Høyre’s policies in these years do not prove the infamous canard that «all Norwegians are social democrats,» but instead tells us something about how the content of labels like «social democratic» and «conservative» are unstable and historically contingent. In the postwar years it was unclear to most what a conservative economic policy really meant, and this article sees Høyre’s attempts at defining such a thing in conjunction with the simultaneous development of neoliberalism as a transnational political project, with which Høyre would only come into close contact some decades later. The early neoliberals, organized in The Mont Pèlerin Society from 1947, wanted a strong state to spread and safeguard market mechanisms. Our study thus exemplifies how the image of economic policies as a pendulum swinging between «state» and «market» is a simplification, and often misleading.

Historisk tidsskrift

2-2018, bind 97

www.idunn.no/ht

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1871. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bokmeldinger.

Hovedredaktør

Narve Fulsås, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Redaktører

Kari Aga Myklebost, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Richard Holt, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Harald Dag Jølle, Norsk Polarinstitutt

Redaksjonssekretær

Maria Purtoft, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Redaksjonsråd

Ruth Solveig Hemstad, Nasjonalbiblioteket

Dag Hundstad, Høgskolen i Volda

Eva Jakobsson, Universitetet i Stavanger

Gunnar W. Knutsen, Universitetet i Bergen

Einar Lie, Universitetet i Oslo

Ulrike Spring, Universitetet i Oslo

Kristian Steinnes, NTNU Trondheim

Jo Rune Ugulen, Arkivverket

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

UiT Norges arktiske universitet

Postboks 6050 Langnes

9037 Tromsø

ht@uit.no

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon