Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Open access
(side 5-6)
av Narve Fulsås
Artikkel
Open access
Reform and responsibility — the climate of history in times of transformation
Aalborg Nordic History Congress, Keynote 17 August 2017
(side 7-23)
av Sverker Sörlin
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-39)
av Eldbjørg Haug
SammendragEngelsk sammendrag

Magnus Eriksson ble kronet i Stockholm sommeren 1336, ifølge en svensk annalnotis som konge over Sverige, Norge og Skåne. To islandske annalnotiser hevder at kroningen skjedde uten de norske biskopenes og riksrådets samtykke, mens det i en tredje heter at kroningen skjedde med samtykke fra det norske riksrådet. P. A. Munch hevdet at kong Magnus ble kronet i Oslo i 1337, noe Gustav Storm fant kildebelegg for. Johan Schreiner avviste imidlertid kildegrunnlaget for både norsk samtykke til den svenske kroningen og en separat norsk kroning, og mente annalnotisen om en felles kroning var eldste belegg. Artikkelen drøfter synspunktene og trekker inn forholdet til Skåne som noe nytt. Resultatene har betydning for forståelsen av de nordiske unionene i senmiddelalderen.

The article questions the annalistic notice of the coronation of King Magnus Eriksson as the joint king of Norway, Sweden and Scania in Stockholm in the summer of 1336. This is done through the re-examinations of records and narratives of the event. Although it was presumably a joint coronation, no Norwegians or Danes have been recorded as present at the event. A coronation was a sacral event, but the new archbishop of Lund stayed at home, even though he was the primate of Uppsala. At the same time, the Norwegian bishops were gathered at a provincial council. One narrative tells us that the king was crowned by Bishop Engelbert of Dorpat, but another, more trustworthy source says that Archbishop Petrus Philippi of Uppsala was the coronator. Because the archbishop’s new cathedral in Uppsala was still under construction, the coronation took place in Stockholm. The article concludes that the coronation of 1336 was meant to be only for Sweden. When examining the evidence from the available sources, the Icelandic annals Annales regii must be considered the most reliable source of information. It states that the Norwegian council of the realm consented to the coronation of their king in Stockholm. The annalistic notice of a joint coronation for Sweden, Norway and Scania was written as late as 1402–09. It is based in Birgittine propaganda lamenting the Swedish loss of Scania and must therefore be considered unreliable. The article has rehabilitated Gustav Storm’s evidence of a separate Norwegian coronation of Magnus Eriksson in 1337, based in Annalbruddstykket from Skálholt and Erikskrönikan. An inventory from Båhus of 1346 supports a separate coronation in mentioning the Norwegian virga, the short sceptre, among the coronation gear. A dominant view of the Norwegian unions during the fourteenth century has been that Sweden, and later Denmark, was the dominant party and oppressed Norway. Two different coronations of Magnus Eriksson support the present view of the Norwegian-Swedish union as being composed of two equal parties with a common king. Moreover, the evidence supporting a separate Norwegian coronation is significant for giving a better understanding of the coronation of Erik of Pomerania in Kalmar in 1397.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 40-58)
av Vegard Kvam og Asbjørn Tveiten
SammendragEngelsk sammendrag

Lov om Behandling af forsømte Børn af 6te Juni 1896 er et velkjent aktstykke i europeisk sosialhjelpshistorie, hvor Norge fikk lovfestet et offentlig barnevern med myndighet til å gripe inn i familier ved foreldresvikt. Lovens bakgrunn, intensjoner og virkningshistorie er kjent fra tidligere forskning, uten at foreldrerettsperspektivet har vært gjenstand for undersøkelse. Denne artikkelen drøfter forholdet mellom foreldrerett og samfunnsmakt i sosialpolitikken. I Stortinget ble det reist kritiske spørsmål til om foreldreretten var tilstrekkelig ivaretatt, om premisser for inngripen i familieinstitusjonen, og om kvaliteter ved alternative oppdragelsesinstitusjoner. Bak kritikken lå liberale verdier og et ønske om å beskytte familier mot urettmessig maktbruk. Ordskiftet om foreldreretten fikk ikke konsekvenser for lovutformingen, men gir innsikter om samfunnselitens forståelse av forholdet mellom barn, foreldre og samfunn omkring århundreskiftet.

The Act for the Protection of Neglected Children of 6 June 1896, in which Norway introduced statutory public child protection services with the authority to intervene in families in cases of parental neglect, is a well-known document in the history of European social assistance. The background, intentions and effects of the act through history are known from previous research, but without any examination of the parental rights perspective. This article discusses the relationship between parental rights and societal authority in social policy. In the Storting, critical questions were raised as to whether parental rights had been sufficiently safeguarded, about the criteria for intervention in the family institution and the qualities of alternative childcare institutions. This criticism was based on liberal values and a desire to protect families against unlawful coercion. The debate on parental rights did not influence the design of the act, but provides insight into the social elite’s notions of the relationship between children, parents and society at the turn of the century.

Debattartikkel
Open access
(side 59-64)
av Svein Gullbekk
Sammendrag

Sverre Bagge har publisert en rekke bøker og artikler om sentrale emner i norsk middelalderhistorie i senere år. I sine bøker From Viking Stronghold to Christian Kingdom. State Formation in Norway, c. 900–1350 og Cross and Scepter. The Rise of the Scandinavian Kingdoms from the Vikings to the Reformation, har han tatt til orde for å modifisere mine estimater av kongemaktens inntekter fra utmynting i høymiddelalderen. I dette innlegget argumenterer jeg for at estimatene fra inntektene av utmynting godt kan være holdbare, men at inntekter på flere tusen mark sølv ikke var en årlig foreteelse. Slike ekstraordinære inntekter ble hentet ut ved myntfornyelser og myntforringelser, og slike pengepolitiske tiltak ble bare gjennomført ved særskilte anledninger. Således har Bagges innlegg bidratt til å nyansere oppfatningene om utmyntingenes omfang.

Historisk tidsskrift

Nummer 4-2017, bind 96

www.idunn.no/ht

HOVEDREDAKTØR

Narve Fulsås

 

REDAKTØRER

Richard Holt

Kari Aga Myklebost

Harald Dag Jølle

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Maria Purtoft

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Ruth Solveig Hemstad

Dag Hundstad

Eva Jakobsson

Gunnar W. Knutsen

Einar Lie

Dorthe Gert Simonsen

Ulrike Spring

Kristian Steinnes

Jo Rune Ugulen

 

ISSN online: 1504-2944

DOI: 10.18261/issn.1504-2944

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Den norske historiske forening

© Universitetsforlaget 2017

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon