Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Den russiske revolusjon hundre år etter

The Russian Revolution 100 Years on



Jens Petter Nielsen, f. 1949, cand.philol. 1976, professor ved UiT – Norges arktiske universitet.

I forbindelse med at det i 2017 er hundre år siden Den russiske revolusjon, reiser forfatteren spørsmålet om hvordan russiske og vestlige historikeres syn på revolusjonen har endret seg siden Sovjetunionens oppløsning. Den viktigste forandringen synes å være at diskusjonen om Den russiske revolusjon er blitt mindre paradigmatisk, at arbeiderklassens rolle tones ned og at revolusjonen strekkes ut i tid og rom. Den blir stadig mer sammensatt og mangfoldig – sosialt, etnisk, geografisk og kulturelt. Delvis forsøker man å binde Februarrevolusjonen, Oktoberrevolusjonen og den etterfølgende borgerkrigen tettere sammen ved å innføre begrepet «Den store russiske revolusjon», delvis går man i motsatt retning og argumenterer for at Russland i disse årene ble gjenstand for mange revolusjoner og mange borgerkriger. Den offisielle russiske delen av hundreårsmarkeringen for 1917 tegner til å bli neddempet. Det betyr ikke at Kreml-ledelsen anser revolusjonen for å være et lite aktuelt tema. Det er snarere en indikasjon på det motsatte.

In 2017 the centenary of the Russian Revolution is being marked all over the world, and the author raises the question of how and to what extent Russian and western historians have changed their views on the revolution after the dissolution of the Soviet Union (1991). He contends that the most important change is that the discourse on the Russian Revolution has become less paradigmatic and that the part played by the Russian working class recently has been de-emphasized. Instead historians have opened up new social ‘rooms’: women, peasants, the ‘parliament of the street’, the Russian regions, as well as Russia as a multinational empire. The revolution has been stretched out both in time and space, becoming ever more multifaceted and diversified—socially, ethnically, geographically and culturally. On the one hand, historians have endeavoured to link the February and October revolutions and the subsequent civil war in Russia more closely together by introducing ‘the Great Russian Revolution’ as an overarching notion. On the other hand, they have moved in the opposite direction, arguing for the view that Russia during these years experienced many revolutions and many civil wars. The article also pays attention to Vladimir Putin’s history policy: The official, governmental part of the centenary of the Russian Revolution seems to be toned down. That does not mean that the Kremlin leadership considers the topic of revolution to be unimportant. It is, rather, an indication of the opposite.

Keywords: Revolution, Russia, history, historiography
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon