Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Sola hovedflystasjon som fremskutt krigsbase for amerikanske flystyrker - Brudd eller videreføring av tidligere politikk?

f. 1985, historiker, Jærmuseet, Nærbø.

E-post: sbh@jaermuseet.no

Kvelden 6. september 1986 var luftrommet over Sola preget av et usedvanlig høyt støynivå. Om nysgjerrigheten grep deg og du rettet blikket mot himmelen, kunne du skimte tolv jagerfly, malt i grønt og brunt kamuflasjemønster. Dette var med andre ord ingen norske jagerfly. Flyene tilhørte den amerikanske nasjonalgardens 108. taktiske jagerflyving med hjembase på McGuire like utenfor New Jersey. Tidligere på dagen hadde jagerflyene forlatt sin hjembase med kurs mot Jæren. Etter å ha fløyet i syv timer uten stopp, ved hjelp av seks drivstoffyllinger i luften, var jagerflyene omsider i ferd med å lande på sin fremskutte krigsbase – Sola hovedflystasjon. De neste to ukene gjennomførte flyene øvingsoperasjoner over Nordsjøen, Sør-Norge og Danmark fra Sola. Også i 1978 og 1982 hadde Sola gjennom en to ukers periode fungert som fremskutt krigsbase for amerikanske jagerflyavdelinger fra nasjonalgarden oppsatt med de massive McDonnell Douglas F-4 Phantom II-jagerflyene.

Sola Air Base as Collocated Operating Base

In May 1974, the Norwegian and American governments signed a secret Memorandum of Understanding on joint use of certain military air bases in Norway. The agreement was part of a newly initiated concept by the United States Air Force known as the Collocated Operating Base (COB) – a concept developed to ensure war bases for American aircraft in countries where permanently based aircraft were not allowed in peacetime. In a war scenario, 60 percent of American aircraft in Europe would be flown from the United States as part of war mobilization; COBs were therefore essential for American war strategy in Europe. At most, this network consisted of approximately seventy dedicated bases throughout Western Europe, eight located in Norway. Prolonged war operation from COBs meant that bases had to be prepared in advance, and so an important part of the agreement between the Norwegian and American governments was a separate technical and logistic arrangement for each designated COB airfield. This secondary agreement was to ensure provision of “Minimum Essential Facilities”, including parking areas and storage areas for fuel, ammunition, spare parts and ground-handling equipment for the American aircraft. When the agreement became publicly known in Norway in 1980, the peace movement and opponents of NATO argued that a diversion had been created symbolizing a new direction in Norwegian foreign and security policy. It is argued here that this was not the case. With Sola Air Base as an example, we show that, apart from the political framework, the activity itself related to the COB concept is little different from the activity at Norwegian Air Bases in earlier periods after the Second World War.

Keywords: Foreign Policy, Air Force, Collocated Operation Base, Cold War.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon