Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fra småbarns munn - Myte og propaganda under kongene Inge og Sigurd Haraldsson c. 1136–1139

f. 1983, ph.d., førsteamanuensis, Høgskulen i Volda.

E-post: ian.peter.grohse@hivolda.no

Denne artikkelen undersøker kongelig kommunikasjon under de mindreårige kongene Inge og Sigurd Haraldsson i 1130-årene. Som spede småbarn uten den fysiske og kognitive kapasiteten til å regjere, var kongene avhengige av aristokratiske formyndere til å fremme deres autoritet som individuelle herskere og fremheve monarkiets herredømme i et turbulent politisk landskap. Med fokus på overlevde fortellinger i *Hryggjarstykki – en nærmest samtidig narrativ – viser undersøkelsen hvordan lendmennene tok i bruk skriftlig og rituell kommunikasjon for å legitimere barnekongene på den ene siden, og bekrefte sin egen autoritet som kongelige verger på den andre. Undersøkelsen konsentrerer seg om tre eksempler som innebar en blanding av myte og propaganda: (i) et rykte som formidlet myten om kong Inges krigerske dåder; (ii) et brev som fabrikkerte diplomatisk korrespondanse mellom barnekongene; (iii) en seremoni som iscenesatte et rådgivningsmøte med kong Sigurd og hans menn. Mens nyere forskning har fokusert på kommunikasjonens rolle som drivkraft og instrument for den spirende monarkiske stat på sent 1100-tall og 1200-tallet, viser resultatene fra disse tidligere eksemplene at propaganda var like viktig og ofte like artikulert i den førstatlige konteksten.

Out Of the Mouths of Babes

This article examines royal communication during the minorities of the kings Inge and Sigurd Haraldsson, specifically between the years 1136 and 1139. As mere toddlers lacking the physical and cognitive capacity to govern, these dynasts were depended on baronial regents to promote their authority as individual rulers as well as champion the overall ascendency of the monarchy. Focusing on accounts derived from *Hryggjarstykki – a near contemporary narrative – this investigation shows how barons employed written and ritual communication in order to legitimize the child kings, on the one hand, and affirm their own authority as royal custodians, on the other. The investigation addresses three examples in particular, all of which entailed a combination of myth and propaganda: (i) a rumor propagated to inflate the myth of King Inge’s deeds in war; (ii) a letter fabricated to create the illusion of diplomatic correspondence between the two child kings; and (iii) a ceremony staged as a council session between King Sigurd and his men. While new research has focused on the role of communication as a driving force and instrument of the fledgling monarchical state in the late-twelfth and thirteenth centuries, the findings from these earlier examples demonstrate that propaganda war was equally consequential, and often articulated through similar media in the pre-state context.

Keywords: communication, kingship, regency, aristocracy.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon