Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 327-328)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 331-358)
av Morten Nordhagen Ottosen
Sveriges overordnede utenrikspolitiske mål i 1809 var å rive Norge løs fra Danmark og forene det med Sverige. I utgangspunktet forsøkte den svenske regjeringen å bruke positive argumenter og virkemidler for ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sveriges overordnede utenrikspolitiske mål i 1809 var å rive Norge løs fra Danmark og forene det med Sverige. I utgangspunktet forsøkte den svenske regjeringen å bruke positive argumenter og virkemidler for å overbevise nordmennene, konkret ved å spille på hva som ble ansett for å være rasjonell norsk egeninteresse. Enkelte svenske aktører kom imidlertid til den erkjennelse at et norsk opprør mot Danmark trolig ville skje først når blokade og hungersnød tvang nordmennene til det. Dette ble premisset for en mørk side av svensk norgespolitikk, det såkalte «utsvältningssystemet», som en svensk statsråd attpåtil gikk langt i å antyde at var et norsk forslag. Denne artikkelen tar for seg bakgrunnen og hovedtrekkene ved «utsvältningssystemet» og diskutere hvilke aktører, både på svensk og norsk side, som var involvert i det. Artikkelen viser at utsultingsystemet hovedsakelig var et svensk intiativ som i liten grad ble satt ut i praksis, men som allikevel etter alt å dømme hadde en viss norsk støtte og som i alle tilfeller må tas alvorlig som en del av svensk norgespolitikk i 1809.

”The Starvation System Proposed by the Norwegians Themselves»: To What Extent Did Norwegians Support Swedish Plans to Starve Norway in 1809?

This article is about Sweden's efforts to seize Norway from Danish hands in 1809 in part through a policy of starvation aimed at blockading and starving the Norwegians into a union with Sweden as the only means of survival. Initially, the Swedish government, headed by Georg Adlersparre, had sought to convince the Norwegians by soft power means such as propaganda, but not all ministers were convinced that it would work. Two of them, Engeström and Platen, eventually addressed the inconvenient truth that a revolution in Norway against Danish rule was most likely to occur when starvation drove the Norwegians into rebellion. Yet, by the time this shift in Swedish policy occurred Britain had loosened the blockade of Norway on which the starvation plan rested, and on 1 October the ever reluctant Adlersparre declared the plan null and void. He suggested that it had been implemented initially at the behest of pro-Swedish circles in Norway. It appears that some Norwegians may well have regarded it as a useful, if desperate, means to securing union between Norway and Sweden, which, in their view, was Norway’s only longer-term salvation from war, blockade and absolutist rule. Short-lived though the so-called starvation system was, it was nevertheless an integral part of Swedish plans that apparently enjoyed a degree of Norwegian support, and must as such be taken seriously rather than shrugged off as little more than a dead-end in Sweden’s policies toward Norway.

Vitenskapelig publikasjon
(side 359-383)
av Ola Mestad
I historieforskinga er det semje om at noko av det viktigaste Christian Frederik gjorde var å berge grunnlova frå mai 1814 inn i unionen med Sverige hausten 1814. Det skjedde gjennom Mossekonvensjonen ...
SammendragEngelsk sammendrag

I historieforskinga er det semje om at noko av det viktigaste Christian Frederik gjorde var å berge grunnlova frå mai 1814 inn i unionen med Sverige hausten 1814. Det skjedde gjennom Mossekonvensjonen. Kva som motiverte innsatsen, har det vore spekulert ein god del over utan at ei tilfredsstillande forklaring har vore funnen. Med utgangspunkt i den lite påakta striden om innhaldet av Christian Frederiks abdikasjonserklæring frå 10. oktober 1814 viser artikkelen at for han var det å halde fast ved grunnlova den einaste måten å sikre arveretten for hans etterkommarar når han sjølv skulle abdisere. Frå Christian Frederik kom i mai 1813 til han reiste i oktober 1814 var han konsekvent opptatt av slektsarveretten. Grunnlova var ikkje for han det sentrale, men eit nødvendig instrument i kampen for denne. I erklæringa ville Christian Frederik ikkje inkludere etterkomarar. Det blei likevel av Stortinget tvinga inn den 10. oktober, men då var grunnlova redda.

Why did Christian Frederik save the Constitution in 1814?

In Norwegian historical research, it is generally agreed that protecting the Constitution of May 1814, and safeguarding it as a foundation for the Swedish–Norwegian Union established in the autumn of that year, was one of the most important achievements of King Christian Frederik. This was achieved in the Convention of Moss on 14 August 1814. No satisfactory explanation of what motivated him has been found. The article takes as its starting point the little studied dispute about the content of Christian Frederik’s abdication document in which he did not want to include his descendants. It demonstrates that upholding the Constitution was the only way in which he could maintain the right of inheritance to the Norwegian throne that had been established through his election in May 1814. This made the Constitution instrumental in his fight for inheritance rights. On 10 October 1814, Parliament (Stortinget) forced an abdication also with respect to descendants, but by then the Constitution had already been saved.

Vitenskapelig publikasjon
(side 384-404)
av Merethe Roos
Denne artikkelen belyser Søren Jaabæks kristendomssyn og den rollen dette synet spiller i forbindelse med skolens utvikling frem mot folkeskoleloven i 1889. Søren Jaabæk var kjent som en tidlig representant for ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen belyser Søren Jaabæks kristendomssyn og den rollen dette synet spiller i forbindelse med skolens utvikling frem mot folkeskoleloven i 1889. Søren Jaabæk var kjent som en tidlig representant for tanken om å gi mer makt til folket og mindre makt til kirken på skolens område. Samtidig stod han for en forståelse av kristendommen som skilte seg ut fra andre kristendomsforståelser i samtiden. Artikkelen argumenterer for at Jaabæks kristendomssyn kan minne om teologisk fritenkeri i Danmark-Norge på slutten av 1700-tallet, og at hans kristendomssyn får være med å påvirke den prosess som leder frem mot folkeskoleloven.

Søren Jaabæk and the Development of Schools

This article sheds light on the religious understanding of Søren Jaabæk and the role it had in development of the Norwegian School in the years before the School Act of 1889. Jaabæk was known as an early representative promoting the idea of the School being governed by civil citizens and not the Church. Simultaneously, he promoted an understanding of Christian thought not comparable to other interpretations of Christianity in his time. It is argued that Jaabæk’s views on Christianity were similiar to those of theological freethinkers in Denmark–Norway at the turn of the eighteenth century, and that this influenced the process leading to the School Act of 1889.

Vitenskapelig publikasjon
(side 405-435)
av Astri Andresen
De første tiårene etter andre verdenskrig ble det meislet ut en ny samepolitikk. Innstillingene fra Samordningsnemnda for skoleverket (1948) og Komiteen til å utrede samespørsmål (1959) var særlig viktige dokumenter som underbygget ...
SammendragEngelsk sammendrag

De første tiårene etter andre verdenskrig ble det meislet ut en ny samepolitikk. Innstillingene fra Samordningsnemnda for skoleverket (1948) og Komiteen til å utrede samespørsmål (1959) var særlig viktige dokumenter som underbygget at dette var rettferdig, riktig og uunngåelig. Mange deltok i omleggingen av politikken, men et knippe vitenskapsmenn sto helt sentralt i å definere hvordan den burde være. Dels ble den formet i kontrast til den gamle, basert på historiske fortellinger om forholdet mellom fortid, nåtid og framtid, dels kom samfunnsvitenskapelige teorier om forholdet mellom individ, kultur og samfunn til å prege løsningene. Denne artikkelen diskuterer hva som var argumentene for en ny samepolitikk, hvorfor argumentasjonen ble nettopp slik, og hvor effektiv den var til i praksis å endre samepolitikken.

Science and Sami Politics 1945-1963

In the decades following the Second World War, a shift took place in the treatment of the Sami population in Norway. Attempts at assimilation became submerged by policies aiming to preserve the Sami language and culture. This has been explained as being the result of an ideological shift concerning minority groups, but looking at three key texts from the political process leading to the shift, it is obvious that a very specific and consistent argument in favour of new policies had been established. The argument took its clues partly from history and historical developments and partly from theories inspired by the social sciences. The concept indigenous was not commonly used, but the Sami were represented as a very old population in Norway giving them certain rights; in the modest version, a right to using and learning the Sami language, and in a more far-reaching version a right to the natural resources in areas used from old. An important part of the narrative was that Sami traditions had been good, but oppression, displacement and assimilation had led the people to the brink of destruction. Historians had no role in this reconstruction, probably due to their believing Sami history too negligible to deserve attention. A small number of Sami activists were clearly important, and this article identifies a group of four academics from Oslo – an ethnographer, an ethnologist and two linguists – as instrumental in establishing a new Sami science that served the purpose of changing politics. They were inspired by sociology, cultural linguistics, «action anthropology» and race studies, but they also had intimate knowledge of contemporary Sami societies and Sami research in the Nordic countries.

Historisk tidsskrift

3-2016, årgang 95
www.idunn.no/ht

Historisk Tidsskrift kommer med 4 hefter pr. år

Abonnementspriser
Institusjonsabonnement NOK 1149,-
Personlig abonnement NOK 636,-
Studentabonnement NOK 389,-
Les mer om e-abonnement på www.idunn.no

Tegn abonnement hos Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo Tlf 24 14 75 00 Faks 24 14 75 01 E-post: abonnement@universitetsforlaget.no

Enkelthefter og eldre komplette årganger kan bare skaffes i den utstrekning de er på lager når ordre innkommer. Priser som kan endres uten foregående varsel, oppgis på forlangende.

Single issues and complete volumes can only be obtained according to stock in hand when the order is received. Prices which are subject to change without notice, are available upon request.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http://www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter (www.idunn.no).

Redaksjon

Hovedredaktør
Narve Fulsås

Redaktører
Richard Holt
Kari Aga Myklebost
Harald Dag Jølle

Redaksjonssekretær
Maria Purtoft
ht@uit.no

Redaksjonsråd

Gro Hagemann HIFO-styret
Dag Hundstad Universitetet i Agder
Eva Jakobsson Universitetet i Stavanger
Gunnar W. Knutsen Universitetet i Bergen
Einar Lie Universitetet i Oslo
Dorthe Gert Simonsen Kobenhavns Universitet
Ulrike Spring Hogskulen i Sogn og Fjordane
Kristian Steinnes Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet
Jo Rune Ugulen Riksarkivet

Redaksjonens adresse

Historisk tidsskrift
Institutt for historie og religionsvitenskap
UiT Norges arktiske universitet
Postboks 6050 Langnes
9037 Tromsø
ht@uit.no

Sats Type-it AS
Trykk 07 Media AS, 2014
Design Terje Langeggen/Krasis design, Marker.

ISSN Online: 1504-2944
ISSN Print: 0018-263X
DOI: 10.18261/issn.1504-2944
 

Utgitt av Den norske historiske forening med støtte fra Norges Forskningsråd

© Universitetsforlaget 2016
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon