Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Religion og stat i statsteoretisk litteratur i Danmark-Norge før 1814 - Til belysning av den statsteoretiske bakgrunnen for religionsbestemmelsene i den norske Grunnloven

f. 1960, rådgiver i Presteforeningen, Oslo, cand.theol., ph.d.-student i kirkehistorie, Det teologiske Menighetsfakultet.

I den statsteoretiske litteraturen i Danmark-Norge fra 1770-årene og fram mot 1814 ligger en oversett kildegruppe til forståelse av bakgrunnen for religionsparagrafene i den norske Grunnloven og hvorfor de ble som de ble. Det var mer statsteoretisk refleksjon om forholdet mellom religion og stat enn forskningen så langt har trukket fram. Den samtidige tenkningen om forholdet mellom religion og stat kan ha hatt større betydning for Grunnlovens bestemmelser om religionen enn man tidligere har vært oppmerksom på. Kameralisten J. C. Fabricius kan ha inspirert utformingen av åttende grunnsetning, mens L. Nørregaard i sin naturrett kan ha bidratt til avgrensningen av hva Grunnloven regulerte vedrørende religionen.

Religion and state in political theory in Denmark–Norway before 1814: New light on the background of the articles on religion in the Norwegian constitution

The articles on state religion in the Norwegian Constitution have long been regarded as the most conservative elements. It is widely asserted that the Constitution alone prolonged the arrangement of Church and State from the absolutist monarchy of Denmark–Norway. The literature on political theory in Denmark–Norway from about 1770 to 1814 is a neglected source that can shed some light on the background. The relationship between religion and state was more extensive than research has so far been aware, and the near history of ideas contributed substantially to the way religion was regulated in the Constitution. The cameralist scientist J. C. Fabricius may have inspired formulation of the eighth principle from the committee preparing the Constitution at Eidsvoll, and the jurist L. Nørregaard may have contributed to delimitation of the Constitution’s regulations regarding religion. Several of the constitutional articles on religion prolonged the state religion system of the absolutist state, even sometimes the wording of the corresponding absolutist rules. In the context of the late enlightenment, these articles emerge challenged and grounded on new premises in the Norwegian Constitution of 1814.

Keywords: Religion and state, Norway, constitution, political theory
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon