Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

1800- og 1900-tallets religiøse bevegelser - Historiografiske perspektiver på forskning og formidling

f. 1947, dr.philos., professor, Universitetet i Agder.

Artikkelen bygger på en undersøkelse av problemstillinger og tilnærmingsmåter i behandling av 1800- og 1900-tallets folkelige religiøse bevegelser innenfor ulike fagtradisjoner.1 Gjennom komparativ tilnærming søker jeg å avklare overordnede perspektiver og fortolkninger, og om – eller i hvilken grad – slike føringer er drøftet eller på annen måte eksplisert. Mer spesifikt stiller jeg spørsmål om generell samfunnsorientering knyttet til klasse- og kjønnsaspekter, om romlig avgrensning og tematiske tyngdepunkt. Undersøkelsen gjelder primært historiefaglige og kirkehistoriske publikasjoner fra tidsrommet ca. 1970 og fram til i dag, men perspektivet utvides ved tilbakeblikk på eldre litteratur og ved sideblikk til kultur- og samfunnsfaglige framstillinger. Jeg finner at den mye omtalte metodologiske nasjonalismen saktens kan avleses også på dette feltet. Men andre føringer kan være vel så interessante å etterspore: Hvordan har konfesjonelle forpliktelser og institusjonell tilknytning preget kirkehistorikernes framstilling av folkelig religiøs mobilisering? Hvilken plass har det religiøse feltet i historiefaglig forskning, og hvordan er forholdet religion og samfunn integrert i allmenne norgeshistoriske verk? Hegner også historikere om en form for konfesjon?

Popular religious movements in 19th and 20th century Norway: Historiographical perspectives

Religious movements have been a strong counter-culture in Norway during the 19th and 20th centuries. While lay opposition in several protestant countries was organized in free churches, the greater part of the Norwegian lay movement remained within the state church. This article is based on an investigation of research and mediation in this field, primarily texts by historians and church historians (i.e. theologians) published in the past 40 years. The main focus is the analytical framework and general societal orientation, tracing which subjects are emphasized and how geographical space is actualized. Church historians tend to take the state church institution as a natural point of departure. Thus theological discourse becomes prevalent, while general societal orientation is limited. When it comes to geographical space the national level is highlighted, and religious movements are incorporated in the grand narrative of the general integrating «folk church». In anniversary overviews on popular organizations, however, the local level comes to the fore, and the prevailing narrative tends to stress antagonism between the clergy and the lay people, the latter celebrated as the triumphant part. «Profane» historians see religious mobilization as part of the broader field of popular movements, utilizing a sociological approach and modernisation perspectives. Analyses are inspired by international discourse, although theoretical frames have been explicated only to a degree. While class aspects are highly stressed, only in recent works have gender aspects been taken into serious consideration. Geographical space is mainly confined to regional levels, with a focus especially on sociocultural patterns of the southwestern «bible belt» in a centre-periphery perspective. Norwegian historians have largely paid little attention to the role of religion in modern society. So far, this pattern seems unchanged. On the other side, more recent texts from church historians indicate increasing interest in societal perspectives.

Keywords: Religion, Lay Movements, Historiography.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon