Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 353-354)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 357-382)
av Frank Meyer
Emnet for denne historiografiske artikkelen er internasjonal forskning om lyden i historien. Hva var det forfedrene og -mødrene våre hørte? Hvordan preget deres akustiske erfaringer livet deres? Hvordan har historikere ...
SammendragEngelsk sammendrag

Emnet for denne historiografiske artikkelen er internasjonal forskning om lyden i historien. Hva var det forfedrene og -mødrene våre hørte? Hvordan preget deres akustiske erfaringer livet deres? Hvordan har historikere rekonstruert fortidas lydunivers? Hvilke metoder har de tatt i bruk, eller til og med utviklet, for å skrive denne typen historie? Og sist, men ikke minst: Hvilken nytte kan vi ha av slik forskning om historiens klang – eller er lydhistorie bare et nytteløst tidsfordriv?

Breaking through the sound barrier! A review of international research on historical soundscapes and sound in history

This article aims to give an overview of international research in the field of historical sound studies. Methodological it is a literature review. What did our ancestors hear? How did their sonic experiences shape their lives? How have historians reconstructed historical soundscapes? And last but not least, what sense can we make of historical sound studies? It is argued that there are four uses of historical sound studies: (1) they can provide historians with information that is unavailable from other sources; (2) they can allow insights into complex nexuses of environmental, demographic, economic, technical, social, cultural, religious, and political issues; (3) they may lead to more appropriate study of the spoken word in history; and (4) they can supplement written and other sources in the dissemination of history for educational and entertainment purposes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 383-417)
av Olav Tveito
Artikkelen drøfter offerpraksis og dertil hørende kirkeskikker i norsk og skandinavisk kontekst fra 11. til 17. årh. Kirkefunnene, myntfunn under kirker, anvendes i analysen som kilde sammenholdt med bevart skriftlig materiale. Til ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter offerpraksis og dertil hørende kirkeskikker i norsk og skandinavisk kontekst fra 11. til 17. årh. Kirkefunnene, myntfunn under kirker, anvendes i analysen som kilde sammenholdt med bevart skriftlig materiale. Til innledning omtales ofring som skikk i kristningstiden; diskusjonen føres videre til høy- og senmiddelalderen. Det pekes på forbindelseslinjer mellom nye innslag i kirkeinteriøret (sidealtre og venerasjonsobjekter) og en mer variert offerpraksis. Det blir gjort oppmerksom på nye trekk ved distribusjonsmønsteret for myntfunn etter reformasjonen, endringer som samsvarer med aspekter ved konfesjonsskiftet. Artikkelen avsluttes med en kort kommentar til myntfunn som avviker fra mønsteret, og som i noen tilfeller må tolkes som uttrykk for folkelige fromhetsforestillinger.

The article discusses coin offerings in Scandinavian churches in a time span stretching from the Christianization period to the 17th century. Archaeologists have excavated a large number of coins from under church floors; approximately 60,000 coins from 650 churches in Scandinavia, including about 15,000 coins from churches in Norway alone. Here, this material is combined with information from written sources to construct an account of offerings as part of liturgy as well as private piety. The custom of offering coins probably started during the Christianization period, growing into an extensive tradition in the High middle ages. Theological developments during this period meant that private masses increased in importance, with side altars and objects of veneration in the nave becoming places where people donated money. Distribution of the excavated coins reveals that offerings were made at the main alter of the church as well as at the side alters and objects of veneration in the nave. The findings also indicate that areas near the chancel, the boundary of the nave and the choir may have been used for collecting money as well. The period after the reformation displays a more even distribution of coins, which could be attributed to the fact that side altars and most objects of veneration were banished from churches in this period. As some coin findings differ from the typically observed patterns, there is a possibility of this phenomenon reflecting popular beliefs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 419-453)
av Bjørg Seland
Artikkelen bygger på en undersøkelse av problemstillinger og tilnærmingsmåter i behandling av 1800- og 1900-tallets folkelige religiøse bevegelser innenfor ulike fagtradisjoner.1 Gjennom komparativ tilnærming søker jeg å avklare overordnede perspektiver og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en undersøkelse av problemstillinger og tilnærmingsmåter i behandling av 1800- og 1900-tallets folkelige religiøse bevegelser innenfor ulike fagtradisjoner.1 Gjennom komparativ tilnærming søker jeg å avklare overordnede perspektiver og fortolkninger, og om – eller i hvilken grad – slike føringer er drøftet eller på annen måte eksplisert. Mer spesifikt stiller jeg spørsmål om generell samfunnsorientering knyttet til klasse- og kjønnsaspekter, om romlig avgrensning og tematiske tyngdepunkt. Undersøkelsen gjelder primært historiefaglige og kirkehistoriske publikasjoner fra tidsrommet ca. 1970 og fram til i dag, men perspektivet utvides ved tilbakeblikk på eldre litteratur og ved sideblikk til kultur- og samfunnsfaglige framstillinger. Jeg finner at den mye omtalte metodologiske nasjonalismen saktens kan avleses også på dette feltet. Men andre føringer kan være vel så interessante å etterspore: Hvordan har konfesjonelle forpliktelser og institusjonell tilknytning preget kirkehistorikernes framstilling av folkelig religiøs mobilisering? Hvilken plass har det religiøse feltet i historiefaglig forskning, og hvordan er forholdet religion og samfunn integrert i allmenne norgeshistoriske verk? Hegner også historikere om en form for konfesjon?

Popular religious movements in 19th and 20th century Norway: Historiographical perspectives

Religious movements have been a strong counter-culture in Norway during the 19th and 20th centuries. While lay opposition in several protestant countries was organized in free churches, the greater part of the Norwegian lay movement remained within the state church. This article is based on an investigation of research and mediation in this field, primarily texts by historians and church historians (i.e. theologians) published in the past 40 years. The main focus is the analytical framework and general societal orientation, tracing which subjects are emphasized and how geographical space is actualized. Church historians tend to take the state church institution as a natural point of departure. Thus theological discourse becomes prevalent, while general societal orientation is limited. When it comes to geographical space the national level is highlighted, and religious movements are incorporated in the grand narrative of the general integrating «folk church». In anniversary overviews on popular organizations, however, the local level comes to the fore, and the prevailing narrative tends to stress antagonism between the clergy and the lay people, the latter celebrated as the triumphant part. «Profane» historians see religious mobilization as part of the broader field of popular movements, utilizing a sociological approach and modernisation perspectives. Analyses are inspired by international discourse, although theoretical frames have been explicated only to a degree. While class aspects are highly stressed, only in recent works have gender aspects been taken into serious consideration. Geographical space is mainly confined to regional levels, with a focus especially on sociocultural patterns of the southwestern «bible belt» in a centre-periphery perspective. Norwegian historians have largely paid little attention to the role of religion in modern society. So far, this pattern seems unchanged. On the other side, more recent texts from church historians indicate increasing interest in societal perspectives.

Vitenskapelig publikasjon
(side 455-485)
av Raimund Wolfert og Runar Jordåen
Forskningsstatus har inntil nylig vært at den tyske okkupasjonsmakten verken gjennomførte noen straffeforfølgelse av likekjønnet seksualitet mellom menn eller forsøkte å innføre et strengere lovverk på dette feltet i Norge ...
Sammendrag

Forskningsstatus har inntil nylig vært at den tyske okkupasjonsmakten verken gjennomførte noen straffeforfølgelse av likekjønnet seksualitet mellom menn eller forsøkte å innføre et strengere lovverk på dette feltet i Norge. Artikkelen viser at Reichskommissariat og de norske kommissariske ministrene Jonas Lie og Sverre Riisnæs gjorde et forsøk på å endre den norske straffeloven etter modell av den innskjerpelsen som hadde skjedd i Tyskland i 1935. Selv om endringen aldri ble gjennomført, viser artikkelforfatterne at den tyske straffelovens § 175 i en del tilfeller ble anvendt av tyske domstoler i Norge, og at den da rammet enten forhold mellom to tyskere eller mellom nordmenn og tyskere. Dette er den første vitenskapelige artikkelen som omhandler sanksjoner mot homoseksualitet i Norge 1940–45.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon