Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Striden om revisjonsordningen frem til 1918 og Grunnlovens rolle

f. 1955, dr.agric. 1991 ved Norges Landbrukshøgskole, forsker I ved Handelshøyskolen BI, Oslo.

harald.espeli@bi.no

  • Side: 51-75
  • Publisert på Idunn: 2015-04-09
  • Publisert: 2015-04-09

I 1918 vedtok Stortinget den statlige revisjonsordningen som fortsatt i hovedsak gjelder. Den overførte regjeringens revisjonsvirksomhet til Stortingets kontrollorgan Statsrevisjonen, som fra 1938 het Riksrevisjonen. Den er et viktig element i den norske parlamentarismen. Stortingsvedtakene i 1918 gjorde slutt på nesten 50 års dragkamp om organiseringen av revisjonsordningen. Det er tidligere hevdet at 1918-ordningen var en realisering av Søren Jaabæks og Johan Sverdrups ideer fra 1874–75. Her argumenteres det for at 1918-ordningen primært var statsminister Gunnar Knudsens verk og at konstitusjonelle forhold spilte en langt viktigere rolle for konfliktens langvarige karakter og til dels utfall enn det tidligere forskning har vist. En viktig konsekvens av den langvarige og fastlåste dragkampen var at erkjente svakheter i regnskaps- og revisjonssystemet ikke ble løst eller forbedret. Det bidro til den ukontrollerte veksten i statsgjelden under og rett etter 1. verdenskrig som fikk store økonomiske og politiske konsekvenser.

The struggle on the organization of the audit of governmental accounts until 1918 and the role of the constitution

In 1918 the Norwegian parliament (Stortinget) enacted a new way of organizing the audit of governmental accounts, which, between 1814 and 1918, was split between the Board of Auditors General elected by the Storting according the Constitution’s §75k and the Government. The five members of the Board were responsible for auditing the central government accounts. One of the law branches of the Storting, the Odelsting, decided whether or not to support the proposals and criticisms in the Board’s report. The numerous accounts of the individual administrative units of the government were audited by ministerial audit offices, most of them organized in the Ministry of Auditing (Revisjonsdepartementet). The parliamentary decisions of 1918 meant that authority to audit the accounts of all the individual administrative units of the government was transferred to the Office of the Auditor General led by the Board of Auditors General. This is an important element in the Norwegian form of parliamentary governance. The article analyses the prolonged political and constitutional struggle, originally between the Storting and the Government, behind the parliamentary decisions of 1918. The constitutional aspects of the struggle are emphasized compared to previous research, because along with the strict procedures connected with constitutional changes these made it much more difficult to find a solution. The prolonged stalemate on the issue from the 1870s was eventually ended in 1917 by the Liberal Prime minister, Gunnar Knudsen, forcing his solution on the Storting, which had been in favour of a completely different organizational set-up in 1915. In previous research, the ideas behind the parliamentary audit organization of 1918 have been linked to other Liberal politicians, principally Johan Sverdrup and Søren Jaabæk. The article argues that this was not the case.

Keywords: Norway, parliamentarism, Office of the Auditor General, state accounting, auditing.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon