I årets tredje hefte av Historisk tidsskrift bringer vi fire artikler, to debattinnlegg og fire bokmeldinger. Temaene for artiklene spenner vidt, fra skaldekvad til transnasjonal trolldomsforskning, Grunnloven på hebraisk og Fridtjof Nansens virksomhet i polområdene. Debattinnleggene er reaksjoner på tidligere innlegg, det ene om nordmenn under dansk styre, det andre om NS-barn. Bokmeldingene omhandler 1814, forskning på jernproduksjon i jernalderen og trolldomsforskning.

Heftet åpner med en artikkel av Klaus Johan Myrvoll, der han undersøker hvordan norske historikere har brukt skaldekvad. Forfatteren følger kildekritikken slik den vokste fram fra 1800-tallet og har utviklet seg til i dag. En hypotese i artikkelen er at Weibull-brødrenes kildekritiske påvirkning ikke fikk så stor betydning for bruken av skaldekvad, men at kritikken av skaldekvadene vokste fram innad i det norske historikermiljøet. Forfatteren hevder at Kohts mindre kritiske holdning til skaldekvad fikk betydning for senere historikere. Han mener også at bruken av skaldekvad er mer kritisk i enkeltarbeider enn i de mange store norgeshistorieverkene beregnet på et større publikum. Hypotesene prøves særlig på ett tema, forestillingen om Norge som «odel» i Harald Hårfagres slekt.

Liv Helene Willumsen og Arne Kruse vil i sin artikkel om Ballvollen vise hvordan transnasjonale overføringer av idéer kan spores gjennom bruken av ord, i dette tilfellet hvordan ordet Ballvollen finnes igjen i rettsreferater fra trolldomsprosesser både i Skottland og Finnmark. Ordet Ballvollen – en voll der djevelen var midtpunkt for en samling trollkvinner – dukker opp i prosesser i Finnmark i en kort periode på 1620-tallet. Forfatterne bygger videre på Nils Hallans tidligere tolkning av ordet, men finner spor i en annen retning enn han gjorde, gjennom overføring ved en myndighetsperson fra Skottland til Finnmark.

Årets grunnlovsjubileum er utgangspunkt for Anders Aschims artikkel. Grunnloven ble raskt oversatt til engelsk og fransk, senere også til andre språk, gjerne i forbindelse med politiske situasjoner der den kunne bringes inn i en aktuell diskusjon. Aschims tema er oversetting av Grunnloven til hebraisk i 1904. Oversetteren var Meyer Aschkanaze, som kom til Kristiania som rabbiner for Det mosaiske trossamfunn i 1898, men som i 1904 var rabbiner for en minoritetsgruppe innenfor den jødiske befolkningen i Kristiania. Forfatteren går nærmere inn på hvorfor han valgte å oversette den norske Grunnloven – og hvorfor til hebraisk? Ønske om integrasjon av den jødiske befolkningen i det norske samfunn er en tolkning som diskuteres. Forholdet mellom Moseloven, Grunnloven og Grunnlovens jødeforbud er en åpenbar forbindelse i et grunnlovsår – noe Aschkanaze ikke nevner, men som Aschim går inn på i artikkelen.

Selskapet Aeroarctic ble stiftet i 1924 med Fridtjof Nansen som første president, og hadde som mål å gjennomføre en transarktisk forskningsekspedisjon med luftskip fra Europa til Nord-Amerika – et mål som ikke ble nådd. Kari Myklebost og Harald Dag Jølle diskuterer på grunnlag av Nansens etterlatte papirer hvilken rolle han spilte i dette selskapet og hvilken målsetting han hadde med å delta. Mens prosjektet tidligere har vært satt i sammenheng med et ønske om endelig å nå Nordpolen, diskuterer forfatterne det her som et ledd i Nansens vitenskapelige arbeid og hans ønske om internasjonalt forskningssamarbeid.

Øystein Rians artikkel i HT 1-2014, ‘Hvorfor var det ikke nordmennene som forlot Fredrik 6.?’, har fått Finn Erhard Johannessen til å protestere. Mens Rian vektla umyndiggjøringen av den norske befolkningen under det danske styret, legger Johannessen vekt på det handlingsrom et fjernt styre ga folk i Norge, embetsmennenes funksjon som talsmenn for lokalsamfunnene og ulikheter innen befolkningen.

I HT 2-2014 hadde Knut Engelskjøn en skarp kritikk av Baard Herman Borges doktoravhandling om rettsoppgjøret etter andre verdenskrig og NS-barna. Borge kommer her med svar, der han framholder at kritikken gir et svært fortegnet bilde av avhandlingen og forskningsprosjektet som handlet om sosiale konsekvenser av landssvikoppgjøret, slik det artet seg for de dømtes barn.

Karsten Alnæs’ bok om 1814 – 1814. Miraklenes år – er en av de mange bøker i jubileumsåret, og antakelig en som har nådd en større leserkrets enn de fleste. Odd Arvid Storsveen er i sin anmeldelse langt på vei positiv til boka. Alnæs diskuterer spørsmål i tilknytning til året særlig ved å vise til andre historikere, og er selv tilbakeholden med konklusjoner. Anmelderen undres om forsiktigheten er resultat av tidligere kritikk fra historikermiljøet. Overraskende er vektleggingen på sommerkrigen og forhandlingene med svenskene, på bekostning av framstillingen av Eidsvollsforsamlingen, noe Storsveen tolker som et (mulig) pedagogisk poeng.

Rasmus Glenthøj har fra dansk side vært svært aktiv i det dansk-norske forskningssamarbeidet i forbindelse med grunnlovsjubileet. Hans doktoravhandling om «skilsmissen» er gitt ut som bok og anmeldes av Jens Johan Hyvik. Boka følger den danske og norske eliten gjennom årene før og etter 1814, med vekt på spørsmålet om identitet. Boka bidrar særlig med nytt materiale om dansk utvikling etter 1814 og beriker vår forståelse av perioden, etter anmelderens oppfatning

Bernt Rundberget har omtalt Arne Espelunds siste bok om jernutvinning i Norge i eldre jernalder. Boka er resultat av Espelunds 35-årig interesse for dette. Med utgangspunkt som metallurg har Espelund gjennom mange år organisert og deltatt i utgravninger og kartlegging av eldre jernvinneanlegg. Boka sammenstiller interessante resultater fra hans årelange virksomhet, men anmelderen, som selv er arkeolog, er kritisk til hvordan han tolker arkeologisk og kulturhistorisk materiale.

Liv Helene Willumsen anmelder en artikkelsamling, redigert av Marko Nenonen og Raisa Maria Toivo, som bringer et historiografisk perspektiv på trolldomsforskning. Geografisk spenner artiklene vidt, med forfattere fra Finland, England, Norge og Australia, men anmelderen framholder at en historiografisk framstilling burde inkorporere flere av de områder der det har vært gjort trolldomsforskning. Boka stiller seg kritisk til mye av forskningen som er gjort og stiller mange interessante spørsmål, men anmelderen mener påvirkning fra den demonologiske doktrinen i for liten grad er tatt med i bildet.

Til sist vil vi gratulere Eirinn Larsen og Lars Fredrik Øksendal med HT-prisen 2013 – Norsk historisk forenings pris for årets mest nyskapende bidrag til Historisk tidsskrift! De fikk prisen for artikkelen «De glemte kvinnevalgene», trykt i nr. 4/2013.

God lesning!

Redaksjonen