Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Bruk og misbruk av skaldekvæde hjå norske historikarar

f. 1981, master i norrøn filologi 2009, stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

k.j.myrvoll@iln.uio.no

  • Side: 383-406
  • Publisert på Idunn: 2014-09-08
  • Publisert: 2014-09-08

Med den aukande kritiske haldningi til historisiteten i sagamaterialet frå andre helvti av 1800-talet vart skaldekvæde ein di viktugare kjeldetype. Trass i freistnader på å byggja meir eksklusivt på skaldekvæde i historieskrivingi hev det synt seg at historikarane ofte vantar den kunnskapen som trengst for å tolka skaldekvædi på ein vitug måte. Ikkje sjeldan ser ein at prosakonteksten likevel fær det avgjerande ordet. I denne artikkelen vert det peika serskilt på slikt ulaglegt bruk av skaldekvæde for å byggja uppunder den genealogiske konstruksjonen «hårfagreætti». Det vert konkludert med at fleirtalet av norske historikarar ikkje hev greidt å lausriva seg frå sogeprosaen, og at det enno er eit stykke att fyre skaldediktingi er fullt utnytta som kjelda til dei eldste periodane av norsk historia.

The use and misuse of skaldic poetry by Norwegian historians

An increasingly critical attitude to the historicity of the sagas developed from the second half of the 19th century, and skaldic poetry became correspondingly more important as a source. In spite of attempts to rely more exclusively on skaldic poetry in historical research, it has become evident that historians often lack the knowledge by which to interpret skaldic poems in a sensible manner. More often than not the prose context is still given a decisive emphasis. This paper highlights how such untenable use of skaldic poetry forms a backdrop to the genealogical construct the «Hárfagri dynasty». The author concludes that the majority of Norwegian historians have not succeded in detaching themselves from the saga prose narratives, and that skaldic poetry has still not been fully exploited as a source to the oldest periods of Norwegian history.

Keywords: Norwegian historiography, kings’ sagas, skaldic poetry, the Hárfagri dynasty
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon