Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Solidaritet med Chile - frå motstandskamp til menneskerettsengasjement

f. 1952, dr.philos. 2008, førsteamanuensis ved Institutt for historie, sosiologi og innovasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

james.godbolt@hbv.no

  • Side: 277-297
  • Publisert på Idunn: 2014-09-08
  • Publisert: 2014-09-08

Artikkelen ser på framveksten av den norske protesten mot general Pinochets militærkupp i Chile i 1973 og byggjer primært på kjelder frå solidaritetsorganisasjonanes arkiv. Solidaritetsarbeidet varte fram til 1990 og endra seg sterkt undervegs. Mens Chile-rørsla kjenneteiknast av tidstypiske trekk for «68»-rørslene, gjekk det føre seg ei ideologisk nyorientering mot menneskerettar. Meir tradisjonelle, altruistiske handlingar som flyktninghjelp fekk dermed større plass i solidaritetsaktivitetane. Chile-rørsla var også banebrytande organisatorisk og var med og innførte ein ny, etterindustriell mobiliseringsstruktur, det transnasjonale støttenettverket. Aktivistane i rørsla tok til å samarbeide meir med statsmaktene, og nettverksorganiseringa kom til å avløyse den klassiske protestrørsla der massemobilisering og organisasjonar utgjorde grunnelementa.

Solidarity work for Chile – from resistance struggle to human rights activism

The military coup in Chile in 1973 was met by strong protests in Norway, especially among political youth activists. The solidarity movement for Chile followed in the footsteps of previous 1960s’ protest movements and was ideologically grounded in the trendy anti-imperialism of the times. The activists built an umbrella organization with local branches and shared the same protest repertoire of information campaigns and street demonstrations. Although the Chile movement was plagued by internal rivalry and leftist sectarianism, it may be argued that something new occurred. Human rights, especially the concern for political refugees, came to influence the movement’s thinking and praxis. Solidarity work connected to “establishment” institutions and fell in line with official foreign policy. The profile of the protest as a contentious movement waned. Instead, a new organizational form for solidarity work emerged, the transnational advocacy network, which came to replace the classical protest movement previously characteristic of solidarity movements.

Keywords: solidarity work, Chile, social movement, youth politics, advocacy network
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon