Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Klimatiske sjokk, uår, sykdom og demografiske kriser i Trøndelag på 1600- og 1700-tallet

f. 1944, dr.philos. 1979, professor ved Institutt for historiske studier, NTNU.

audun.dybdahl@ntnu.no

  • Side: 243-275
  • Publisert på Idunn: 2014-09-08
  • Publisert: 2014-09-08

Målsettingen for denne undersøkelsen er tredelt. For det første blir det ved hjelp av «proxy» (indirekte) data forsøkt å finne klimatiske avvik på 1600- og 1700-tallet som førte til uår og avlingssvikt. Spesiell interesse knyttes til sekvenser med to eller flere uår på rad. I alt ble det funnet ti slike perioder. Dernest studeres bispelister, kirkebøker og berettende kilder for å se hva samtidige kilder kan fortelle om mortalitet og sykdom. Til slutt diskuteres problematikken knyttet til sult eller sykdom som årsaksforklaring til de høye dødsratene. Konklusjonen er at det gir liten mening å tale om sult eller sykdom som forklaring på befolkningsdesimeringen. De verste uårssyklusene følges gjerne av utbrudd av epidemiske sykdommer. Direkte eller indirekte påvirket uår og matmangel uten tvil dødsratene i alvorlige demografiske kriseår som 1742, 1773, 1765 og 1785.

Climatic shocks, crop failure, disease and demographic crises in Trøndelag in the 1600 and 1700s

The empirical objective of this study is twofold. Using proxy data, climatic anomalies in the 1600 and 1700s are identified by means of written sources and dendroclimatological evidence. The main written sources are accounts of annual tithe receipts from the various shires in Trøndelag and the official pricing of grain that took place in the diocese every year. Farmers' diaries from the 1700s are also investigated because sowing and harvesting dates reflect climatic conditions. In analysing the dendrochronological material to hand, ten sequences of potential crop failures were found, each lasting approximately three years. Some of these periods were undoubtedly triggered by volcanic eruptions.  The effects of hunger and malnutrition are studied on the basis of contemporary sources. Figures on births, deaths and marriages were drawn from parish registers and episcopal lists. Some parish records originate from the 1600s, but the majority are from the 1700s. From 1735 on we have episcopal lists summarizing reports from the local priests on demographic conditions in their parishes and some reports from government officials describing catastrophic conditions when crops failed in several consecutive years.  In extreme cases, crop failure led to excess mortality through inadequate and improper nutrition, but first and foremost famine brought outbreaks of infectious disease. It makes no sense to talk about a dichotomy hunger–disease. Excess mortality in the famines of the 18th century was not due to either hunger or disease alone; in most cases the inadequate supply of food created the optimal conditions for violent epidemics to break out and spread.

Keywords: Climate, crop failure, famine, crises, Trøndelag, 1600 and 1700s
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon