Hovedtesen i denne artikkelen er at norske historikere for å forklare utbruddet av de norske borgerkrigene (ca. 1130–1240) har fokusert for mye på indre, dypereliggende årsaker – i form av en gradvis eskalerende samfunnsmessig krise. Mot dette argumenteres det at det førstatlige samfunnet fungerte tilfredsstillende, også på det tidspunktet da borgerkrigene startet, og at man derfor må fokusere mer på ytre impulser i forklaringen av denne overgangen. I siste del av artikkelen trekkes to ytre årsaker fram for å forklare endringene rundt 1160: innflytelse fra den reformerte kirken og økt press fra et revitalisert dansk kongedømme.

This paper examines the distinct customs for guardianship of minor inheritors under Norse and Scots law in the Late Middle Ages. Focusing on a controversial case from the frontier community of Orkney, investigation reveals that the Scots custom of testamentary tutorship, which granted fathers the exclusive right to arrange for their children’s care upon their death, contradicted Norse tradition, which placed authority with a network of this child’s kinsmen. Furthermore, discussion underscores the differing rules for how children’s estates were to be managed, and how and when adolescents were regarded as reaching full legal majority.

Målsettingen for denne undersøkelsen er tredelt. For det første blir det ved hjelp av «proxy» (indirekte) data forsøkt å finne klimatiske avvik på 1600- og 1700-tallet som førte til uår og avlingssvikt. Spesiell interesse knyttes til sekvenser med to eller flere uår på rad. I alt ble det funnet ti slike perioder. Dernest studeres bispelister, kirkebøker og berettende kilder for å se hva samtidige kilder kan fortelle om mortalitet og sykdom. Til slutt diskuteres problematikken knyttet til sult eller sykdom som årsaksforklaring til de høye dødsratene. Konklusjonen er at det gir liten mening å tale om sult eller sykdom som forklaring på befolkningsdesimeringen. De verste uårssyklusene følges gjerne av utbrudd av epidemiske sykdommer. Direkte eller indirekte påvirket uår og matmangel uten tvil dødsratene i alvorlige demografiske kriseår som 1742, 1773, 1765 og 1785.

Artikkelen ser på framveksten av den norske protesten mot general Pinochets militærkupp i Chile i 1973 og byggjer primært på kjelder frå solidaritetsorganisasjonanes arkiv. Solidaritetsarbeidet varte fram til 1990 og endra seg sterkt undervegs. Mens Chile-rørsla kjenneteiknast av tidstypiske trekk for «68»-rørslene, gjekk det føre seg ei ideologisk nyorientering mot menneskerettar. Meir tradisjonelle, altruistiske handlingar som flyktninghjelp fekk dermed større plass i solidaritetsaktivitetane. Chile-rørsla var også banebrytande organisatorisk og var med og innførte ein ny, etterindustriell mobiliseringsstruktur, det transnasjonale støttenettverket. Aktivistane i rørsla tok til å samarbeide meir med statsmaktene, og nettverksorganiseringa kom til å avløyse den klassiske protestrørsla der massemobilisering og organisasjonar utgjorde grunnelementa.