Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Trykkefriheten i 1814 – det opplyste eneveldets demokratiske arv

f. 1970, dr.art. i historie 2004, forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.

m.r.ringvej@iakh.uio.no

  • Side: 67-93
  • Publisert på Idunn: 2014-03-31
  • Publisert: 2014-03-31

De 112 representantene som møttes på Eidsvoll var enige om at ytringsfrihet skulle være en av de sentrale byggestene for en fri forfatning. Oppfatningen var grundig etablert gjennom opplysningstidens mange diskusjoner rundt begrepet, og også gjennom tider av praktisert ytringsfrihet i det eneveldige Danmark-Norge. Slike opplysningstidstemaer hadde et bredere nedslag i den norske befolkningen enn tidligere forskning har tatt høyde for. Noe av årsaken til det store nedslaget er hvordan opplysningstidens ideer hadde spredt seg gjennom tidsskriftene, som ble lest og formidlet til en langt større leser- og lytterskare enn for eksempel bokproduksjonen ble.

Freedom of speech in 1814 as a democratic heritage from absolutism

This work is about Article 100 – on freedom of print (speech) – in the Norwegian Constitution of 1814. I argue that broad segments of Norwegian subjects were well acquainted with the idea of free speech, not just as a principle, but also as practice. However, the meaning of free speech was in no way fixed. There was a strong tendency to interpret free speech as a means by which to communicate directly with governmental power than would be the case in the principle eventually formulated in the constitution. Constitutionally protected freedom of speech therefore became a more liberal than politically defined right, and the founding fathers ignored central elements of the notions of the principle as many of the actors in 1814 had understood them. These understandings had been informed by enlightenment ideas, and it is further argued that the broad awareness of the enlightenment conception of free speech was due to the central position it held as a theme of the public sphere of the 17th century spread among Norwegian subjects through the many periodicals of the century.

Keywords: democracy, political participation, periodicals, enlightenment
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon