Historisk tidsskrift ønsker å markere 100-årsjubileet for kvinners stemmerett, og dette heftet er derfor et temanummer som tar opp ulike sider ved kvinners stemmerett, i forkant og etterkant av året 1913. Vi bringer foredrag fra vårens historikerdager og dessuten tre artikler med tilknytning til temaet. Vi får også plass til åtte bokmeldinger med kronologisk spenn fra kristningsprosessen omkring 1000-tallet til moderne miljøpolitikk.

Den norske historikerforening HIFO arrangerte i begynnelsen av mai De norske historiedagene 2013. Hovedsesjonen var knyttet til stemmerettsjubileet og hadde tittelen «Stemmerett, demokrati og kjønn kring 1900 i eit transnasjonalt perspektiv». Foredragsholdere var profilerte nordiske kvinnehistorikere som trakk opp historien bak stemmerettsreformen og la fram egen forskning omkring temaet. Vi har vært så heldig å få anledning til å trykke foredragene fra denne sesjonen, og lar dette være innledningen til temanummeret. Ida Blom diskuterer i sitt innlegg borgerskapsbegrepet i lys av 1700-tallets revolusjoner som ga statsborgerlige rettigheter til en del av innbyggerne til de nye nasjonalstatene. Fra dette utgangspunktet følger hun arbeidet i de nordiske land for utvidelse av denne borgerretten til å omfatte kvinner, og diskuterer sammenhengen med kjønnsidentitet, klasseforhold og krigs- og revolusjonsperioder. Jytte Larsen tar for seg den danske utviklingen og diskuterer forholdet mellom kvinnebevegelse og politiske partier. Hvordan hensynet til klasse og kjønn spilte inn i utviklingen – og hva som skulle ha forrang – er et viktig tema i hennes innlegg. Christina Florin går inn i aktivistkulturen og diskuterer strategier aktivistene valgte og hvordan menn – og særlig ektemenn – var en del av strategien. Dermed får hun vist hvordan det personlige er politisk, samtidig som det politiske er personlig. Hovedinnleggene fra de tre blir fulgt av en kommentar av Inger Elisabeth Haavet, som knytter sin kommentar til diskusjonen om kvinners særart i forhold til likhet mellom kjønnene, noe alle de tre er innom. Hun kommenterer også sesjonens transnasjonale perspektiv: selv om feminismen og stemmerettsbevegelsen var internasjonal, var gjennomføringen nødvendigvis nasjonal.

De følgende tre artiklene tar utgangspunkt i kvinnestemmeretten på ulikt vis. Mens 1913 utvilsomt er det år stemmeretten i Norge ble utvidet til alle, påpeker Eirinn Larsen og Lars Fredrik Øksendal at et betydelig antall kvinner allerede hadde stemt i flere valg, først ved kommunevalget i 1901, og fra 1909 også ved stortingsvalg. Mens kvinnestemmeretten oftest har vært sett som en likestillingssak, blir det, når man også ser på de tidligere valgene, nødvendig å legge vekt på argumentet om økonomisk kvalifisering. Ut fra en gjennomgang av valgene i 1901, 1907 og 1909, konkluderer de med at kvinnene da var en konservativ valgressurs. Når disse valgene trekkes inn, blir kjønnsdimensjonen i politikken av mindre betydning, mens økonomiske strukturer trer fram som en viktig bakgrunn for kvinners stemmegivning.

Både Ida Blom og Jytte Larsen trekker fram at det tok lang tid før kvinnenes stemmerett ble omsatt i omfattende valgdeltakelse og politiske posisjoner. Det er utgangspunktet for artikkelen til Ove Bjarnar og Siri Jørgensen Bjarnar. I 1913 fikk kvinnene fullt statsborgerskap, men fikk de samtidig medborgerskap? Ble de fullverdige deltakere i de samfunnsmessige institusjonene? I sin artikkel legger forfatterne vekt på de nettverk som hadde vokst fram i hele landet i stemmerettskampen, og som ble videreført gjennom det frivillige velferdsarbeidet, der Fredrikke Marie Qvams arbeid i Norske Kvinners Sanitetsforening spilte en betydelig rolle. Ved å legge vekt på den kvinnespesifikke omsorgsrollen ble stemmerettsbevegelsen videreført i andre former, som i etterkrigstiden ble til et tett samarbeid med staten. De kobler dermed kvinnenes arbeid for medborgerlig status til framveksten av velferdsstaten. Samtidig setter de spørsmålstegn ved i hvilken grad kvinner har oppnådd fullt samfunnsmessig medborgerskap, til tross for økt valgdeltakelse og politisk representasjon.

Den kvinnebevegelsen som førte fram til full stemmerett var en del av en internasjonal feministbevegelse, og flere av aktivistene for stemmeretten hadde internasjonal erfaring. Tok den norske staten slik erfaring i bruk, når kvinnene nå hadde fått statsborgerlige rettigheter? Karl Erik Haug tar i sin artikkel fatt i et viktig internasjonalt organ i mellomkrigstiden, Folkeforbundet. Han framhever at det konsekvent ble oppnevnt ett kvinnelig medlem i den delegasjonen den norske regjeringen sendte til forsamlingene i Genève. Han diskuterer i sin artikkel regjeringens bakgrunn for oppnevnelsene, kvinneorganisasjonenes påtrykk og den rolle kvinnerepresentantene fikk i delegasjonene. Kvinnene ble konsekvent plassert i den kommisjon som behandlet sosiale spørsmål, til tross for at flere av dem hadde betydelig kompetanse på andre områder. Spørsmålet om bakgrunn for oppnevningene i forhold til kjønn og kompetanse er derfor sentralt.

Vi starter bokmeldingsseksjonen med Olav Hamrans omtale av Ida Bloms seneste bok, som behandler lovgivning om kjønnssykdommer og gir innsikt i forhold mellom medisin, kjønn, moral og historie. Boka tar for seg utviklingen i et langt tidsspenn – den perioden da både stemmerettskampen og utviklingen av velferdsstaten foregikk ? i de fem nordiske land. Ulike oppfatninger om kvinners og menns seksualitet er et viktig tema, men bokmelderen stiller også relevante spørsmål om utfordringer historikere står overfor ved å sammenligne studier bygd opp nedenfra gjennom egne studier med innsikter fra andre fagområder.

Sverker Sörlin omtaler Kristin Asdals bok om politikkens natur og naturens politikk. I boka analyseres konkrete miljøpolitiske saker og hvordan miljøspørsmål ved hjelp av «tallteknologier» går inn i og flyttes over til industripolitiske og handelspolitiske spørsmål. Boka representerer et arbeid som ut fra en ytterkant av historieforskningen gir nye perspektiv på sentrale spørsmål, og som norske historikere og samfunnsforskere etter anmelderens mening ikke kan la være å diskutere.

I den pågående 1814-forskningen er nasjonalisme et sentralt tema, og Morten Nordhagen Ottosen har latt seg inspirere av en internasjonal artikkelsamling, redigert av Maarten van Ginderachter og Marnix Beyen. Der forsøker forfatterne å se nasjonalisme og nasjonal identitet nedenfra ved hjelp av sosial- og hverdagshistoriske metoder og de utfordrer dermed en vanlig oppfatning om at nasjonalisme først ble utviklet i elitene.

Folkemord er et av dagens viktige forskningsfelt, og en svensk forskergruppe forsker særlig på det armenske folkemord, med bakgrunn i at Sverige er et av de land som har anerkjent dette som et folkemord. Inger Marie Okkenhaug har anmeldt en bok av Klas-Göran Karlsson om dette, og mener boka er verdt et større publikum enn det skandinaviske.

Første verdenskrig og Skandinavia er tema for en bok redigert av Claes Ahlund, som Knut Ola Naastad Strøm her omtaler. Boka er resultat av et tverrfaglig prosjekt, der historie, litteraturvitenskap, kulturstudier og statsvitenskap er representert. Det har resultert i flere utmerkete artikler, men ingen sammenhengende tråd, etter anmelderens mening, og den skandinaviske komparasjon som innledningen legger opp til, blir ikke fulgt opp i artiklene.

Terje Joranger har lest en bok, redigert av Philip Anderson og Dag Blanck, om nordmenn og svensker i USA. Artiklene er skrevet dels av skandinaver, dels av amerikanere. Sammenligningen mellom nordmenn og svensker virker som et godt grep, mens plassering i forhold til andre etniske grupper i det amerikanske samfunn etter anmelderens mening kunne satt det i perspektiv.

Anne-Sofie Gräslund anmelder Olav Tveitos bok om gravskikk og kristning i Skandinavia. Anmelderen mener historikere gjerne ser kristningen som en rask overgang, mens arkeologene finner spor av en langvarig utvikling. Hun plasserer Tveito i den første gruppen, men argumenterer for at det materialet han legger fram, like gjerne kan tyde på en langvarig prosess. Til tross for uenighet om tolkning, framhever hun hans innsats med å samle og analysere et stort materiale som vil være viktig grunnlag for videre forskning.

Olof Holms doktoravhandling om selveierområder i Skandinavia, med utgangspunkt i Jemtland, avslutter bokmeldingsseksjonen og omtales av Nils Hybel. Avhandlingen bidrar med mye ny kunnskap om et av Europas marginale områder, men tesen om at manglende oppbygging av gods skyldtes at man der heller satset på handel, er anmelderen svært skeptisk til.

Til sist: På historikerdagene i Sogndal ble det også utdelt priser. En av HIFOs priser går til «mest nyskapende bidrag til Historisk tidsskrift». Prisen for 2012-årgangen gikk til Dag Hundstad for artikkelen «Historikeren som regionbygger?», som sto i nr. 1/2012. Vi gratulerer!

Redaksjonen