Trosskiftet utgjør en sentral begivenhet i tidlig norsk historie. I nyere forskning har det regelmessig blitt hevdet at innføringen av kristendommen skjedde i form av en langvarig prosess. En har dempet ned betydningen som sagakildene tillegger kristningskongene, med Olav Haraldsson som den viktigste aktøren. I artikkelen gis en analyse av kongens rolle. Motivene bak hans Norges-tokt i 1015 drøftes, og det settes et søkelys på den sosiale og kulturelle konteksten som nøkkel til å forstå kristningsforløpet. Til sist drøftes Olavs misjonsmetoder, på bakgrunn av datidens teologi og kirkerett. Konklusjonen lyder på at sagakildenes oppfatning, at innføringen av kristendommen fant sted innenfor en avgrenset periode og med samspillet misjonsbiskoper/kongemakt som det viktigste instrumentet, i hovedsak samsvarer med de historiske realiteter. Bildet av trosskiftet som har blitt tegnet av F. Birkeli og andre må ses på som en konstruksjon, uten tilstrekkelig forankring i kildene.

Edvard Edvardsens Bergensbeskrivelse har hatt stor innflytelse som kildeskrift, men er i liten grad blitt undersøkt som et selvstendig arbeid. Holberg bygde sin Bergenshistorie fra 1737 på denne teksten, og den er deretter blitt brukt som kilde av andre bergenshistorikere helt opp til i dag. Samtidig har den vanligvis blitt omtalt som enkel og lite analytisk, repeterende og vidløftig, og forfatteren selv som en tilsvarende velmenende, men naiv lokalpatriot. Artikkelen presenterer et nytt vitenskapshistorisk perspektiv på teksten og dens forfatter, og argumenterer for at Bergensbeskrivelsen bør forstås som del av den antikvariske lærdomstradisjonen i Europa.

Hvorfor ble ikke militærtjeneste innført i Nord-Norge før i 1897 når militære mannskaper ble utskrevet fra resten av landet fra første halvdel av 1600-tallet? Og hvorfor ble det allikevel skrevet ut sjøsoldater fra Nordlands amt til tjeneste på Fredriksvern verft i Vestfold i en tyveårs-periode på annen halvdel av 1700-tallet? Hvordan artet denne utskrivningen seg, og hvorfor opphørte den? Svaret på det siste spørsmålet kaster lys over det første. Sentrale momenter er lav befolkningstetthet, mangel på arbeidskraft og motstand fra de lokale embetsmenn.

Regjeringen Hornsrud er norgeshistoriens kortest sittende ministerium. Historikere har stort sett vært enige om at årsaken til regjeringens korte levetid finnes i den økonomiske situasjonen i månedsskiftet januar–februar 1928, og at daværende sentralbanksjef Nicolai Rygg spilte en avgjørende rolle. Men hvor avgjørende var egentlig denne rollen? På hvilket grunnlag valgte Rygg å involvere seg i regjeringsspørsmålet? Og hvilken innflytelse øvde selskapet «Securitas», som av flere har vært implisert i hendelsen? Denne artikkelen søker å besvare disse spørsmålene i lys av nytt kildemateriale. Den finner grunn til å hevde at Ryggs standpunkt hadde stor betydning for tidspunktet regjeringen falt på. Ryggs motiver var imidlertid mer sammensatte og dynamiske enn tidligere litteratur kan gi inntrykk av.