I dette nummeret av Historisk tidsskrift presenterer vi fire artikler, et debattinnlegg og elleve bokmeldinger. Artiklene dreier seg om middelalderske begravelser i myr, historikeres oppfatninger om fagets egenart, norske forhandlinger med EF på 1970-tallet og opprettelsen av en matematikkpris oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel. Debattinnlegget fortsetter en diskusjon om framstillingen av forspillet til 9. april 1940. Videre bringer vi bokmeldinger av to bind universitetshistorie, om målrørsla, om geologen Johan Vogt, om Nilens historie og om dødsstraff i middelalderen. Fire antologier har tema fra middelalderen, blant annet ekteskapslovgivning og helgendyrkelse, mens den siste anmeldelsen gjelder en antologi om oppfatninger av jøden i norsk historie etter 1814.

Sæbjørg Walaker Nordeide og Terje Thun diskuterer i den første artikkelen et gravfunn i et myrområde utenfor kirkegården ved Guddal kirke i Fjaler. Velbevarte kistedeler og tekstiler er datert fra tidlig middelalder til 1200-tallet, og det er spor av at det har vært kristne begravelser. Mange av kistene må ha vært til spedbarn, men det er også kister til voksne. Men hvorfor er gravene plassert i myra utenfor kirkegården og på et sted der det må ha vært vanskelig å ferdes? Arkeologer ble først oppmerksom på gravene i 1906, flere ble funnet i 1970. Artikkelforfatterne gjør rede for undersøkelser og teorier om hva slags graver det kan være, sammenligner med lignende funn andre steder og tar til orde for videre undersøkelser av disse gravene.

Marte Mangset har i sin artikkel sammenlignet norske, franske og engelske historikeres oppfatning av historiefaget. I den sosiologiske undersøkelsen hun har foretatt, har historikere i alle de tre landene vært enige om at masterstudenter i faget skal lære å drive historisk forskning. Hva de vektlegger som karakteristisk for nettopp historisk forskning, varierer imidlertid. Norske historikere legger vekt på langsom modning gjennom arkivarbeid og skriving av lange oppgaver; de engelske er opptatt av å utvikle studentenes retoriske ferdigheter og skriving av korte essays, og de franske historikerne er opptatt av at studentene skal «få smaken for støv» gjennom studiet av gamle dokumenter. Artikkelen tar utgangspunkt i kvalitetsreformens krav og historikernes protester om at det gjøres vold på fagets «essens», og diskuterer sammenhenger mellom den akademiske disiplin og de sosiale sammenhenger fagets praksis går inn i.

Geir Ketil Almlid går inn i diskusjonen omkring Norges forhold til Det europeiske fellesmarked 1970–1972. Artikkelen tar for seg de forhandlingene som ble ført først av Bortens koalisjonsregjering og fra mars 1971 av Brattelis arbeiderpartiregjering, og analyserer de motiver og strategier som lå bak deres handlinger. Artikkelen tar i bruk nye kilder fra lukkede møter og ser forhandlingene fra norsk side, blant annet hvordan innenrikspolitiske hensyn ble veid mot utenrikspolitisk press.

En av de vitenskapelige priser som er kommet i tillegg til nobelprisene, er den prisen som har fått navn etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel. Initiativet ble tatt i matematikkmiljøet i den faglige periferien Norge, og vant gehør både i den internasjonale matematikkverdenen og hos norske bevilgende myndigheter. Elementer i historien er mobilisering av norsk matematikkhistorie og svensk-norsk unionshistorie koblet med et internasjonalt matematikkmiljø som ønsket en vitenskapelig pris på høyeste nivå og et norsk politisk miljø som var bekymret for manglende realfagsinteresse i utdanningssystemet. Kim Gunnar Helsvig analyserer i denne artikkelen arbeidet med å opprette prisen. Den første prisen ble delt ut i 2003, bare et par år etter at lobbyarbeidet startet for å få en slik pris etablert.

I debattseksjonen svarer Olav Riste på May-Brith Ohman Nielsens innlegg i HT nr. 4, 2012 om Norvegr og forspillet til 9. april.

Bokmeldingsseksjonen fortsetter forrige nummers anmeldelse av Oslo universitets historie, denne gang med bok nr. 4 og nr. 7. Bok nummer 4 er skrevet av Jorunn Sem Fure, og handler om universitetet under andre verdenskrig. Den anmeldes av Sverker Oredsson, som også bidrar med svenske sammenligninger. Bok nummer 7 er et fellesprodukt av fem forfattere, som fra ulike ståsted skildrer universitetet som del av samfunnet omkring. Eirinn Larsen ser universitetet fra studentperspektiv, i sammenheng med økt tilstrømning av nye grupper – som kvinner og minoritetsgrupper fra 1960-tallet – og drøfter universitetet i sammenheng med likestillings- og integreringssamfunnet. Peder Anker trekker inn det økologiske perspektivet i samfunnet, mens Bent Sofus Tranøy diskuterer hvordan fag som ernæringsfysiologi og samfunnsøkonomi har innflytelse på samfunnsdebatt og samfunnsutvikling. Magnus Gulbrandsen diskuterer samfunnets bruk av universitetets kunnskapsproduksjon og forholdet til «nytteverdien» av vitenskapen. Johannes Løvhaug undersøker universitetets formidling til offentligheten, som opplysning eller med vekt på bruk av kunnskapen. Boka omtales av Anna Tunlid, som finner bidragene hver for seg gode og relevante, men savner overveielser av hvorfor akkurat disse temaene er vektlagt.

Torbjörn Nilsson omtaler Oddmund Løkensgard Hoels bok om målrørsla i perioden 1868–1940, som utgjør bind 2 av Norsk målreising. I sentrum av boka står målrørslas forhold til tre sentrale prosesser i utviklingen av det moderne samfunn, urbanisering, industrialisering og framvekst av arbeiderbevegelsen, der anmelderen problematiserer Hoels moderniseringsperspektiv. Boka bygger på hans doktoravhandling, og anmelderen drøfter også forholdet mellom avhandling og bok.

Christer Nordlund anmelder Anne Kristine Børresens biografi over geologen professor Johan Herman Lie Vogt, som med utgangspunkt i hovedpersonens profesjonelle liv gir innsikt i datidens bergvitenskap som kunnskapsfelt og industri, men også gir verdifull kunnskap om den borgerlige vitenskapsfamiliens historie.

Christine Smith-Simonsen omtaler en annen biografi, Terje Tvedts bok om Nilen – historiens elv. Anmelderen setter spørsmålstegn ved organiseringen av boka, som omfatter et langt kronologisk spenn, men er ordnet etter moderne statsgrenser. Det kan skygge for de mange andre forbindelseslinjer opp gjennom historien som boka også inneholder, på en både innsiktsfull og leservennlig måte.

Christine Ekholst omtaler en bok av Audun Kjus om dødsstraff i middelalderen. Boka vil vise utvikling fra hevnsrett til strafferett i Norge på 1200-tallet. Anmelderen anser den for mest brukbar for et allment publikum, men lite tilfredsstillende i forskningssammenheng, først og fremst på grunn av problematisk kildebelegg for hvordan dødsstraff konkret ble praktisert.

De resterende fem bokomtalene gjelder alle antologier – fire av dem med middelaldertema. Charlotte Vainios anmeldelse gjelder en bok om perspektiver på ekteskapslovgivning i middelalder og tidlig nytid, med stor spredning både i tema, kronologi og kvalitet. Anmelderen tar opp problemer knyttet til publisering av konferanserapporter. Her er det positivt at boka kommer kort etter konferansen og dermed raskt kan gå inn en fagdebatt, men Vainio er kritisk til redigeringen, og det har ikke vært tid til fagfellevurdering. Noen artikler holder ikke mål mens andre artikler er utmerket i seg selv, men ville tjent på i større grad å forholde seg til hverandre. Som eksempler på det siste trekker hun fram Jan Rüdigers artikkel om polygyni og Inger Dübecks om konkubinat, dessuten Christof Rolker, Kirsi Salonen og John Wittes artikler om ekteskapshindringer. Fra norsk side framheves Lars Ivar Hansens artikkel om norske bønders ekteskapsmønstre, der kvinnene trekkes fram som forbindelsesledd.

Sebastian Salvado anmelder en antologi om helgener og helgendyrkelse i periferien, det vil si i Skandinavia og Øst-Europa, der importert helgenkultur krysses med de nasjonale helgener. David Brégaint omtaler en bok om ideologi og makt i vikingtid og middelalder, der artiklene undersøker kulturelle, sosiale og politiske strukturer i Norden i en lang overgangsperiode fra tradisjonell til kristen tro. Erik Opsahls bokmelding gjelder et festskrift til middelalderhistorikeren Jens Einar Olesen. Østersjøområdet er den geografiske ramme, og kommunikasjon og forbindelser på kryss og tvers i regionen behandles over et langt kronologisk spenn.

Den siste artikkelsamlingen som omtales er redigert av Vibeke Moe og Øivind Kopperud, og bringer resultater fra forskningsprosjektet «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814–1940». Dels bidrar boka med teoretiske perspektiv, dels med empiri om hvordan jødene ble oppfattet innen kirken, i litteraturen og i pressen. Anmelderen ser artikkelsamlingen som en god appetittvekker til de doktoravhandlinger som blir resultatet av prosjektet.

Redaksjonen