Danske «moselik» er velkjent i Skandinavia, mindre kjent er det at det også finnes lik fra myr i Norge. Noen av disse er fra middelalder: nye dateringer av kristne begravelser i myr ved kirken i Guddal viser at de er fra middelalderens første halvdel. Disse funnene demonstrerer at mye fortsatt er uklart omkring kristendommens tidligste tid i Norge. Landskapslovene og arkeologisk materiale er viktige kilder til tidlig kristenliv i Norge, men funnene fra Guddal antyder en viss motsetning mellom kildene. Artikkelen vil presentere funnene og de nye dateringene og diskutere hvordan dette passer inn i vår kunnskap om tidlig kristen praksis i Norge.

Norske, engelske og franske historikere er enige om at det mastergradsstudenter i historie skal lære i løpet av studiet, er hvordan bedrive historisk forskning. Men hva er historisk forskning? Når historikere fra seks universiteter i disse tre landene i intervjuer beskriver den faglige kjernen de ønsker å formidle til studentene, vektlegger de ulike aspekter: Mens de norske insisterer på ensom og langsom modning gjennom arkivarbeid og skriving av lange oppgaver, er de engelske opptatt av å utvikle studentenes retoriske ferdigheter gjennom kursundervisning og skriving av korte essays. De franske historikerne er derimot opptatt av at studentene skal utvikle et sanselig forhold til gamle dokumenter og «få smaken for støv». Hvordan skal vi forstå disse variasjonene, og hva kan de fortelle oss om sammenheng mellom undervisningspraksiser, disiplinidealer og den historiske og samfunnsmessige konteksten disse inngår i?

Spørsmålet om EF-medlemskap var et av det forrige århundrets mest splittende politiske tema i Norge. Artikkelen setter fokus på selve medlemskapsforhandlingene, som foregikk i perioden juni 1970 til januar 1972 og som dannet grunnlaget for den påfølgende EF-kampen og folkeavstemningen. Basert på et omfattende arkivmateriale analyseres motivene og strategiene til de to regjeringene som var ansvarlig for de norske forhandlingene, ledet av henholdsvis Borten og Bratteli. Dette viser at sentrum/periferi-skillet i norsk politikk er viktig for å forstå forhandlingsstrategiene, og hvordan Bratteli-regjeringen havnet i en svært krevende situasjon på grunn av Borten-regjeringens tøffe åpning.

I 2002 opprettet den norske regjeringen Abelprisen til minne om matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829). Målet var at den årlige prisen på seks millioner kroner skulle etablere seg som verdens ledende matematikkpris. Markedsføringen av Abelprisen som «den manglende nobelprisen i matematikk» fikk fullt gjennomslag blant norske politikere og i det internasjonale matematikkmiljøet. Historien om hvordan Abelprisen ble til er en historie om tette kontakter og nettverk mellom akademikere, politikere, byråkrater og industriledere i en liten nasjon. Den er en del av norsk samtidshistorie som gir et innblikk i hvordan politikk kan bli til utenfor den offentlige scenen, og den er en beretning om hvordan kulturarven kan bli mobilisert for forskningspolitiske formål.