Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Om metodologisk nasjonalisme og den kommunikative situasjonen – en kritikk og et alternativ



f. 1951, dr.philos. 1993, professor ved Geografisk institutt, Universitetet i Bergen og professor II i globalhistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.

terje.tvedt@global.uib.no

SammendragEngelsk sammendrag

Mens historikermiljøet var sentralt i fortolkningen av det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet og av arbeiderklassens inntog i statsstyret på første halvdel av 1900-tallet, har det i stor grad stått utenfor fortolkningen av det «internasjonale gjennombruddet» og globaliseringens betydning for Norges utvikling de siste tiårene. Hvordan denne historiografiske situasjonen fortolkes har betydning for historikermiljøets selvforståelse og for de institusjonelle, teoretiske og metodologiske valg som blir tatt. Denne artikkelen drøfter fruktbarheten av det begrepet som Norges forskningsråd gjennom sin evaluering av historikermiljøet har lansert for å forstå denne situasjonen: «metodologisk nasjonalisme». Norges forskningsråd, Bortenfor nasjonen i tid og rom: Fortidens makt og framtidens muligheter i norsk historieforskning, Oslo 2008. Den viser at begrepet av teoretiske, empiriske og konseptuelle grunner er lite hensiktsmessig om målet er en balansert refleksjon over historiefagets utvikling og metodologiske konvensjoner og muligheter. Artikkelen fremmer en annen, mindre politisert historiografisk fortolkning og drøfter et annet begrep og en alternativ metode som vil kunne bidra til at historikere kan utforske samfunnsutviklingen, inkludert nasjonens utvikling, på nye og fruktbare måter i internasjonaliseringens tidsalder.

About methodological nationalism and the communicative situation. Critique and an alternative

While historians were central in interpreting the national breakthrough in Norway in the late 19th century, and in creating the national story about the working class’s entry within the centre of the state system in the first half of the 20th century, the dominant practice of Norwegian history has largely been marginal and shown little interest in interpreting the third great wave in Norwegian modern history; namely the impact of what can be called the «international breakthrough» and the globalization process on Norway's development over recent decades. How this historiographic situation is understood and explained will affect the ability of the Norwegian historical community for self-reflection, and the theoretical, methodological and conceptual choices historians will make. The article discusses the fruitfulness of the term «methodological nationalism», which the Norwegian Research Council through its evaluation of Norwegian historical research has launched to raise awareness of this situation. It shows that the concept is not fruitful – for theoretical, empirical and conceptual reasons – if the goal is a balanced reflection of the development of historical studies and of methodological conventions and opportunities. The article promotes a different, less politicized, historiographic interpretation and discusses another term and an alternative method that might help historians explore the development of societies in new and more fruitful ways, including the nation's development.

Keywords: communicative situation, globalization, historiography, methodological nationalism.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon