Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Historie og prediksjon: 1989



f. 1944, dr.art. 1999, professor i moderne historie ved Høgskulen i Volda.

ome@hivolda.no

SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelens tema er forholdet mellom historie og framtidsoppfatning, aktualisert av spørsmålet om kvifor ikkje historievitskapen kunne varsle ei megahending som Berlinmurens fall. Temaet får først ei vitskapsteoretiske plassering, og det blir argumentert for at grunndrag ved arbeidsfeltet og studieobjekta til humanvitskapane gjer det vanskeleg å føresjå framtida, at presis prediksjon om singulære hendingar sjeldan er mogleg på vitskapleg grunnlag. Historie er ikkje futurologi. Dernest tek forfattaren teorigrunnlaget over i den empirisk-historiografiske bolken og fokuserer Sovjet-unionens historie med vekt på Gorbatsjov-epoken. Føremålet er å underbygge tesen i den teoretiske førstebolken ved å konkretisere med døme frå realhistoria, vidt kontekstualisert og perspektivert på kontinuumet aktør–struktur.

History and prediction: 1989

Some historians have been disappointed that their profession was unable to predict the fall of the Berlin Wall. This paper focuses on the epistemological differences between the exact sciences and the humanities (Naturwissenschaften vs. Geisteswissenschaften). Prediction is possible in the exact sciences because the objects are closed systems that are ruled by laws generating recurring patterns. The ability to make predictions in the humanities depends on the phenomenon in question. From the perspective of a predominantly idiographic discipline such as history, preoccupied with singularities, the future is largely uncertain. Social systems are not closed systems determined by regularities that are subsumable under general empirical laws in accordance with Hempel’s positivist covering law theory. As the anti-Cartesian Vico noted, such open systems are exposed to outside interference, both structural and man-made. Understanding historic events requires contextualization in time and space. Open systems can seldom be adequately observed to foretell the outcome, due to complex configurations and the dialectics of internal and external influences. Another factor complicating prediction is agency involving human thinking, choices and actions. Human society is an open system that is exposed to agentiality. The agent’s habitus, embodying historical structures, may also be difficult to delineate. The prime example in the present case is Mikhail Gorbachev and his role in the events leading up to the fall of the Berlin Wall, the reunion of Germany and, ultimately, the collapse of the Soviet Union. This human factor was perhaps the most difficult to predict in that chain of events. It is challenging enough to interpret the epochal events of 1989 in hindsight – ex post. This paper predicts that historians will try to explain 1989 for as long as they have tried to explain 1789.

Keywords: Cold war, epistemology, Gorbachev, the Berlin Wall.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon