Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Transnasjonale liv – biografi som «sammenkjedet lokalhistorie»

f. 1948, dr.philos. 1996, professor emeritus ved Høgskolen i Vestfold.

finn-einar.eliassen@hive.no

  • Side: 337-353
  • Publisert på Idunn: 2012-10-02
  • Publisert: 2012-10-02

Artikkelen tar opp utfordringene som mobile grupper representerer for lokalhistorien. Den viser hvordan biografier kan skrives som «sammenkjedet lokalhistorie», der et transnasjonalt liv kan forbinde lokalsamfunn og lokalhistorie i ulike land og verdensdeler. Lokalhistorie kan utgjøre sentrale elementer i en personbiografi og belyse viktige sider ved hovedpersonen. Men lokalsamfunn har også blitt påvirket av mobile enkeltindivider og grupper. Transnasjonal historie kan åpne lokalhistorien mot globalhistorien og gjøre lokalhistorien relevant i globalhistorien. Og biografisjangeren kan brukes til å kartlegge forbindelser mellom lokalsamfunn på individnivå. Som eksempler omtales spesielt Martha Hodes’ bok The Sea Captain’s Wife og forfatterens kommende biografi om Peter Dahl.

Transnational lives. Biography as «connected local history»

This article seeks to demonstrate the potential of biography for combining local and global history by applying a transnational perspective to a life. Local history operating within fixed, usually administrative, borders has traditionally had problems with including mobile individuals and groups. In Norway, in particular, the time-honoured genre «farm and family history» is still a central part of most works of local history in rural districts, pre-supposing a stable and fixed connection between the two. Transnational history is offered as a perspective to encompass different spatial levels and scales, from the individual via the local to the global, with transnational lives as a prism through which the different arenas and networks of an individual can be seen. The article presents three examples of such biographies, Martha Hodes’ book The Sea Captain’s Wife, Alessandra Becucci’s article on the mercenary soldier, diplomat and art collector Ottavio Piccolomini and the author’s ongoing research on the Norwegian-born sailor, merchant and grand tourist Peter Dahl. It is obvious that local conditions have had an impact on individuals who lived in or visited a specific place or region, that local history should be an important input in the biography of any person and that place could be a structural element in the narration of a life. At the same time, however, mobile individuals and groups have contributed – for better or worse – to the local societies which they visited or resided in, however temporarily. Most of them made only marginal contributions as individuals, but as part of a group (soldiers, sailors, vagrants) they might put their mark on the life and atmosphere of at least certain parts of a local community, and be the direct cause of local measures against begging, drunkenness and epidemics. In some individual cases their impact has been much greater, as persons of power, innovators or artists. The main purpose of this article is to show the advantages of transnational history in «playing with scales», to move between different levels from individual and local to global history and thus to open up all to their mutual benefit.

Keywords: Biography, global history, local history, transnational history.

Artikkelen er basert på et foredrag med samme tittel, holdt på et seminar om transnasjonal lokalhistorie ved NTNU 5.–6. november 2010, omtalt i A. Mikkelsen Tretvik, Lokalhistorie som grensekryssande historie, Historikeren 1/2011: 14–18. Takk til deltakerne på dette seminaret og til to anonyme fagfeller for verdifulle innspill og kommentarer!

Mobilitet som lokalhistorisk problem

På bufast skal du vera all din dag» heter det i Tarjei Vesaas’ roman Det store spelet, og en kan lett få inntrykk av at dette mottoet også har vært retningsgivende for lokalhistorien – ikke bare i Norge, men kanskje sterkere her enn i mange andre land. Den særnorske sjangeren gard og ætt som en seiglivet del av bygdebokprosjekter i alle deler av landet, vitner om det. Det er de fastboende, helst i generasjon etter generasjon, som oppfattes som de egentlige byboerne eller bygdefolket, mens mobile grupper – ungdom, arbeidsvandrere, etappeflyttere, reisende og andre – som regel behandles som unntak eller marginale medlemmer av lokalsamfunnene, eller defineres helt ut. Til en viss grad avspeiler dette selvsagt holdningene i angjeldende by eller bygdelag. Men det er også en faglig utfordring. Lokalhistorien har kort sagt problemer med personer og grupper som ikke har vært stedfaste, de som ikke ble på Bufast all sin tid.1 Og de har vært mange.

Steder og mennesker – lokalhistorie, slektshistorie og biografi

Enkelt sagt handler lokalhistorie om steder og mennesker og forholdet mellom en geografisk lokalitet og de menneskene som har bebodd eller befunnet seg på denne lokaliteten i fortiden. Lokalhistorie kan også kalles stedshistorie, med den presisering at stedet kan være lite eller stort – en grend, en bygd, en bydel, et kvartal, eller en kommune, et distrikt, et fylke eller en region. Stedet er den definerende enhet for lokalhistorien; med et uttrykk fra teateret må lokalhistorien ivareta stedets enhet. I en viss, essensialistisk forstand er stedet statisk – det ligger fast, det er rammen som mennesker, varer og impulser beveger seg inn i, ut av og innenfor. Det betyr selvsagt ikke at stedet ikke endrer seg. Alt som beveger seg ut og inn av stedet, og mye av det som skjer innenfor det, endrer stedets karakter, dets form og dets innhold. Steder kan også bevege seg – byer rammet av krig, brann, jordskjelv eller tsunami kan bli gjenoppbygd på et annet sted, ofte ikke så langt unna det opprinnelige, men noen ganger flere kilometer borte. På 15- og 1600-tallet ble for eksempel en rekke byer i det dansk-norske riket flyttet til et gunstigere eller tryggere sted etter en krig og/eller en storbrann.2 Befolkningsvekst kan få et sted til å bre seg, og tyngdepunktet, sentrum, kan forflytte seg over tid. En stor kommune kan få navn etter sentralstedet i den, som Tromsø, Hamar eller Arendal. Også stedsnavn kan vandre og knyttes til et annet sted enn det opprinnelige og dermed skape uklarhet om hvilken lokalitet det egentlig handler om. Men alt dette er bevegelser, endringer innenfor et begrenset område. I prinsipp ligger stedet fast.

I motsetning til dette er mennesker mobile, en befolkning er flytende, i stadig bevegelse, i stadig endring. Mange av bevegelsene og endringene skjer innenfor ett sted – fødsler og dødsfall, giftermål og skilsmisser, lokale flyttinger. Men mange er grensekryssende flyttinger, inn og ut av et lokalsamfunn, en kommune, et land. Noen krysser også andre grenser: kulturelle, religiøse, språklige, mentale, enten i samband med geografisk mobilitet eller uten å forflytte seg fysisk. Men her skal vi holde oss til de fysiske bevegelsene over grenser.

Lokalhistorien tar til en viss grad innover seg disse flyttebevegelsene. Netto inn- eller utflytting har betydning for befolkningsutviklingen, og indirekte for fødsels- og dødsrater. Folk på gjennomreise eller med temporært opphold, som turister, markedshandlere eller besøkende, kan påvirke økonomi og mentalitet i et lokalsamfunn. Varer, gjenstander, holdninger, språk og skikker som innflyttere og andre reisende har med seg, kan påvirke levekår, materiell kultur, omgangsformer og verdier i det lokalsamfunnet de kommer til. Og utflyttere kan tappe et lokalsamfunn for arbeidskraft, ungdom, virksomhet og liv. Alt dette er selvsagt relevant for lokalhistorien, og gode lokalhistorier tar opp disse temaene, i skiftende grad. Men ingen lokalhistoriker, ingen bygdebok eller byhistorie evner å følge alle disse bevegelsene, vare- og menneskestrømmene, inngrepene og impulsene utenfor det lokalsamfunnet som er i fokus – fra opphavet og til endestasjonene. Noen har riktignok forsøkt. Brødrene Lars og Sigurd Reinton valgte i sin tid å behandle over 1000 utflyttere i egne oversikter i gårdshistorien for Hol.3 Men som Harald Winge og flere andre har påpekt, er de norske gårds- og slektshistoriene ikke slektshistorie i egentlig forstand. Utgangspunktet er bostedet, gården, plassen, huset, og familier og enkeltpersoner følges bare så lenge de har tilhold på stedet, eventuelt med henvisninger til hvor de blir av når de flytter.4

Der lokalhistorien som regel stopper ved en grense, må andre sjangere og andre historikere ta over, spesialister som kan følge varestrømmer, idéer eller mennesker – enkeltpersoner eller grupper – fra sted til sted, fra lokalsamfunn til lokalsamfunn, kryssende fysiske, politiske og administrative grenser. Økonomiske historikere kan følge produktkjeder fra råvareutvinning av bauxitt i Amazonas eller på Jamaica via foredling til aluminium ved hjelp av hydroelektrisk kraft i Høyanger eller Årdal, og bilproduksjon i Tyskland eller Japan til forbrukere i et stort antall land og enda flere lokalsamfunn. Kulturhistorikere kan studere bruken av eksotiske varer og deres betydning i nye sammenhenger.5 De rene slektshistorikerne må kartlegge familiemedlemmers og generasjoners bevegelser på tvers av grenser og territorier. Biografer kan følge enkeltmennesker og sosialhistorikere grupper av individer i individuelle eller kollektive biografier, fra fødsel og opphav via mellomstasjoner i karriere og livsløp til endestasjon, dødsfall og grav – i lange eller korte linjer, i sirkelbevegelser med stor eller liten radius, innenfor eller på tvers av lokalsamfunn.

Mobilitet over grenser er selvsagt et fenomen som historikere vært klar over lenge, og fenomenet er studert og beskrevet under mange ulike overskrifter. I de siste par tiårene har imidlertid begrepet transnasjonal historie festnet seg som samlebetegnelse på slike og parallelle fenomener, spesielt med brodd mot tradisjonell, nasjonal historieskriving.6 Uttrykket selv forutsetter ironisk nok nasjonale enheter og nasjonale grenser, også i historiefaget, for at disse grensene skal kunne overskrides og gjennomtrenges av transnasjonale prosesser.7 Det har derfor også vært vanligst til nå å bruke begrepet innenfor moderne historie, fra nasjonalstatenes storhetstid på 1800-tallet, men i de siste årene har flere sentrale historikere vist den transnasjonale historiens relevans også i tidlig nytid.8 Enkelte historikere skiller mellom transnasjonal historie på den ene siden og beslektede begreper som internasjonal historie og globalhistorie på den andre, men det gjelder langt fra alle.9

Selv «nasjonal» historie, i betydningen rikshistorie, kan skrives som transnasjonal historie, for eksempel i konglomeratstater i tidlig nytid eller for land i Øst- og Sørøst-Europa, der stater har oppstått, gått til grunne og gjenoppstått, med skiftende grenser.10 Men mer generelt og i vår sammenheng mer interessant er den transnasjonale historiens mulighet til å binde sammen lokal og global historie.

Prinsipielt vil et begrep som transterritoriell historie være videre og ikke minst mer dekkende i ikke-statlige eller førstatlige sammenhenger, før nasjonalstatenes epoke og for relasjoner mellom et imperium eller en kolonimakt og dens vasallstater og kolonier. Et slikt begrep vil også være egnet til å problematisere grensebegrepet og de relative dimensjonene i forhold mellom nabosamfunn, som kan ligge på hver sin side av en riksgrense, og mellom mer fjerntliggende lokalsamfunn, som formelt kan tilhøre samme stat eller imperium. Men siden begrepet ikke er i vanlig bruk, og mange av dem som bruker begrepet transnasjonal historie egentlig skriver transterritoriell historie, vil jeg velge å følge den språklige tradisjonen i denne artikkelen.

Mennesker krysser grenser

Transnasjonal historie kan, som vi skjønner, være så mangt. Her vil jeg konsentrere meg om individer som har levd transnasjonale liv, og spesielt hvordan disse menneskene har beveget seg mellom og dermed forbundet, og spilt en rolle i, ulike lokalsamfunn i forskjellige territorier, land og verdensdeler. Det finnes en omfattende litteratur også om denne siden av transnasjonal historie. Hovedtyngden av denne litteraturen refererer til moderne historie, etter ca. 1850, mens min interesse, og dermed også denne artikkelen, samler seg om perioden fra de store oppdagelser til industrialismen.11

Mennesker har vært mobile så langt tilbake i tid som vi kan spore dem, og lenge før stater ble til, har folk krysset grenser av ulike slag – fra våre fjerne forfedres bevegelse «out of Africa» (som nå ser ut til å ha inntruffet langt tidligere enn hittil antatt) til vår tids flyktningstrømmer og arbeidsvandringer. Med oppdagelser, kolonisering og slavehandel ble transkontinentale bevegelser et stadig vanligere fenomen som omfattet et økende antall mennesker i flere retninger, slett ikke bare fra Europa til Asia, Afrika, Amerika og endelig til Australia og New Zealand. Fra 14–1500-tallet av kan vi snakke om globale liv – mennesker som beveget seg mellom ulike verdensdeler og territorier som ledd i karrierer, ufrie skjebner eller eventyr.12 Europeiske oppdagere, kolonister, sjøfolk, soldater, vitenskapsmenn og eventyrere krysset verdenshav og kontinenter. Slaver ble ikke bare fraktet gjennom afrikanske territorier og stater, over hav til India eller Amerika, til arbeid i koloniene. Noen av dem, eller deres etterkommere, kunne reise videre, enten som husslaver og tjenere eller som frie mennesker, til Europa og til og med tilbake til Afrika. Andre kom direkte fra Afrika til Europa, som hustjenere, oppvartere, musikere, dansere eller ornamenter ved hoff og hos overklassen.13 Indianere og inuiter ble fraktet til Europa som eksotiske utstillings- eller forskningsobjekter, som kolonisters ektefeller eller t.o.m. som gjestende fyrster.14 Karibiere, oseaniere og malayer seilte mellom kontinentene som mannskap på portugisiske, nederlandske og britiske skip. Asiater kom til Europa på eget initiativ for å bese og studere en fremmed verdensdel.15

Disse bevegelsene skapte en rekke ulike diaspora-samfunn, etniske, nasjonale, religiøse, intellektuelle, profesjonelle, militære, som har vært studert fra ulike perspektiver, ut fra opphav, vertssamfunn, kjennetegn, epoke og flere andre.16 Og det fantes et internasjonalt arbeidsmarked, eller rettere flere, som ikke alltid var frie – for soldater, sjøfolk, tjenestefolk, håndverkere, arbeidere.

Grensekryssende historie har selvsagt også – som all historie – et vesentlig kjønnsaspekt. Det er ikke bare kildenes skjevhet som får transnasjonal historie i tidlig nytid til å framstå først og fremst som menns historie. Det store flertallet av dem som krysset hav og grenser var utvilsomt menn: sjøfolk, militære, kolonitjenestemenn, kjøpmenn. Selv blant slavene fra Afrika var menn i klart flertall. Men i alle disse gruppene fantes det kvinner – dels og kanskje først og fremst de som fulgte med menn, som hustruer, andre slektninger, prostituerte. Men enkelte kvinnelige sjøfolk og soldater lyktes i å utgi seg for menn, og et økende antall kvinnelige nybyggere og slaver krysset Atlanterhavet da reproduksjon og ikke bare produksjon fikk økende prioritet. Og selv om det klassiske kjønnslige møtet i oversjøiske territorier var mellom innfødte kvinner og europeiske menn, vil også disse kvinnenes liv med rette kunne karakteriseres som transnasjonalt: selv om de i utgangspunktet var representanter for sine egne lokale samfunn og kulturer, kom også deres liv til å bli annerledes enn deres medsøstres, akkurat som lokale kvinner kom til, i hvert fall til en viss grad, å integrere europeiske menn i ikke-vestlige samfunn i India, Amerika og andre steder.17

Grenser krysser mennesker

Grenseendringer skaper ofte flyktningstrømmer, men noen ganger skifter mennesker statstilhørighet, og deres liv blir transnasjonale uten at de selv beveger seg en meter. Grenser trekkes og endres, stater deles eller forsvinner, territorier overføres fra én stat til en annen. I slike tilfeller blir ikke bare regioner og lokalsamfunn krysset av grenser som kunne skifte over tid. Også menneskers liv kan bli overskåret av grenser. Kolonigrensene og dermed de seinere statsgrensene i Afrika ble trukket på mangelfulle kart mot slutten av 1800-tallet, uten kunnskap om eller hensyn til de mennesker og samfunn som befant seg på bakken. Folkegrupper med felles språk, kultur og historie ble splittet, gamle fiender ble innesluttet av felles grenser. Det finnes landsbyer i Polen/Ukraina/Hviterussland som har skiftet statstilhørighet mer enn ti ganger de siste hundre årene, fulgt av drap, fordrivelser, assimileringspolitikk, men også av opportunisme, tilpasning og raskt skiftende identiteter.18

Felles for mange av de studiene vi har referert til ovenfor, er at de er lokalisert, knyttet til et lokalsamfunn eller en region. Også i biografier spiller svært ofte lokale samfunn viktige roller, som ramme, bakgrunn og kontekst for et levd liv, og dermed også, eksplisitt eller uuttalt, som en del av forutsetningene for at hovedpersonens liv ble slik det ble. Mange biografer trekker derfor veksler på eksisterende lokalhistoriske arbeider når de skal skildre hovedpersonens miljø, oppvekst og plass i samfunnet.19 Mer uvanlig er det at lokalhistorien er integrert i en biografi på en slik måte at lokalhistorien for lokalsamfunnene den biograferte tilhørte, blir sentrale og bærende elementer i biografien. Da vil biografen ofte også måtte bli lokalhistoriker. Et slikt sjeldent og usedvanlig vellykket arbeid er den amerikanske historikeren Martha Hodes’ biografi om Eunice Wilkinson Stone Connolly, publisert i 2006 under tittelen The Sea Captain’s Wife.20

Hodes er professor i historie ved New York University og har som forsker og forfatter vært opptatt av personer som har krysset fysiske, politiske, kulturelle og mentale grenser. Hovedpersonen i The Sea Captain’s Wife oppfyller alle disse kriteriene. Eunice Wilkinson ble født i jordbrukslandsbyen Northfield, Massachusetts i 1831. Familien hennes flyttet til industribyen Manchester (!) i New Hampshire da Eunice var 14. I 1849 giftet hun seg med en annen new englander, William C. Stone. William var tømmermann, men måtte arbeide som hjulmaker, og Eunice måtte etter hvert ta arbeid i tekstilindustrien i Manchester for å prøve å få endene til å møtes. I 1859 flyttet først han og året etter Eunice til Mobile, Alabama i The Deep South. Der ble de fanget av Sørstatenes utmelding av unionen og borgerkrigen som brøt ut i 1861, og som trakk en grense gjennom livene deres. William Stone ble innrullert i konføderasjonshæren og døde mot slutten av krigen i Atlanta, Georgia. Eunice klarte å krysse frontlinjen, den nye grensen mellom Sør- og Nordstatene, på høsten 1861. I de neste årene flyttet hun mellom Lowell (Massachusetts), Claremont og Pelham (New Hampshire), Dracut, Morristown og Cabot (Vermont) og arbeidet som tjenestekvinne, hattemaker, hushjelp og vaskekone for å forsørge seg og sine to barn, som ble plassert hos skiftende slektninger. I november 1869 foretok hun igjen en transnasjonal forflytning, denne gangen frivillig, idet hun giftet seg med skipsfører William Smiley Connolly og flyttet til hans hjemsted på øya Grand Cayman i Karibia. I september 1877 omkom hele familien i en orkan ved Miskito Cays utenfor kysten av Honduras, dit Eunice og barna hadde fulgt William Smiley på skilpaddefiske.

Detaljene i hovedpersonens liv rekonstruerer Martha Hodes hovedsakelig ved hjelp av ca. 300 private brev, skrevet av eller til Eunice i ulike faser av hennes liv, med noen betydningsfulle lakuner – spesielt i mye av femårsperioden mellom William Stones død og giftermålet med William Smiley. Men for bakgrunnen, konteksten, hullene i korrespondansen og betydningen av enkelthendelsene og valgene i Eunices liv, bruker Hodes lokalhistorien fra de stedene og distriktene der Eunice og hennes nærmeste oppholdt seg, levde, arbeidet, kjempet og døde. Og hun nøyer seg ikke med å bruke eksisterende lokalhistorisk litteratur fra Northfield, Manchester, Mobile, Lowell, Dracut, Pelham, Morristown, Cabot og East End, Grand Cayman.21 Hodes oppsøker selv stedene, landsbyene og byene der Eunice eller noen av hennes nærmeste levde, hun besøker lokale bibliotek og lokalhistoriske samlinger, snakker med lokalhistorikere og sporer opp nålevende slektninger av Eunice Wilkinson Stone Connolly (som Martha Hodes uhistorisk, men sammenfattende, kaller henne). Kort sagt, hun blir slekts- og lokalhistoriker, og tilbringer mer enn åtte år i jakten på Eunice, et arbeid hun skildrer i biografien og diskuterer i en seinere artikkel.22 Og hensikten er ikke bare eller først og fremst å fylle ut hull i biografien der brevene svikter, men å kartlegge miljøer og fysiske omgivelser, finne sammenhenger og kanskje mening i de enkelte delene av Eunices liv, og sette hennes opplevelser inn i videre rammer. Hun drøfter jordbrukskrise, industrireising og innvandring, kjønnsroller og statusmarkører, lokale holdninger til irer, afroamerikanere (William Smiley Connolly hadde begge bakgrunnene) og mellom nord- og sørstatsfolk, sosiale og kulturelle mønstre, demografi, natur og klima, kirkesamfunn og trosliv. Slik får også Eunices liv mening i en videre sammenheng – som ett levd liv av mange, et menneske plassert i tid og rom, i samfunn og økonomi.

Ottavio Piccolomini – leiesoldat, diplomat og kunstsamler

Det finnes også andre historikere som kombinerer person- og lokalhistorie i studiet av transnasjonale liv. Den italienske doktorgradsstudenten Alessandra Becucci har studert Ottavio Piccolomini, som ble født i en adelig familie i Siena 1599, og som i løpet av sitt 57-årige liv opererte over store deler av Europa – Toscana og Nord-Italia, Keiserriket, Nederland, Spania og kanskje England.23 Mesteparten av sitt liv levde han utenfor hjemstaten. Som leiesoldat sloss han blant annet mot svenskene ved Lützen i 1632, som diplomat representerte han Toscana ved hoffet i Wien, og han opptrådte som kunstsamler og mesén over store deler av Europa, godt hjulpet av sin adelige, toscanske bakgrunn og sine personlige og standsmessige nettverk. Becucci framhever Piccolominis transnasjonale liv og hans tilpasning til og utnyttelse av de ulike miljøer han kom i kontakt med i forskjellige deler av trettiårskrigens Europa som grunnleggende og formende for hans liv, identitet og karriere. Hennes tilnærming består i å vektlegge «connections between distinct local realities», der hovedpersonen er bindeleddet mellom de forskjellige lokalsamfunn og sosiale og kulturelle miljøer som Piccolomini beveger seg mellom.24 Becuccis kombinasjon av lokalhistorie og biografi er dermed en bevisst metode og forskningsstrategi i et transnasjonalt prosjekt der miljøer og nettverk er sentrale elementer.

Et enda mer vidtfavnende transnasjonalt liv er det som Elizabeth Marsh levde mellom 1735 og 1785. Med bakgrunn på Jamaica, som datter av en sjøoffiser og senere en kjøpmanns hustru, tilbrakte hun sine femti år på stadig skiftende lokaliteter i fire verdensdeler – i England, på Menorca, i Gibraltar, i Marokko (som fange), i Brasil, Sør-Afrika og India. Historikeren Linda Colley har skrevet Elizabeth Marsh’ biografi ut fra hennes egne trykte og utrykte reiseberetninger og familiens private arkiv.25 Men i motsetning til Martha Hodes unnlater hun å legge lokalhistoriske perspektiver og bruke lokalhistorisk litteratur på de ulike lokaliteter der Marsh oppholdt seg, og som i stor grad strukturerer både hennes liv og Colleys biografi. Dermed går hun også glipp av en mulighet til å gi en for øvrig glimrende biografi enda en dimensjon, og tilføye et nivå i analysen mellom individet og verden.

Peter Dahl – skipper og dannelsesreisende

Selv har jeg i mer enn 12 år arbeidet på en biografi over en norskfødt skipper, kjøpmann og dannelsesreisende i siste halvdel av 1700-tallet. Peter Dahl ble født i 1747 og vokste opp ved Vikkilen i Fjære sogn, rett utenfor det lille strandstedet Grimstad. Han gikk tidlig til sjøs, gjorde en rask karriere og ble skipper allerede 22 år gammel, i 1770. Samtidig bosatte han seg i København. I sju år seilte han mellom hovedstaden og øya St. Croix i Dansk Vestindia, og deretter gikk han inn i den private farten på Ostindia, som skipper, reder og kjøpmann. I halvannet år oppholdt han seg i India før han vendte hjem med en enorm formue på rundt 400 000 riksdaler i 1783. Resten av livet fortsatte han å investere i ostindiske entrepriser, men det meste av tiden brukte han på dannelsesreiser – Grand Tours – på det europeiske kontinent. Han var i Italia, Sveits, Østerrike, Nederland, England, Frankrike og flere ganger i Tyskland, og fra reisene brakte han hjem kunst og bøker. I 1788 kjøpte han av sin tidligere kompanjong, baron Bolten, en flott bygård (som fortsatt bærer baronens navn) i Gothers gade, like ved Kongens Nytorv i København. Den innredet han etter tidens beste smak og erklærte at han nå ville bli i København for bestandig. Det fikk han også rett i: på våren 1789 døde Peter Dahl i sitt hjem, bare 41 år gammel. Han etterlot seg en formue på nærmere 300 000 riksdaler.26

Ryggraden i min undersøkelse er Peter Dahls testamente, som han skrev på sin førtiårsdag i 1787, og to store pakker med i alt ca. ett tusen dokumenter fra skiftet etter hans død i 1789.27 Med disse kildene som utgangspunkt har jeg kunnet følge personer, tråder og spor inn i andre offentlige og private arkiver og samlinger, i Danmark, Norge og i andre land. Bare få brev fra Peter Dahls hånd er bevart, ingen dagbøker, og bare små bruddstykker av det forretningsarkivet som skiftekommisjonærene gjennomgikk.

Gjennom livet beveget Peter Dahl seg i mange ulike lokalsamfunn, og lokal- og personalhistorie fra disse stedene for de aktuelle periodene kaster lys over viktige sider av hans liv: Barndommen i et maritimt samfunn på Nedenes-kysten, der hans far var gårdbruker og skipsbygger og mange av hans nære slektninger gikk til sjøs, blant dem Peters eldre bror Jørgen, som også ble skipper i ung alder. Hans opphold i København på stadig nye adresser mellom seilasene til Vestindia og Ostindia før han etablerer seg, først i en stor leilighet i Amaliegade i den nye Frederiksstaden, så i Baron Boltens Gaard i Gothers gade. I hovedstaden hadde Peter Dahl venner og bekjente i ulike samfunnslag: skippere, marinefolk og skipsbyggere, kjøpmenn, embetsmenn og folk i Asiatisk Kompagnis tjeneste, skolefolk, studenter og geistlige, kunstnere og kunstsamlere, nordmenn av høyst ulik status, og flere personer fra håndverkermiljøer. Han beveget seg, tilsynelatende ubesværet, mellom ulike miljøer – statskollegiene på Slotsholmen, skipsverft ved Svanemølle og marinens hovedverft på Holmen, Det norske Postkontor, de slumpregede strøkene omkring Lille Brøndstræde og overklassens landsteder på Sjælland og Amager. I perioder hadde han flere unge slektninger fra Fjære og Øyestad boende hos seg. I København fikk han også fire «naturlige døtre» med to ulike kvinner fra de lavere samfunnslag som han vedkjente seg, men aldri tok inn i sin husstand. I byen Christiansted på St. Croix oppholdt Peter Dahl seg i uke- og månedsvis hvert år i perioden 1768–75, så til lossing og lasting av hans skip «Friheden», drev handel på egne og andres vegne, deltok i skifteforretningen etter sin tidligere skipper Robert Scott og deltok i byens sosiale liv. I de danske besittelsene Tranquebar på Indias sørøstkyst og Serampore i Bengal tilbrakte han også måneder hver gang han var i India – i 1776, 1779 og halvannet år i 1781–83. Han pleiet også omgang med britiske kjøpmenn, kompaniagenter og kolonitjenestemenn i Calcutta og Madras, med portugisiske handelsmenn og indiske tekstilkjøpmenn og kompanifunksjonærer. På sine årelange reiser i Europa i 1784–88 oppholdt han seg i en rekke byer i kortere eller lengre tid: Livorno, Pisa, Firenze, Roma, Napoli, Venezia, Wien, Zürich, Kassel, Wolfenbüttel, Leipzig, Freiberg, Dresden, London og mange flere, der han besøkte biblioteker, kunstsamlinger, akademier, kirker og andre institusjoner, foretok utflukter, kjøpte kunst, bøker, kart og vitenskapelige instrumenter, og var sammen med kunstnere, akademikere, vitenskapsmenn og andre reisende. I Roma var han mye sammen med dansker og tyskere, ikke minst den senere biskop Frederik Münter, og etablerte som mesén en ung dansk kunstner, historiemaleren Johan Herman Cabott i pavens by. Under italiareisen ble han også kjent med den tyske kunsthistorikeren Wilhelm Gottlieb Becker, som han seinere besøkte to ganger i Dresden, der Becker var professor ved Ridderakademiet. Dahl talte, leste og skrev flere europeiske språk – engelsk og tysk, trolig nederlandsk og kanskje fransk.

Alle de nevnte lokalsamfunnene deltok Peter Dahl i, i ulike faser av sitt liv, i kortere eller lengre tid, og i flere tilfeller tilbakevendende, til dels regelmessig, som til København, Christiansted og Serampore. Også Nedenes-kysten i Norge vendte han tilbake til i voksen alder, siste gang i mer enn en måned, på sommeren 1786, da han bl.a. var i Arendal, Grimstad og Kristiansand, og besøkte slektninger og venner og blant annet skaffet lege fra Christianssand til sin syke far. Det er ingen tvil om at alle disse lokalitetene og de menneskene han traff der har hatt betydning for Peter Dahl personlig, for hans liv, utvikling og interesser – trolig også for hans holdninger og indre liv. En av hans bekjente fra tiden i India, Christian Vilhelm Dutzfelt, har beskrevet hvordan Peter Dahl, etter en av sine europeiske reiser, oppførte seg som den rene Jean de France, med overdrevne høflighetsfraser.28 Og disse stedenes lokalhistorie i de månedene og årene da Peter Dahl besøkte dem, oppholdt seg der eller bodde der i kortere eller lengre tid, er viktige for hans biografi, ikke bare som bakgrunn og kulisse, men som fysisk og sosial kontekst og som formative erfaringer. Minst like stor betydning hadde hans tilværelse om bord på ulike skip, et lokalt samfunn som i seg selv var bevegelig og transnasjonalt. Men siden det ikke er vanlig å behandle livet om bord som emne for lokalhistorie, skal jeg la det ligge her.

Dessverre og nærmest selvsagt er de eksisterende lokalhistoriene nesten alltid utilstrekkelige for biografens formål. Grimstad kommunes bevilgninger til bygdebokprosjektet for Fjære ble stanset før forfatteren hadde nådd fram til kystområdene. Christiansted, som de andre byene i Dansk Vestindia, har ennå ikke fått noen byhistorie. Selv Kolkata (tidligere Calcutta) mangler et slikt verk. Men biter av lokalhistorien for disse og andre lokalsamfunn som Peter Dahl besøkte eller bodde i, er publisert, som spesialstudier og artikler, eller som deler av verk som dekker større regioner eller land, eller et større fenomen, som dansk kolonihistorie.29 Og selv i de gunstigste tilfellene må biografen, ved hjelp av primærkilder, selv sette seg og leserne inn i de delene og aspektene av lokalhistorien som hovedpersonen må eller kan ha kjent og opplevd – uten at vi alltid kan vite hvordan eller med hvilke virkninger.

Det lokale og det transnasjonale

Transnasjonal historie kan betraktes som en metode, men kanskje helst som et perspektiv som kan anvendes på en rekke ulike nivåer – fra det individuelle til det globale. Og det kan hevdes at en av styrkene til transnasjonal historie ligger nettopp i mulighetene til å veksle mellom og kombinere ulike romlige nivåer, «å leke med skalaer», som Berhard Struck, Kate Ferris og Jacques Revel kaller det i et nylig utkommet temahefte om rom og skalaer i transnasjonal og komparativ historie.30 De ser minst tre store fordeler ved denne tilnærmingen: For det første setter den aktører i sentrum for historikernes interesse. Dernest gjør den det mulig å analysere de ulike romlige enhetene og nivåene som en person, en gruppe eller en institusjon har inngått i, fra det lokale til det nasjonale og det globale, i en og samme undersøkelse. Og endelig tillater den historikeren å arbeide i nær kontakt med kildene, og kombinere mikrohistorie med makroanalyse ved å veksle mellom ulike nivåer. Som Bartolomé Yun Casalilla poengterer, er betydningen av lokalkunnskap dessuten spesielt viktig når det gjelder behandlingen av ikke-europeiske samfunn.31

Hvordan dette skal gjøres, er selvsagt ikke problemfritt, men av praktiske grunner vil transnasjonal historie som hovedregel måtte ta utgangspunkt i mikronivået – lokalsamfunnet eller individet. Også analytisk vil det være rimelig, siden de fleste makroprosesser utspiller seg på små arenaer, i bedrifter, foreninger, lokalsamfunn, nabolag og familier. Ved å studere hvordan forbindelser, påvirkning og utveksling foregår i slike små enheter, vil vi bedre kunne forstå slike prosesser. Et nærstudium på mikronivå kan derfor bidra til en bedre forståelse av fenomener på makronivå.

Et glimrende eksempel på hvordan ulike nivåer kan kombineres i en og samme undersøkelse, er Francesca Trivellatos The Familiarity of Strangers (2009), der hun studerer de sefardiske jødenes diasporasamfunn og handel i middelhavsområdet i tidlig nytid med utgangspunkt i handelshuset Ergas & Silvera i Livorno og det kjøpmannsarkivet de har etterlatt seg.32 En tilsvarende undersøkelse, på gruppenivå, er David Hancocks studie av integrasjonen av den britiske atlantiske verden på midten av 1700-tallet, med basis i 23 London-baserte kjøpmenn og deres forretningsarkiver.33

Lokalhistorien i biografien – og biografien i lokalhistorien

Det skulle således være nokså innlysende at transnasjonale liv og biografier kan sees, utforskes og presenteres som «sammenkjedet lokalhistorie» (connected local history), der enkeltpersoner og grupper av personer har fungert som bindeledd mellom lokalsamfunn i ulike deler av verden. Peter Dahls og Eunice Wilkinson Stone Connellys forflyttinger utgjorde nettverk av tråder som forbandt stedene de besøkte eller bodde. Det innebærer ikke nødvendigvis at alle disse lokalsamfunnene har kjent til hverandre, men mange av dem gjorde opplagt det. Og man kan lett tenke seg at de har blitt gjenstand for hovedpersonens fortellinger hjemmefra og utenfra, alt etter hvor hun eller han befant seg i øyeblikket. Utlengsel og hjemlengsel kan ha farget historiene, men også felles tilknytningspunkter og forståelse, som når skipperen som Peter Dahl seilte til Vestindia med i de første årene, briten Robert Scott, selv hadde vært involvert i skipsbygging i hjemlandet. Eller når Peter Dahl på sin første seilas til India i 1776, fikk som passasjer fra Tranquebar til Serampore den nyutnevnte sjefen for losjen i Frederiksnagore, Ole Bie fra Trondheim, som hadde familiebakgrunn fra Bie gård utenfor Grimstad. Og likeledes når Eunice og William Stone søkte sammen med andre «akterutseilte» yankeer i Mobile, Alabama da unionen sprakk i 1860–61.

I en biografi over et transnasjonalt liv vil grenseoverskridelsene ikke bare ha sin plass fordi de må ha hatt betydning i den biografertes liv. Også i narrasjonen vil de ofte være strukturelle og strukturerende elementer. Hovedpersonens tilknytning til steder kan brukes som overordnede og ordnende prinsipper i fortellingen om hennes eller hans liv.34 Peter Dahls liv faller tydelig i ulike faser, konsentrert om Vestindia, Ostindia og det europeiske kontinent, med Fjære og København som tilbakevendende ankerfester og som utgangs- og endepunkt. Martha Hodes forteller Eunices liv som en vandring mellom og i New England og The Deep South og tilbake, og endelig til Vestindia. Linda Colleys biografi lar kapitlene følge Elizabeth Marsh fra opphavet i Vestindia til fangenskap i Nord-Afrika, giftermål i England og sluttfasen i India.35 Andre eksempler er Natalie Zemon Davis’ bok om Leo Africanus og R. E. Pritchards biografi om Thomas Coryate.36

Mens det er nokså opplagt at lokalhistorie fra ulike steder har bidratt til reisende menneskers liv og deres livshistorier, har det, som nevnt innledningsvis i denne artikkelen, vært mindre selvsagt at mobile grupper har bidratt til lokalhistorien på de stedene der de har oppholdt seg. Men det har de selvsagt gjort – i større eller mindre grad, som individer og som deler av større grupper: sjøfolk, arbeidsvandrere, tjenestefolk, turister, håndverkere, koloniembetsmenn, handlende, etniske diasporagrupper, ut- og innvandrere og mange andre kategorier av reisende har alle satt sine preg på de lokalsamfunn de besøkte, oppholdt seg i for en tid, reiste gjennom eller vendte tilbake til. I havnebyer og andre kommunikasjonssentra var de reisende både mer tallrike og hadde større påvirkning på lokalsamfunnet enn de fleste andre steder, selv om den enkeltes opphold der kanskje var kortvarig og sporadisk. Selv sjøfolk og omstreifere som hver for seg ikke satte store spor etter seg, og ofte ikke en gang er mulig å spore i bevarte kilder, har preget hele bydeler og ikke minst ute- og nattelivet i mange byer der de kom. Ofte forårsaket de tiltak fra lokale myndigheter, mot fyll og bråk, tigging og smittsomme sykdommer. Selv om det er de bofaste innbyggerne, spesielt de som både blir født og dør i samme lokalsamfunn, som gjerne oppfattes som de «egentlige» beboerne som lokalhistorie handler om, er det viktig å fange opp de mobile eller «flytende» gruppene også, og gi dem deres plass i lokalhistorien.

Mange har bidratt mer, selv om tilknytningen til et lokalsamfunn har vært av begrenset varighet. Som blant de fastboende, var det enkelte tilreisende som hadde større innflytelse enn andre på lokale forhold og den lokale historien der de kom: En britisk generalguvernør i Calcutta, en kjøpmann eller agent som opprettet nye handelsforbindelser eller utviklet gamle, en misjonær eller emissær som skapte en lokal menighet, en kunstner som skrev eller malte et sted inn i kunst- og kulturhistorien, reisende som utførte nødvendige, men «uhederlige» oppgaver i og for lokalsamfunnet.37 Peter Dahl grunnla, gjennom sitt testamente, en skole i Grimstad som fortsatt bærer hans navn, og han har en framtredende plass i dansk ostindisk historie.38 De flestes bidrag var åpenbart marginale i seg selv. Men som del av en gruppe eller en kategori har transnasjonale liv allikevel helt opplagt sin store betydning for et steds lokalhistorie og karakter i den aktuelle perioden – som den bevegelige, flytende del av nesten ethvert lokalsamfunn, som også har vært med på å prege det, selv om hver enkelt kanskje bare har satt svake eller utviskede spor. Og om hvor mange av de mer fastboende kan man ikke si noe tilsvarende?

Biografiene kan ikke erstatte lokalhistorien og heller ikke utgjøre den, men selv «vanlige» mennesker kan og bør biograferes, med relevante deler av lokale historier som viktige elementer. Slik sett kan og bør lokalhistorien bli noen av byggesteinene i enhver biografi, og biografiene i lokalhistorien. Jo flere biografier over personer med lokal tilknytning, jo bedre for lokalhistorien. Biografien kan kaste lys over transnasjonale og andre grenseoverskridende sider av lokalhistorien, knytte tråder og belyse forbindelser mellom ulike samfunns lokalhistorie, og slik bidra til en mindre lukket og mer perspektivrik – og mer realistisk – lokalhistorie.

1 K. Kjeldstadli, Bufaste og nykommere – innflyttere og innvandrere i norske lokalsamfunn, i O. Alsvik (red.), Kulturmøter: Lokalsamfunnet, lokalhistorien og møtet med det fremmede, Oslo 2004: 41–59.
2 K. Helle, F.-E. Eliassen, J. E. Myhre og O. S. Stugu, Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, Oslo 2006: 152, 157, 181–183.
3 J. Aa. Gjestrum, Gards- og slektshistorie. En studie om gards- og slektshistoriske bygdebøker, Bøverbru 1984: 43.
4 H. Winge, Norsk lokalhistorisk litteratur 1970–1995, i E. Nysæter, D. Slettan og H. Winge (red.), I arbeid for lokalhistorie og kulturvern. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920–1995, Trondheim 1995: 77; S. Dyrvik, Demografi og slektshistorie, i H. Winge (red.), Slekt og lokalsamfunn, Oslo 1998: 149. Forholdet mellom gård og slekt i denne litteraturen behandles av Gjestrum 1984 (se note 4): 36–48.
5 Se for eksempel C. Hochmuth, Globale Güter – lokale Aneignung. Kaffee, Tee, Schokolade und Tabak im frühneuzeitlichen Dresden, Konstanz 2008. I Norge har særlig post.doc.-stipendiat Ragnhild Hutchison ved NTNU studert slike fenomener.
6 A. Curthoys og M. Lake (red.), Connected Worlds: History in Transnational Perspective, Canberra 2005: 5–10; P. Clavin, Defining Transnationalism, Contemporary European History, XIV (2005): 421–439; G. Budde, S. Conrad og O. Janz, Transnationale Geschichte. Themen, Tendenzen und Theorien, Göttingen 2006; B. Struck, K. Ferris og J. Revel, Introduction: Space and Scale in Transnational History, The International History Review, 33 (2011): 573–575. Forlaget Palgrave Macmillan utgir for tiden en hel bokserie under samletittelen Transnational History Series (se note 10 og 12 nedenfor).
7 Struck et al. 2011 (se note 7): 576.
8 B. Y. Casalilla, ‘Localism’, globalism and transnational history. A reflection from the historian of early modern Europe, i (Svensk) Historisk tidskrift, 2007: 659–678; A. Becucci, Ottavio Piccolomini (1599–1656): A Case of Patronage from a Transnational Perspective, The International History Review, 33 (2011): 585–605.
9 A. Iriye og P.-Y. Saunier (red.), The Palgrave Dictionary of Transnational History, Houndsmills 2009; Introduction: The Professor and the Madman, s. XVII–XX; AHR Conversation: On Transnational History, i The American Historical Review, Vol. 111, No. 5, 2006, www.historycooperative.org/journals/ahr/111.5/introduction.html (brukt 24.3.2011). K. K. Patel, Transnational History, www.ieg-ego.eu/en/threads/theories-and-methods/transnational-history/klaus-kiran-patel-transnational-history. (Brukt 03.06.2011). Casalilla 2007 (se note 8).
10 G. Kasianov og P. Ther (red.), A Laboratory of Transnational History: Ukraine and Recent Ukrainian Historiography, Budapest 2009.
11 D. Deacon, P. Russell og A. Woollacott (red.), Transnational Lives: Biographies of Global Modernity, 1700–Present, Basingstoke/New York 2010 (Palgrave Macmillan Transnational History Series); Iriye og Saunier (red.) 2009 (se note 10), med undertittelen (bare på omslaget): «From the mid-19th century to the present day». Se også temanummeret Size Matters: Scales and Spaces in Transnational and Comparative History, The International History Review, Vol. 33 (2011): 573–728.
12 M. Ogden, Global Lives: Britain and the World 1550–1800, Cambridge 2008; F. Nussbaum, The Global Eighteenth Century, Baltimore/London 2003.
13 T. F. Earle og K. J. P. Lowe (red.), Black Africans in Renaissance Europe, Cambridge 2005; R. J. Sparks, The Two Princes of Calabar: An Eighteenth-Century Atlantic Odyssey, London 2004; V. Carretta, Equiano the African. Biography of a Self-Made Man, Athens, Georgia 2005; P. E. Olsen, Disse vilde karle. Negre i Danmark indtil 1848, i B. Blüdnikow (red.), Fremmede i Danmark – 400 års fremmedpolitik, Odense 1987: 103–117.
14 A. T. Vaughan, Transatlantic Encounters: American Indians in Britain, 1500–1776, Cambridge 2006; J. Hackforth-Jones, D. Bindman, R. Ray, S. Platt, Between Worlds: Voyagers to Britain 1700–1850, London 2007.
15 M. H. Fisher (red.), The Travels of Dean Mahomet: An Eighteenth-Century Journey through India, Berkeley/Los Angeles/London 1997: 135–181. (Dean Mahomet in Ireland and England (1784–1851)); Mirza Sheikh I’tesamuddin, The Wonders of Vilayet. Being the Memoir, Originally in Persian, of a Visit to France and Britain in 1765, Leeds 2001; K. Chatterjee (red.), Europe Observed. Multiple Gazes in Early Modern Encounters, Lewisburg 2008.
16 P. Manning, Migration in World History, Abingdon og New York 2005: 108–143; P. Panayi, Outsiders. A History of European Minorities, London og Rio Grande 1999; S. Sogner, 1537–1814, i K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind I, Oslo 2003: 225–398. Blant utallige spesialstudier av enkelte diasporaer i tidlig nytid, se for eksempel: R. L. Kagan og P. D. Morgan (red.), Atlantic Diasporas. Jews, Conversos, and Crypto-Jews in the Age of Mercantilism, 1500–1800, Baltimore 2009; T. O’Connor (red.), The Irish in Europe 1580–1815, Dublin 2001; E. R. Dursteler, Venetians in Constantinople. Nation, Identity and Coexistence in the Early Modern Mediterranean, Baltimore 2006; F. Trivellato, The Familiarity of Strangers. The Sephardic Diaspora, Livorno, and Cross-Cultural Trade in the Early Modern Period, New Haven/London 2009. Tidsskriftet Diaspora: A Journal of Transnational Studies er dominert av studier av moderne diasporaer. www.utpjournals.com/diaspora/diaspora.html (Brukt 05.06.2011).
17 M. Murphy, Gender and sex, i Iriye og Saunier (red.) 2009: 438–440; L. Colley, The Ordeal of Elizabeth Marsh. A Woman in World History, London 2007; J. L. Morgan, Male Travelers, Female Bodies, and the Gendering of Racial Ideology, 1500–1700, i T. Ballantyne og A. Burton (red.), Bodies in Contact. Rethinking Colonial Encounters in World History, Durham og London 2005: 54–66; D. Haines, In Search of the «Whaheen»: Ngai Tahu Women, Shore Whalers, and the Meaning of Sex in Early New Zealand, i T. Ballantyne og A. Burton (red.), Moving Subjects. Gender, Mobility, and Intimacy in an Age of Global Empire, Urbana og Chicago 2009: 49–66; D. Ghosh, Sex and the Family in Colonial India. The Making of Empire, Cambridge 2006; E. M. Wiesner-Hanks, Crossing borders in transnational gender history, Journal of Global History, Vol. 6 (2011): 357–379. I 2009 ble det holdt en workshop om «Transnational History and Gender» ved University College London, der Silvia Evangelisti (University of East Anglia) og Wendy Bracewell (UCL) holdt foredrag med tema fra tidlig nytid, om henholdsvis kjønn, religion og meditasjon i spansk Amerika og kjønn og reiseberetninger i Europa. Disse foredragene er ennå ikke trykt (juni 2011).
18 F. Meyer, Å se verden fra grenselandet. Det nasjonale og det transnasjonale i lokalhistorien, Historisk tidsskrift, 90 (2011): 218–222; Kasianov og Ther 2009 (se note 11).
19 Av moderne norske biografier, se for eksempel: E. Hoem, Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg. Et mannsportrett fra det 19. hundreåret, Oslo 2007; K. Kjeldstadli, Mine fire besteforeldre. En familiefortelling om framveksten av det moderne Norge, Oslo 2010.
20 M. Hodes, The Sea Captain’s Wife. A True Story of Love, Race and War in the Nineteenth Century, New York 2006.
21 Hodes 2006: 339–365.
22 Hodes 2006: 17–37, 275–297; M. Hodes, A Story with an Argument: Writing the Transnational Life of a Sea Captain’s Wife, i Deacon et al. 2010 (se note 12): 15–26.
23 Becucci 2011 (se note 9). En parallell historie er J. Stoye, Marsigli’s Europe, 1680–1730. The Life and Times of Luigi Ferdinando Marsigli, Soldier and Virtuoso, New Haven og London 1994.
24 Becucci 2011: 601.
25 Colley 2007 (se note 18).
26 F.-E. Eliassen, ‘Kaptajn Dahl’ i det dansk-norske univers. Skisse til en biografi over Peter Dahl (1747–1789), i Agder Historielags Årsskrift, nr. 77, Kristiansand 2001: 7–50; F.-E. Eliassen, Peter Dahl (1747–1789) in the Oldenburg Empire: The Life, Career and Interests of a Norwegian Shipmaster and Merchant in the 1770s and 1780s, i E. Heinzelmann, S. Robl og T. Riis, Der dänische Gesamtstaat: Ein unterschätztes Weltreich?/The Oldenburg Empire: An Underestimated Empire?, Kiel 2006: 51–71. En biografi i bokform med arbeidstittelen Peter Dahl – et globalt liv i opplysningstiden er under fullføring (2012).
27 Rigsarkivet, København, Kongelige Resolutioner, Koncepter og Indlæg til Sjællandske Registre, 1789, nr. 335. Landsarkivet for Sjælland, København, Hof- og stadsretten, Skiftekommissionen, Eksekutorboer, Fortegnelse 4 (1803), pk. 1A og 1B.
28 Rigsarkivet, København, Privatarkiv, Good, Alfred, XII Duntzfelt.
29 Blant benyttede lokalhistorier om byer i Peter Dahls liv kan nevnes Grimstad bys historie, utgitt ved en komité, Grimstad 1927; S. C. Bech, Storhandelens by. Københavns historie, bind 3: 1728–1830, København 1981; J. P. Losty, Calcutta: City of Palaces. A Survey of the City in the Days of the East India Company 1690–1858, London 1990; N. Worden, E. van Heyningen, V. Beckford-Smith, Cape Town: The Making of a City, Kenilworth (SA) og Hilversum 1998; H. Gross, Rome in the Age of Enlightenment, Cambridge 1990; M. Andrieux, Daily Life in Papal Rome in the Eighteenth Century, London 1968.
30 Struck et al. 2011 (se note 7): 574. Se også Casalilla 2007 (se note 9): 660–662.
31 Casalilla (se note 9): 670.
32 Trivellato 2009 (se note 17).
33 D. Hancock, Citizens of the World. London Merchants and the Integration of the British Atlantic Community, 1735–1785, Cambridge 1995.
34 C. Klein (Hrsg.), Handbuch Biographie. Methoden, Traditionen, Theorien, Stuttgart/Weimar 2009: 211–212.
35 Colley 2007.
36 N. Z. Davis, Trickster Travels. A Sixteenth-Century Muslim Between Worlds, New York 2006; R. E. Pritchard, Odd Tom Coryate. The English Marco Polo, Stroud 2004.
37 A. Lillehammer, Møtet mellom reisande og fastbuande mellom 1700 og 1850, i Alsvik (red.) 2004: 127–154.
38 N. Løkkebø, Dahlske Skoles historie 1796–1856–1956, Grimstad 1956; O. Feldbæk, India Trade under the Danish Flag 1772–1808, København 1969: 40, 43–44, 66–68, 113–114, 120, 123, 125, 129, 133; O. Feldbæk og O. Justesen, Kolonierne i Asien og Afrika, København 1980: 216–219.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon