Årets tredje hefte bringer tre artikler, fem debattinnlegg og seks bokmeldinger. Artiklene handler om transnasjonale liv i tidlig nytid, sykehuspolitikk, bonde- og krisepolitikk i mellomkrigstida. Debattseksjonens tre første innlegg fortsetter en tidligere diskusjon om oppdragsforskning, mens det fjerde innlegget tar for seg forhistorien til 9. april og det siste kommenterer en tidligere bokmelding. Bokmeldingene spenner fra moderne universitetshistorie, over dilettantisme på 1700-tallet, aristokratiske enker i middelalderen, norrøne kongesagaer, homofile partnerskap og til slutt en essaysamling om skandinavisk historie.

Finn-Einar Eliassens artikkel føyer seg inn i en ny oppmerksomhet blant norske historikere for forbindelser som strekker seg ut over nasjonalstatens rammer. Hans utgangspunkt er lokalhistorien, som oftest har vært svært stedbunden både i form og innhold. Eliassen gjør rede for nye tendenser til å se også lokalsamfunn i et transnasjonalt, transterritorialt eller grensekryssende perspektiv, i hans sammenheng i perioden mellom de store oppdagelser og industrialismen. Artikkelen tar for seg noen eksempler på grensekryssende biografier som også benytter seg av et lokalhistorisk perspektiv – det vil si hvordan fortellinger om enkeltpersoners liv kan skrives inn i de ulike lokalsamfunn de beveger seg inn og ut av, samtidig som biografien kan trekke veksler på historien om de ulike lokalsamfunn.

De to neste artiklene har begge tema fra mellomkrigstida. Teemu Ryymin har studert norsk sykehusvesen i perioden. Mens mange enkeltinstitusjoner har fått sin historie skrevet, har det i liten grad vært arbeidet med sykehusvesenet som system. Forfatteren hevder framveksten av institusjoner har vært sett på som «anarkisk» og tilfeldig, styrt av lokale hensyn. Med utgangspunkt i sykehuslandskapet i Hordaland, undersøker han hvordan institusjonene i praksis utfylte hverandre innenfor regionen og delvis over regiongrensene. Distriktslegene tilpasset seg systemet i sin henvisningspraksis. Regionalt var leger og fylkespolitikere nokså fornøyd med hvordan det fungerte, ovenfra ble det stadig sterkere stilt krav om en mer overordnet planlegging. Først etter krigen ble sentral planlegging satt i system, og da med henvisning nettopp til en beskrivelse av det «anarkiske» i den foregående periode.

Økonomisk krise og krisehjelp på 1930-tallet er tema for Hans-Magnus Ystgaards artikkel. Bygdefolkets krisehjelp, med tyngdepunkt på Østlandet og i Telemark, og Innherred debitorlag i Trøndelag, hadde begge krav om økonomiske lettelser for kriserammede bønder som hovedsak. Bygdefolkets krisehjelp har tidligere vært studert, særlig på grunn av sin tilnærming til Nasjonal samling utover 1930-tallet. Ystgaard tar imidlertid utgangspunkt i Innherred debitorlag og analyserer i et sammenlignende perspektiv hva som var bakgrunnen for at lagets frontfigurer kunne gå inn i sentrale posisjoner i norsk landbrukspolitikk.

En stor del av den skriftlige produksjon norske historikere bidrar med er resultat av oppdragsforskning. I Historisk tidsskrift nr. 3/2011 hadde vi flere innlegg som diskuterte erfaringene fra oppdragsforskere. Vi fører denne diskusjonen videre i dette nummeret. Både Einar Lie og Sissel Myklebust diskuterer problemer i forbindelse med de mange bedriftshistoriene. Einar Lie trekker fram det faktum at det er de vellykkede bedrifter som får sin historie skrevet, med de problemer det kan føre til for det bilde som dannes av norsk økonomisk historie. Han diskuterer også i hvilken grad oppdragshistorikere lar seg styre av sterke oppfatninger fra oppdragsgivers side, hvordan bedrifter skrives inn i en kontekst, og hvordan det evalueringskomiteen for historie kalte «akademisk sekundær-raffinering», eller eventuelt «pre-raffinering», kan foregå. Sissel Myklebust tar fatt i bedriftshistoriene fra en annen kant, og undersøker hvordan de har fått innpass i nasjonale fortellinger, eller syntetiserende historieverk. Mens Sissel Myklebust ser på forholdet mellom bedriftshistorier og nasjonal historie, ser Svein Ivar Angell på forholdet mellom byhistorie, som en sjanger innenfor lokalhistorien, og nasjonal historie. I hvilken grad er norske byhistorier skrevet innenfor «det bildet som de nasjonale fremstillinger presenterer», som evalueringsutvalget mente? Ved gjennomgang av tre ulike byhistorier finner Angell at det bare er historien om den nasjonale hovedstaden, Oslo, som tydelig skriver seg inn i en nasjonal fortelling. Historiene om Narvik og Haugesund legger derimot mer vekt på de trekk ved byenes historie som peker ut over de nasjonale grenser.

Både Myklebust og Angell er innom det nyeste nasjonale historieverket, Norvegr, i sine innlegg. Dette er hovedanliggendet for det siste debattinnlegget, der Olav Riste kommer med kraftig kritikk av framstillingen av forspillet til 9. april 1940. (Anmeldelse av de fire bindene av Norvegr kommer senere i HT.) Riste hevder at forfatteren har slukt den tyske propagandaens historieforfalskning om dette emnet. Til sist i debattseksjonen har Bernt Gran en kommentar til Jon Gulowsens anmeldelse av boka om Studentersamfundet i Trondheim, som sto i HT nr. 1 i år.

Bokmeldingene starter denne gang med anmeldelsen av Thomas Brandt og Ola Nordals bok om NTNUs historie, omtalt av Sven Widmalm. Anmelderen beskriver boka som, til forskjell fra tradisjonelle institusjonsbiografier, nærmest genetisk, i og med at bare de to siste kapitlene egentlig handler om den hovedpersonen som angis i tittelen, resten om forgjengerne, der trådene trekkes tilbake til Vitenskapsselskapet i 1760. Dermed blir boka i mindre grad «NTNUs historie», heller en «historik över det akademiska Trondheim under den moderna vetenskapens tidevarv».

Fra det akademiske Trondheim går vi til dilettantisme og vitenskap på 1700–1800-tallet, der Jan-Erik Ebbestad Hansen har anmeldt en artikkelsamling redigert av Marie-Theres Federhofer og Hanna Hodacs. Boka er resultat av et tverrvitenskapelig seminar, med dilettantismen som kulturell praksis innenfor kunst og vitenskap som tema. En av NTNUs forgjengere, Vitenskapsselskapet fra 1760-tallet, er ett av temaene, musikkliv i Bergen et annet, mens Federhofer i sin innledning trekker fram dilettantenes bidrag til å realisere det moderne.

To av de omtalte bøkene har emne fra middelalderen. Agnes Arnórsdóttir anmelder Philadelphia Ricketts’ bok om aristokratiske enker på 1100–1200-tallet, der Island og Yorkshire blir sammenliknet. Temaene er eiendom, makt, ekteskap og identitet. Anmelderen trekker fram som særlig interessant kapitlet om gjengifte, der de to områdene skiller seg fra hverandre, mens representativiteten er en svakhet i avhandlingen. Norrøne kongesagaer er tema for neste bokmelding, der en avhandling av den kanadisk-engelske forskeren Shami Gosh omtales av Ármann Jakobsson. Avhandlingen betegnes som «en av de mest uttømmende og kritiske vurderingene av kongesagaene som historiske kilder som har blitt skrevet de siste årene». Den stiller flere spørsmål enn den besvarer, men gode spørsmål.

De to siste omtalte bøkene har Skandinavia som ramme, men ellers ulike emner. Jens Rydströms bok Odd Couples, om homofile ekteskap i Skandinavia, anmeldes av Peter Edelberg. Boka analyserer diskusjonene både på parlaments- og grasrotnivå fram til og forbi innføring av registrerte partnerskap. Diskusjonen både innenfor og utenfor de homofile miljøer omhandles, og det stilles spørsmål om lovene innebærer demokratisering, gjennom utvidelse av rettigheter til å gjelde også de homofile, eller disiplinering av de homofile innenfor en borgerlig familiemodell. Mens denne boka dekker hele Skandinavia, også Finland, Grønland og Færøyene, har den siste boka hovedfokus på Sverige. Olav Arild Abrahamsen omtaler en essaysamling av den amerikanske H. Arnold Barton, der temaer fra frihetstiden og gustaviansk tid i Sverige framheves som forskningsmessig mest interessant, mens et essay som sammenligner Norge og Finland i perioden 1808–1917 karakteriseres som god formidling.

Sist, men ikke minst gratulerer vi Inger Bjørnhaug med HIFO-prisen for mest nyskapende innlegg i Historisk tidsskrift i 2011-årgangen! Hun fikk prisen for sitt debattinnlegg i bolken om oppdragsforskning i historie, «Erfaringer fra historieforskningens skyggedal» i nr. 3/2011.

Redaksjonen