Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Rikssamlingshistorien og ynglingerekken

f. 1943, cand.philol. 1969, professor emeritus ved Høgskolen i Telemark, Bø.

claus.krag@hit.no

  • Side: 159-189
  • Publisert på Idunn: 2012-07-04
  • Publisert: 2012-07-04

Ynglingeætten, Vestfold, Harald Hårfagre og Hårfagreætten – dette har vært hjørnestener i generasjoners bilde av den norske rikssamlingen, særlig basert på Snorres Heimskringla. Først i senere år har modifiserende oppfatninger kommet til et visst gjennombrudd. Når det gjelder «ynglingeætten», har man likevel i stor grad holdt fast ved Snorres bilde. Hovedgrunnen er kvadet Ynglingatal, angivelig fra før 900, gjengitt av Snorre. Her tas spørsmålet om kvadets alder opp til vurdering enda en gang i forlengelse av de siste årenes diskusjon. Det pekes på at kvadet ikke bare tilhører et sent trinn i utviklingen av ynglingetradisjonen, men også på at hele denne tradisjonen er langt svakere forankret i overleveringen som helhet enn man har gått ut fra. Dette gjelder også Snorres forfatterskap om man ser det under ett, og det er en hovedgrunn til at det i Snorres opplysninger om ynglingetradisjonen ikke kan ligge en slik ekthetsgaranti som enkelte har ment.

The Norwegian kingdom and the Ynglingar

For generations of Norwegians, the Yngling dynasty, Vestfold and Harald Fairhair marked the beginning of the ‘rikssamling’ (the political unification process) during the Viking period and early medieval centuries. All later kings were seen as descendants of Harald. Even if the saga criticism of the early 20th century brought forward impulses for creating a different picture, such alternatives have only recently broken through. The result is that the notion of a coherent ‘Fairhair dynasty’ from the 9th to the 14th century has now been substantially weakened, and Vestfold no longer plays its traditional role as the original nucleus of the realm. This change of view is mostly due to the systematic examination -- by several 20th century historians -- of saga writing, and the development within it during the 11th and 12th centuries, until the saga tradition found its fullest form in the Heimskringla of Snorri Sturluson. When it comes to the ‘Yngling dynasty’, however, there has been greater reluctance to modify Snorri’s picture. The main reason is evidently the poem Ynglingatal, cited by Snorri (and only by him), assumed to be the work of the poet Thjodolfr of Hvin c. 900. The question of the poem’s dating is re-examined here in view of the discussion in recent years. An argument is made for the poem belonging to a late stage in the development of the Yngling tradition, which is much less present than is usually assumed both in the genre of kings’ sagas generally and, above all, in the writings of Snorri Sturluson as a whole.

Keywords: Hárfagri dynasty, Kings’ sagas, Snorri Sturluson, Ynglingatal/Ynglingar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon