Årets andre hefte av Historisk tidsskrift inneholder fire artikler, som spenner fra rikssamling via opptakten til 1814 til moderne barndomshistorie. Vi presenterer dessuten ti bøker. Bøkene som anmeldes handler om ekteskap, eiendom og lovgivning i middelalderen, Norgesveldet som politisk konstruksjon og hvilken rolle det norske kanslerembetet på 1500–1600-tallet hadde, studert ved hjelp av en rekonstruksjon av embetets arkiv. Øvrige bokmeldingstema er havet og naturretten, hæren under den kalde krigen, barndommen og velferdsstatens historie, samt humanioras framtid.

Claus Krag innleder dette heftet med en artikkel som tar norsk rikssamling opp til ny diskusjon. Kongesagaenes troverdighet har vært et diskusjonstema blant norske historikere siden Rudolf Keysers og P. A. Munchs tid. I Snorres kongesagaer regnes Ynglingeætten og Hårfagreætten som starten på den norske kongerekken. Men hva hadde egentlig Snorre å bygge på? Bygde han på lengre tradisjoner eller på nye konstruksjoner? På bakgrunn av en historiografisk gjennomgang av sagakritikken tar Krag spesielt opp kvadet Ynglingatal til kildekritisk vurdering og argumenterer for at det er av sen dato, kommer sent inn i Snorres forfatterskap, og dermed ikke kan være garanti for ektheten i fortellingene om Ynglingeætten som opphav til den norske kongeslekten.

Det nærmer seg 200-årsjubileet for den norske Grunnloven og Norges atskillelse fra Danmark til fordel for unionen med Sverige. De to neste artiklene tar fatt i de storpolitiske intriger fra to svært ulike kanter. Torill Steinfelds hovedperson er Madame de Staël, sveitsisk av opprinnelse, gift med den svenske ambassadøren i Frankrike og innflytelsesrik motstander av Napoleon. Artikkelen argumenterer for at Madame de Staëls syn på nasjonalitet, her studert gjennom hennes korrespondanse med den danske Frederikke Brun, hadde innflytelse på Carl Johans holdninger overfor Norges posisjon som nasjon i 1813–14 og den norske Grunnloven i 1814. Gjennom Madame de Staël og Frederikke Brun eksemplifiseres hvordan kombinasjon av tradisjonell utenrikspolitisk historie, kjønnshistorie og kulturhistorie kan gi nye bidrag til å tolke historien.

Morten Nordhagen Ottosen tar også fatt i forholdet mellom Norge og Sverige. Hans tema er den svenske kongens politikk overfor Norge, nærmere bestemt Gustav IV Adolfs norgespolitikk gjennom hans regjeringstid fra 1796 til 1809, og spesielt etter 1801. Forfatteren hevder at militært kildemateriale, som historikerne hittil i liten grad har brukt, bidrar til å sette den svenske politikken overfor Norge i nytt lys. Den svenske kongens mål var ikke først og fremst erobring, men å vinne nordmennenes gunst. Slik sett peker det framover mot Carl Johans senere politikk.

Ellen Schrumpf er en av de norske historikere som har utviklet feltet barne- og barndomshistorie. Hennes artikkel har et historiografisk utgangspunkt: I 2010 var det 50 år siden Philippe Ariès’ bok L’enfant et la vie familiale sous l’Ancien Régime ble utgitt og etter hvert ble et referansepunkt for et barnehistorisk forskningsfelt. Med utgangspunkt i den norske historiografien tar hun til orde for å utvide fortolkningen av barns historie med et materielt eller kroppslig perspektiv – i tillegg til det strukturhistoriske og kulturhistoriske. Perspektivet prøves ut på et avgrenset minnemateriale: hvordan ble materielle erfaringer hos barn kroppslig erfart?

Bokmeldingsseksjonen starter med fire bøker fra middelalderens historie. Agnes S. Arnórsdóttirs avhandling om hvordan ekteskapet på Island ble påvirket av kirken og kanonisk rett, omtales her av Hilde Inntjore. Boka tar opp rettslige, rituelle og økonomiske aspekt og gir en omfattende framstilling av ekteskapet i middelalderens Island på dets egne premisser. Gabriela Bjarne Larssons bok tar også opp rettslige og økonomiske forhold for kvinner og menn i middelalderen, her geografisk eksemplifisert med Finnveden, et grenseområde mot det danske Skåne, og Jemtland, norsk grenseområde mot Sverige. Materialet er nærmere avgrenset til eiendomsoverdragelser gjennom gave, bytte, salg og pant. Anmelderen, Magne Njåstad, framhever hvordan boka viser hvilket spillerom som fantes for folk flest for økonomisk aktivitet med jord som vare.

Steinar Imsen har redigert en artikkelsamling fra forskningsprosjektet om Norgesveldet. Boka, her anmeldt av Per Ingesman, diskuterer fra flere hold hva slags politisk størrelse dette Norgesveldet var. Den neste boka har som tema erkebiskop Eystein som lovgiver og forholdet mellom kongen og erkebiskopen i det kristne kongedømmet. Tore Iversen har redigert artikkelsamlingen, som omtales av Tore Nyberg.

Det norske kanslerembetet går tilbake til høymiddelalderen, men i Helge Kongsruds bok legges hovedvekten på den siste fasen, fra reformasjonen og fram til embetet mistet sin betydning etter innføringen av eneveldet. Boka behandler både embetets kompetanse, funksjoner og arkivdanningen. Som mangeårig arkivar i Riksarkivet er det nettopp rekonstruksjonen av arkivdanningsprosessen på grunnlag av bevarte enkeltdokument som har interessert forfatteren, og anmelderen, Steinar Supphellen, mener boka fyller et hull i historieskrivningen for perioden.

To av bokmeldingene i dette heftet handler om bøker med natur og rettstilstand som tema. Hugo Grotius’ 400 år gamle klassiker Mare Liberum om naturretten og det frie hav er kommet i norsk oversettelse og omtales av Anne-Hilde Nagel. Gjennom forord og innledninger settes boka inn i sin politiske sammenheng og er blitt en nyttig publikasjon. En av de involverte i denne utgivelsen, Kirsti Strøm Bull, har redigert den neste boka, som omtales av Aud Mikkelsen Tretvik. Grotius er utgangspunkt for en av artiklene også i den boka, som ellers har artikler både om havet, skogen, utmark og allmenninger som ressursområder og følger de rettshistoriske røtter på de ulike felt.

Magnus Petersson omtaler Gullow Gjeseths bok om oppbyggingen av hæren under den kalde krigen. Anmelderen mener boka er veldokumentert og utfyller forfatterens øvrige produksjon, men kunne ønske en nærmere sammenligning med tilsvarende europeisk litteratur for bedre å kunne generalisere. Han framhever også hvordan forfatteren uttrykker seg så subtilt at man ofte må lese mellom linjene for å få tak i hans kritikk av politikken.

I den neste bokmeldingen er vi tilbake i barndomshistorien, her i sammenheng med det tjuende århundres velferdspolitikk. Boka, som omtales av Ning de Coninck-Smith, er resultat av et større nordisk forskningsprosjekt, der Astri Andresen er norsk representant. Anmelderen finner mye interessant stoff og spennende konklusjoner i de ulike artiklene, men savner et mer overordnet perspektiv og bedre utnyttelse av mulighetene til å gå ut over de nasjonale grenser. Hun konstaterer at det er nok å ta fatt på, men at det her er skapt en god begynnelse.

Bokmeldingsseksjonen avsluttes med intet mindre enn Humanioras fremtid, en artikkelsamling som er resultat av et større prosjekt og en konferanse. Anmelderen, Fredrik W. Thue, har funnet leseverdige bidrag, men også mye diffust prat. Han irriterer seg også som historiker over fraværet av refleksjon over hvilke konkrete funksjoner humaniora har hatt i det norske samfunnet. Ett av de mest interessante bidragene han trekker fram, er en artikkel om den tyske 1700-tallsstriden om den overflødige stumme «h» – et «livets pust gjennom neseborene»!

Redaksjonen