Ynglingeætten, Vestfold, Harald Hårfagre og Hårfagreætten – dette har vært hjørnestener i generasjoners bilde av den norske rikssamlingen, særlig basert på Snorres Heimskringla. Først i senere år har modifiserende oppfatninger kommet til et visst gjennombrudd. Når det gjelder «ynglingeætten», har man likevel i stor grad holdt fast ved Snorres bilde. Hovedgrunnen er kvadet Ynglingatal, angivelig fra før 900, gjengitt av Snorre. Her tas spørsmålet om kvadets alder opp til vurdering enda en gang i forlengelse av de siste årenes diskusjon. Det pekes på at kvadet ikke bare tilhører et sent trinn i utviklingen av ynglingetradisjonen, men også på at hele denne tradisjonen er langt svakere forankret i overleveringen som helhet enn man har gått ut fra. Dette gjelder også Snorres forfatterskap om man ser det under ett, og det er en hovedgrunn til at det i Snorres opplysninger om ynglingetradisjonen ikke kan ligge en slik ekthetsgaranti som enkelte har ment.

Artikkelen behandler Madame de Staëls innsats i striden om Norge i årene 1812–1814. Kildemateriale er bl.a. hennes korrespondanse med Frederikke Brun og Bruns korrespondanse med Caroline von Humboldt, samt arbeider av Madame de Staël og August Wilhelm Schlegel. Fokus er på konfrontasjonen mellom en politisk og en kulturell forståelse av nasjon og nasjonalitet, og på forholdet mellom politisk aktivisme, kjønn og salongkultur. Det hevdes at Madame de Staël bidro til å justere Carl Johans holdning til Norge, ikke bare sommeren 1814, men også våren 1813, da Norgesspørsmålet utløste en konflikt mellom henne og Frederikke Brun.

Mens den svenske politikken overfor Norge under Gustav III og Carl Johan er nøye studert, har det vært skrevet mindre om Gustav IV Adolf. Denne artikkelen undersøker politikken overfor Norge i hans regjeringstid fra 1796 til 1809. Hovedargumentene er at den var opportunistisk og pragmatisk, men ikke konstant, og at den kan deles inn i to faser: først diplomatiske intriger i 1797–1801, og deretter forsøk på å skape en folkelig stemning i Norge for en forening. Dette siste var målet også i 1808 og derfor var ikke invasjonen dette året ment som et regelrett erobringsforsøk. På mange måter peker således Gustav IV Adolfs norgespolitikk frem mot den Carl Johan førte frem mot 1814, og viser med det at Carl Johan var mindre nyskapende enn han ofte blir fremstilt som.

Kan det å innlemme materialitet som fortolkningskategori bidra til at for-

tidens barn og barndom kan forstås på nye måter? I denne artikkelen – og med bakgrunn i nordisk barndomshistories historiografi – åpnes det for en tredje vending i barndomshistorien, nemlig den materielle. Perspektivet prøves ut på et utvalg arbeiderminner, og målet er å fange inn hvordan barnet som subjekt og substans og kropp er formet av og selv erfarer og former de materielle omgivelsene. Artikkelen viser hvordan barn som vokste opp på Kristianias østkant rundt 1900 erfarte tilværelsens materialitet slik den manifesterte seg i boligen, i forhold til mat og klær og sykdom og død, og hvordan barn gjennom disse erfaringene ble et arbeiderklassebarn.