Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Vitskapsfilosofi, historieteori og metode hjå P. A. Munch

f. 1972, dr.art. 2005, professor ved CMS, Universitetet i Bergen.

leidulf.melve@cms.uib.no

Artikkelen drøftar sider ved vitskapsfilosofien, historieteorien og den metodiske tilnærminga til P. A. Munch. Dette er eit lite utforska område, og artikkelen tek sikte på å syne at Munch var langt meir reflektert med omsyn til desse aspekta enn det som gjerne ligg i omtalar av han som «empirikar» og «detaljgranskar». Ein første del fokuserer på Munchs tankar om fakta, perspektiv, sanning og forskingsprosessen, medan ein andre del fokuserer på det såkalla «nyryddingsprosjektet» og det nasjonale. Ein tredje del vil diskutere historiefilosofien i ei vid tyding – gjennom først å kaste eit blikk på Munchs tankar om danningsaspektet ved historie, samt hans tankar om historiefaget.

Philosophy of science, theory of history and historical method in the works of P. A. Munch

The article discusses several interrelated aspects of the science of philosophy, theory of history and method as they appear in the works of the Norwegian historian P. A. Munch. Munch, one of the founders of the so-called «Norwegian historical school», is usually regarded as a pure empiricist, with little interest in issues of theory or synthesis. However, by looking at his entire published corpus, not just his masterpiece (Det norske folks historie), I hope to show that Munch did in fact reflect thoroughly on these subjects. In the first part of this article, I present Munch’s ideas on facts, perspective, and the process of research. In the second part, his project on giving Norwegian historical research a new and secure footing («Nyryddingsprosjektet») is addressed. In the third part, I deal with Munch’s philosophy of history by way of an outline of his conception of history as Bildung, as well as from his thoughts about the discipline of history. Moreover, I compare his project not only to aspects of the Rankean «historical school», but also to notions and conceptions of history as found among a number of his contemporary (and near-contemporary) colleagues, this in order to situate this more or less neglected side of Munch’s project in a European as well as a Scandinavian context.

Keywords: Historical school, national historiography, nineteenth century, Peter Andreas Munch.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon