Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Historikeren som regionbygger? – et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk

f. 1976, cand.philol. 2004, stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

dag.hundstad@ahkr.uib.no

Landsdelshistorie er et relativt nytt fenomen i norsk historiografi. I denne artikkelen rettes det et fagkritisk blikk på denne formen for historieproduksjon. Arbeidene gir i liten grad rom for teoretisk refleksjon, noe som gjør at størrelser som «region» og «identitet» sjelden problematiseres. Til dels gir dette rom for essensialiseringer, der bestemte trekk ved regionen og dens innbyggere fremheves som «typiske» eller «naturlige». Fra oppdragsgivernes side er denne formen for historieproduksjon ment å fungere som byggesteiner i regionbyggingsprosessen. Landsdelshistorikerne har forholdt seg ulikt til dette mandatet, men ved å skrive denne type verk er de uansett med på å legitimere undersøkelsesområdet som en «naturlig» territoriell referanseramme.

The Historian as a Region Builder? A critical perspective of a new Norwegian kind of regional history (landsdelshistorie)

In recent years, a new kind of regional history has entered the historiography of Norway, «landsdelshistorie», which explores the history of fairly large territories known as «landsdeler». Regions of this type do not have a place in the official political or bureaucratic system of Norway. In the article, this new historical literature is discussed from a critical perspective. There is a general lack of theoretical references in this kind of regional history, with terms such as «region» and «identity» rarely problematized. Certain features of the region, or of the regional mentality, are depicted as «typical» or «natural», while others are under-communicated. The starting point of this new kind of history production is an ambition of politicians or private enterprises concerning region-building. Regionalism can be of two kinds, the oldest an «oppositional regionalism» where a politically or economically weak region craves more attention and state funding. At the beginning of the millennium another trend of new regionalism is affecting history, inspired by the current discourse on the European Union and with ambitions to build strong and independent regions. Analysis of the works of different authors shows how they respond differently to the mandate of their employers. While most of this kind of history production is traditional and neutral, some historians seem patriotically to follow up on the ambition to build a stronger regional identity. By engaging in these regional history productions as such, historians have played a part in the process of region building.

Keywords: Identity, Norwegian historiography, region building, regional history.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon