Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 3-6)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 9-36)
av Leidulf Melve
Artikkelen drøftar sider ved vitskapsfilosofien, historieteorien og den metodiske tilnærminga til P. A. Munch. Dette er eit lite utforska område, og artikkelen tek sikte på å syne at Munch var ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøftar sider ved vitskapsfilosofien, historieteorien og den metodiske tilnærminga til P. A. Munch. Dette er eit lite utforska område, og artikkelen tek sikte på å syne at Munch var langt meir reflektert med omsyn til desse aspekta enn det som gjerne ligg i omtalar av han som «empirikar» og «detaljgranskar». Ein første del fokuserer på Munchs tankar om fakta, perspektiv, sanning og forskingsprosessen, medan ein andre del fokuserer på det såkalla «nyryddingsprosjektet» og det nasjonale. Ein tredje del vil diskutere historiefilosofien i ei vid tyding – gjennom først å kaste eit blikk på Munchs tankar om danningsaspektet ved historie, samt hans tankar om historiefaget.

Philosophy of science, theory of history and historical method in the works of P. A. Munch

The article discusses several interrelated aspects of the science of philosophy, theory of history and method as they appear in the works of the Norwegian historian P. A. Munch. Munch, one of the founders of the so-called «Norwegian historical school», is usually regarded as a pure empiricist, with little interest in issues of theory or synthesis. However, by looking at his entire published corpus, not just his masterpiece (Det norske folks historie), I hope to show that Munch did in fact reflect thoroughly on these subjects. In the first part of this article, I present Munch’s ideas on facts, perspective, and the process of research. In the second part, his project on giving Norwegian historical research a new and secure footing («Nyryddingsprosjektet») is addressed. In the third part, I deal with Munch’s philosophy of history by way of an outline of his conception of history as Bildung, as well as from his thoughts about the discipline of history. Moreover, I compare his project not only to aspects of the Rankean «historical school», but also to notions and conceptions of history as found among a number of his contemporary (and near-contemporary) colleagues, this in order to situate this more or less neglected side of Munch’s project in a European as well as a Scandinavian context.

Vitenskapelig publikasjon
(side 37-63)
av Dag Hundstad
Landsdelshistorie er et relativt nytt fenomen i norsk historiografi. I denne artikkelen rettes det et fagkritisk blikk på denne formen for historieproduksjon. Arbeidene gir i liten grad rom for teoretisk ...
SammendragEngelsk sammendrag

Landsdelshistorie er et relativt nytt fenomen i norsk historiografi. I denne artikkelen rettes det et fagkritisk blikk på denne formen for historieproduksjon. Arbeidene gir i liten grad rom for teoretisk refleksjon, noe som gjør at størrelser som «region» og «identitet» sjelden problematiseres. Til dels gir dette rom for essensialiseringer, der bestemte trekk ved regionen og dens innbyggere fremheves som «typiske» eller «naturlige». Fra oppdragsgivernes side er denne formen for historieproduksjon ment å fungere som byggesteiner i regionbyggingsprosessen. Landsdelshistorikerne har forholdt seg ulikt til dette mandatet, men ved å skrive denne type verk er de uansett med på å legitimere undersøkelsesområdet som en «naturlig» territoriell referanseramme.

The Historian as a Region Builder? A critical perspective of a new Norwegian kind of regional history (landsdelshistorie)

In recent years, a new kind of regional history has entered the historiography of Norway, «landsdelshistorie», which explores the history of fairly large territories known as «landsdeler». Regions of this type do not have a place in the official political or bureaucratic system of Norway. In the article, this new historical literature is discussed from a critical perspective. There is a general lack of theoretical references in this kind of regional history, with terms such as «region» and «identity» rarely problematized. Certain features of the region, or of the regional mentality, are depicted as «typical» or «natural», while others are under-communicated. The starting point of this new kind of history production is an ambition of politicians or private enterprises concerning region-building. Regionalism can be of two kinds, the oldest an «oppositional regionalism» where a politically or economically weak region craves more attention and state funding. At the beginning of the millennium another trend of new regionalism is affecting history, inspired by the current discourse on the European Union and with ambitions to build strong and independent regions. Analysis of the works of different authors shows how they respond differently to the mandate of their employers. While most of this kind of history production is traditional and neutral, some historians seem patriotically to follow up on the ambition to build a stronger regional identity. By engaging in these regional history productions as such, historians have played a part in the process of region building.

Vitenskapelig publikasjon
(side 65-92)
av Olav Rovde
Heilt fram til skulelova av 1959 og etableringa av den niårige ungdomsskulen deretter var det store skilnader mellom det skuletilbodet barn og ungdom fekk på landsbygda jamført med byane. Det galdt ...
SammendragEngelsk sammendrag

Heilt fram til skulelova av 1959 og etableringa av den niårige ungdomsskulen deretter var det store skilnader mellom det skuletilbodet barn og ungdom fekk på landsbygda jamført med byane. Det galdt i første rekkje folkeskulen der «annankvardag-skulen» var vanleg i bygdene. Det galdt også tilbodet om vidaregåande opplæring som var langt betre utbygd i byane. Artikkelen set søkelyset på dette fenomenet i tidsromet frå og med folkeskulelovene av 1889. Med utgangspunkt i skulepolitiske planar Norsk Landmandsforbund, frå 1922 Norges Bondelag, la fram i perioden 1903 til 1950-talet, syner artikkelen at ein viktig bakgrunn var holdningar og krav som kom frå bygdene sjølve – og frå bonderørsla.

 Skilje mellom by- og landsskulen var ikkje noko særnorsk fenomen, men er vel kjent i internasjonal skulehistorie. I denne artikkelen blir den nordiske skuleutbygginga dregen inn for å setje den norske utviklinga i eit komparativt perspektiv.

‘All instruction in the elementary school should be adapted to the pupils’ reality as close as possible’. Primary and secondary education in rural Norway – from the Education Acts of 1889 to the Education Act of 1959

The article deals with the great differences that once existed between rural and urban schools in Norway, where the school year and the school week were shorter in the country school and pupils receiving education only every other day was a common occurrence in the period examined. According to the Education Acts of 1889, rural children would receive only half as many hours of instruction over a seven-year period as did children in the cities. Although steps were taken to reduce the differences, up until the mid-1950s country children still received only about 70% as much instruction as children in urban schools. Equal status was not achieved until the Education Act of 1959. The article shows that this differentiated education policy rested on a political and ideological view advocated especially by the Norwegian Agrarian Association and the Agrarian party (Bondepartiet, later Senterpartiet), which linked education in the countryside closely with rural culture and practical work.

 The article places the development in Norway in a Nordic comparative perspective – in particular with Denmark and Sweden. In Denmark, as in Norway, agricultural interests strongly influenced education in country schools, but these schools were strengthened earlier than in Norway. Sweden abolished the system of classes only every other day before World War II, and in the interwar period went far to putting schooling in the countryside on equal terms with the urban areas. An underlying cause of the development in Sweden was strong industrialization, which demanded a more educated workforce. Sweden also had a stronger culture for centralization compared to Norway, where interests and culture tied to the periphery were sturdy and persistent. It is argued here that this explains why the split school system lasted for such a long time in Norway.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon