Med dette presenterer vi det andre heftet i 2011. Det inneholder tre artikler med tema fra den kvinnelige lesningens historie, fra samenes rett, jus og historie, og om lokalhistorie som transnasjonal historie. Debattseksjonen inneholder fire innlegg – de to første som diskusjon av en tidligere artikkel, de to neste som kommentarer til utgitte bøker. Vi bringer også elleve bokmeldinger.

Lesningens historie har i stor grad dreid seg om utbredelsen av lesekunsten. Leseforskerne har funnet at bøker fantes i mange hjem på 1700-tallet og at en stor del av befolkningen behersket lesekunsten. Ofte er det imidlertid mannen som husholdsoverhode som trer fram som eier av bøker, mens mindre er kjent om kvinners forhold til bøkene og lesningen. Hva slags kvinner leste? Hva leste de? Og hva fikk de ut av det? Lis Byberg har med utgangspunkt i bokauksjoner gjort forsøk på å trenge inn i kvinners lesning ved å se på kvinner som kjøpte og solgte bøker i eget navn. For å finne ut mer om hvilken betydning kvinnene selv la i sin lesning, har hun så sett nærmere på noen kvinners egne fortellinger om det.

Samisk historie har vært et omdiskutert felt, ikke minst fordi historikernes synspunkter og konklusjoner har fått rettslig betydning i samtiden. Øyvind Ravna diskuterer i denne artikkelen hvordan retten, slik den har vært praktisert av domstolene, har endret seg med nye synspunkter på samenes historie. Hvilke spørsmål som har vært regnet som vesentlige for å skape rett, har endret seg. Ravna legger særlig vekt på tre faktorer: hvem som kom først, hvem som er kvalifisert til å inneha eiendoms- og bruksrettigheter, og hva slags bruk som kvalifiserer til å erverve slike rettigheter. Kom noen først? Må jorda dyrkes for at noen skal få hevd på den? Må bruken være regelmessig og intensiv? I artikkelen viser han hvordan slike spørsmål har vært drøftet og fått betydning på nye måter.

Transnasjonal historie er blitt et nytt tema for mange historikere de siste årene, og ulike tilnærmingsmåter blir brukt. Frank Meyer forsøker i denne artikkelen å nærme seg feltet fra lokalsamfunnets ståsted og diskuterer ulike måter å trekke inn nasjonale og transnasjonale perspektiv i lokalhistoriske studier. Som eksempel på en type lokalsamfunn som har vært lite studert, bruker han et lokalsamfunn i et grenseland som har skiftet nasjonalitet mange ganger, og han drøfter hvilken funksjon studier av slike ekstreme eksempler kan ha ved på den ene siden å fungere som prisme for storpolitikken, og på den andre siden gi mulighet til å studere hvordan storpolitikk og nasjonsbyggingsprosesser påvirker en lokalbefolknings identitet(er).

Tor Egil Førlands artikkel i HT nr. 4/2010 høstet to debattinnlegg i nr. 1/2011. I dette nummeret fortsetter diskusjonen med Tor Egil Førlands svar til Hallvard Tjelmeland og Narve Fulsås, dessuten med et innlegg av Thorvald Gran, der han ser nærmere på den rolle subjektiviteten har (eller bør ha) innenfor vitenskapen. Et mål med innlegget er å rydde opp i forholdet mellom subjektivitet og objektivitet, viljesvalg og kunnskapsfelt. Dermed går han også inn på hvordan politiske synspunkter kan være legitimt i forskningen, og samtidig hvordan objektivitetssøking er grunnleggende.

De neste to debattinnleggene er begge i utgangspunktet omtaler av bøker, men inviterer til videre diskusjon. Tore Skeies bok om Alv Erlingsson fikk mye medieomtale og et stort publikum. Hans Jacob Orning bruker den som utgangspunkt for å diskutere hva det er som gjør at enkelte bøker – også av historikere – begeistrer både legfolk og fagfolk «så de formelig går ut av sitt gode skinn». Er det romansjangeren på grunnlag av spinkelt kildemateriale som appellerer? Og hva skal historikere mene om det? Hva skjer når forfatteren formidler hva som kunne ha hendt, like mye som hva som faktisk hendte? Er dette en formidlingsform der historikere kan ta tilbake den formidling av middelalderen som i stor grad er overtatt av andre? Jan Veas bok om det vestnorske og det nordlandske kystsamfunn har også provosert anmelderen – Arnljot Løseth – til et diskusjonsinnlegg. Han mener Vea bygger oppunder mytene om den driftige vestlendingen i kontrast til den initiativløse nordlendingen som fortsatt gjeldende. Om mytene er riktige, henger det i så fall sammen med mentalitet, økonomiske og sosiale strukturer eller ulikt stadium i en utvikling?

Bokmeldingsseksjonen starter med tre vitenskapshistoriske bøker, to av dem jubileumsbøker fra Trondheim, der både Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og NTNU feiret jubileum i 2010. Jenny Beckman omtaler boka om DKNVS i 250 år av Håkon With Andersen, Brita Brenna, Magne Njåstad og Astrid Wale. Den er skrevet for et internasjonalt publikum, og anmelderen griper fatt i framstillingen av Trondheim og DKNVS som beliggende i periferien – et perspektiv hun mener overskygges av det lokale og spørsmålet om de institusjonelle identitetskriser. Pål Nygaard har anmeldt en av flere jubileumsbøker ved NTNU – Ola Nordals bok om datahistorien. Boka karakteriseres som et pionerarbeid på et lite utforsket felt, men anmelderen savner sterkere vekt på den nasjonale kontekst, der forfatteren isteden har lagt vekt på det lokale i en transnasjonal kontekst. Geir Hestmark har anmeldt Dan H. Christensens tobinds biografi over Hans Christian Ørsted, der den biografertes fagfelt, fysikken, fortjenstfullt får en plass.

Andreas Aase omtaler Tore Linné Eriksens bok om globalhistorie, tenkt som lærebok på universitetsnivå. Bokmelderen er imponert over forfatterens oversikt over litteraturen, men ville samtidig gjerne hatt mer sammenheng og komparasjon. Ingar Kaldal omtaler Sigurður Gylfi Magnússons sosialhistoriske framstilling om Island. Boka er skrevet av en mikrohistoriker, men med mer sosialhistorisk enn mikrohistorisk synsvinkel. Bokmelderen framhever utviklingen av skole og utdanning, bok- og skrivekultur som bokas «narrative plot». Arnfinn Kjelland omtaler Maria Ågrens bok om eiendomsforhold til jord i det svenske samfunn i tidligmoderne tid, der eiendomsforholdene i familiene framstår som et konglomerat av slektseiendom, individuell eiendom, hennes, hans og familiens på en måte som rettferdiggjør boktittelen «domestic secrets».

Et seminar om de små byer, eller «nesten-byer» i middelalder og tidlig nytid har resultert i en bok, redigert av Jan Brendalsmo, Finn-Einar Eliassen og Terje Gansum. Anmelderen, Per Norseng, karakteriserer den som en viktig bok for alle som interesserer seg for handel og urbanisering i Norge og Norden. Trond Norén Isaksen anmelder en bok skrevet i anledning 350-årsjubileet for innføringen av det danske eneveldet, der forfatterne Thomas Lyngby, Søren Mentz og Sebastian Olden-Jørgensen tar for seg ulike aspekt ved eneveldet, dets tilkomst, styresett og fall. Marta Stachurska-Kounta omtaler en bok (foreløpig bare på polsk) av Olga Wisniewska om handelsforbindelser mellom Norge og Polen i den andre delen av 1800-tallet. Boka omtales som et viktig bidrag til norsk økonomisk historie, med et grundig kildearbeid i bunnen.

De to siste bøkene i bokmeldingsseksjonen denne gang handler om svensk historiografi. Jan Eivind Myhre omtaler en bok med biografier over svenske historikere fra middelalderen til våre dager, redigert av Ragnar Björk og Alf W. Johansson, og mener samlingen vil være et nyttig bidrag til den samlede framstilling av svensk historievitenskap som må komme. Leidulf Melve omtaler til slutt en doktoravhandling av Simon Larsson om normene for vitenskapelighet i svensk historieforskning i første halvdel av 1900-tallet. Som grunnlag har forfatteren brukt tilsettingssaker, og utskiller to idealtyper: «intelligensaristokraten» og «arkivmartyren»!

Redaksjonen