Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 155-157)
Fagfellevurdert
(side 159-188)
av Lis Byberg
Oftest var det mannen som representerte familiens boksamling i møte med offentligheten. Noen ganger trer imidlertid også kvinner frem, både som kjøpere og som selgere på bokauksjoner, eller fordi de ...
SammendragEngelsk sammendrag
Oftest var det mannen som representerte familiens boksamling i møte med offentligheten. Noen ganger trer imidlertid også kvinner frem, både som kjøpere og som selgere på bokauksjoner, eller fordi de skrev om egen lesning. Kvinner som hadde et aktivt forhold til bøker, fantes både innen den bedre stand og bondestanden. De leste meget forskjellig, men uavhengig av sosial plassering er religiøs litteratur, først og fremst oppbyggelige, pietistiske bøker, et fellestrekk i lesningen deres.. Kvinner tilhørende den bedre stand leste dessuten verdslige bøker, både historisk litteratur, tidsskrifter, komedier, sanger, praktiske håndbøker med mer. Vi finner færre spor av datidens populære romaner enn man kunne ha forventet. Tilgang til bøker og de tanker og den kunnskap de formidlet må ha vært spesielt viktig for kvinner i datidens samfunn, siden deres skolegang var meget begrenset.

Women readers in 18th century Norway

The topic of the article is women readers in the 18th century. We know the names of five of the women who bought books at local auctions, as well as the titles of the books, but why did they choose these particular titles? In what way do the books reflect the interests of the reader? Only 5 out of a total of 154 printed auction catalogues have a woman’s name on the title page. In this article, I examine whether there are reasons for believing that the five women had a closer relation to the books for sale than did their many anonymous sisters whose late husbands’ books were sold at other auctions. Finally, I examine what six women wrote about their own reading, five of them farming women belonging to a revival movement. I show that women with an active interest in books came from very different walks of life, from the upper classes as well as farming society. What they had in common was an interest in religious books, especially works by pietistic authors. While these women limited themselves to this theme, as far as we can tell from examined sources, upper class women also read a wider selection of subjects, although the modern novel was not as popular as one might have expected. Books being important to these women may not be so surprising when it is considered how little schooling girls received at the time. I argue that more research on women’s reading is necessary if the different ideas, thoughts and knowledge women were privy to are to be fully realised. Women may not have played an important role in public, but within the private sphere their influence should not be underestimated.

Keywords: 18th Century, Book auctions, Book history, Women history
Fagfellevurdert
(side 189-212)
av Øyvind Ravna
I 1892 la Norges Høyesterett til grunn at «den videnskabelige Forskning maa ansees at have godtgjort, at de Fastboendes Rettigheder […] er ældre end Lappernes» i en sak fra Rørosområdet. Dette innebar ...
SammendragEngelsk sammendrag
I 1892 la Norges Høyesterett til grunn at «den videnskabelige Forskning maa ansees at have godtgjort, at de Fastboendes Rettigheder […] er ældre end Lappernes» i en sak fra Rørosområdet. Dette innebar at den inntil da rådende oppfatningen om at samene var de opprinnelige beboerne i hele eller store deler av Skandinavia, som var trengt nordover av germanske folkegrupper, ble satt til side. Det fikk stor rettslig betydning for samene sør for Trondheimsfjorden det kommende hundreåret. Hvordan oppfatningen kunne endres så dramatisk, kommer jeg tilbake til.

 Oppfatningen av samene og samisk kultur har endret seg gjennom historien, hvor de tidvis er betraktet som trollmenn, innvandrere fra øst eller primitive folk hvis eneste redning var å tilegne seg norsk kultur og språk. Tidvis har de imidlertid også vært omtalt som «Findmarkens ægte Børn og Indbyggere»; dyktige på sjøen og fjellet, nøye tilpasset landet og klimaet i nord.

The Sami people’s rights to property and natural resources seen in relation to changing viewpoints in the science of history and law

In 1892 the Norwegian Supreme Court found that scientific research had proved how the rights of settled Norwegians were older than the rights of the Sámi in South Norway. This finding had massive consequences for the Sámi, who until then had been considered to be the oldest inhabitants of the area, forced back by Germanic expansionism. The problems addressed in this article are how changing viewpoints on Sámi culture have influenced history and law, and the consequences these have had for the Sámi people. More definitively, I examine three doctrines of great significance for the acquisition of land rights in accordance with the rules on prescription and immemorial usage.

Keywords: Immemorial usage, indigenous people, rights to land and natural resources, Sámi
Fagfellevurdert
(side 213-232)
av Frank Meyer
Denne artikkelen er først og fremst av typologisk art. Teksten er et forsøk på å beskrive og skille mellom ulike typer lokalhistorieskriving i henhold til i hvilken grad ulike nasjonale ...
SammendragEngelsk sammendrag
Denne artikkelen er først og fremst av typologisk art. Teksten er et forsøk på å beskrive og skille mellom ulike typer lokalhistorieskriving i henhold til i hvilken grad ulike nasjonale og transnasjonale fenomener er tatt med i den lokalhistoriske analysen. For å forebygge misforståelser er fullstendighet ikke noe mål for denne artikkelen, men utelukkende typologisk variasjon. Deretter ønsker jeg å gjøre oppmerksom på en spesiell og både i Norden og internasjonalt lite utforsket type lokalhistorie. Det dreier seg om historien til den lille landsbyen Magnuszew, som i dag ligger i Polen, men som tidligere lå i grenselandet mellom Russland, Preussen og Østerrike-Ungarn. I løpet av 150-årsperioden mellom 1795 og 1945 forflyttet grensene seg ofte, og landsbyen ble underlagt nye politiske og nasjonale regimer ikke mindre enn 16 ganger. Avslutningsvis vil jeg drøfte hvilken heuristisk funksjon et slikt ekstremt case kan ha i historieskriving og historieformidling.

Observing the world from the frontier. National and transnational elements of local history

This article is in three parts. First, I develop a typology of local studies in historical research, distinguishing between the degree to which national and transnational levels are drawn into the analysis. Second, I sketch the historical development of the transnational community of Magnuszew, Poland, which is an example of an under-researched type of transnational local community. Between 1795 and 1945, Magnuszew was located within the borderlands of Russia, Prussia and Austria-Hungary – in these 150 years an area constantly in turmoil with no fewer than 16 changes of political regime. Third, I discuss the heuristic function of historical research on such extreme transnational local communities. On the one hand, these communities give the historian the opportunity to tell the story of Eastern Europe in a nutshell, because their history cannot be told without the provision of information about state and nation-building processes in this region. On the other hand, they are extreme examples through which to discuss the impact that state and nation-building has had on identity formation in border regions.

Keywords:Borderland, local history, transnational, typology
Bokmeldinger
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon