Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Murens fall og historikerne – om forholdet mellom historie og fremtidsoppfatninger

f. 1937, dr.philos. 1976, professor emeritus ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

jarle.simensen@iakh.uio.no

  • Side: 63-79
  • Publisert på Idunn: 2011-04-07
  • Publisert: 2011-04-07

Murens fall og den tyske gjenforeningen overrasket de fleste. Det følgende er en utvidet versjon av en innledning på et panel om «1989» under markeringen av 25-årsjubileet for Det tysk-norske historikerprogrammet (Ruhrgas) i Berlin 21.–23. oktober 2009. Jeg skylder Per Maurseth og Sven Tägil spesiell takk for utførlige kommentarer til manuskriptet. Knut Kjeldstadli, Øystein Sørensen, Rolf Hobson og Geir Lundestad har også gitt verdifulle innspill. Ytterst få, utenfor eller innenfor akademia, uavhengig av politisk ståsted, hadde forutsett hva som ville skje. Innen samfunnsvitenskapene førte demokratirevolusjonene omkring 1989 til en interessant selvkritisk diskusjon: Generelle teorier stemte ikke med den faktiske utviklingen, de hadde tvert imot fungert som hinder for forståelsen av hva som kunne komme. Sven Tägil tok opp denne problematikken i Om överraskningar i historien – några reflexioner, i Genetik och humaniora 2. Meddelande från Erik Phillip-Sörensens Stiftelse för främjande av genetisk och vetenskaplig forskning, Lund 1990. Om den statsvitenskapelige debatten se Fred Halliday, Rethinking International Relations, Vancouver 1994; Torbjørn Knutsen, A History of Political Science Theory, Manchester 1997; John Gaddis, International relations theory and the end of the Cold War, International Security, 1992/93, 17.

Historians and the fall of the Berlin wall. On the relationship between history and future

The unexpectedness of the events in 1989–90 resulted in some interesting self-reflection among German historians, some of whom had explicitly forecast that reunification would not happen in «the foreseeable future». Jürgen Kocka’s and Christian Meier’s reflections on this problem is the starting point of this article. It goes on to apply the same model of analysis to explain why most historians failed to appreciate the fundamental weaknesses of the Soviet system which led to its abrupt fall. Both academic paradigm limitations and ideological determinations are considered. Against this background, the more general problem of the relationship between past and future in the discipline of history is considered. The question asked is whether history, with its evolutionary bent and tendency to seek the roots of the present, is more of a disadvantage than an advantage in predicting the future – the nation-state perspective of most historical writing in an age of globalization is a case in point. Transnational history and counterfactual analysis may provide a more open and realistic view of the future. Finally, admitting the limited predictive power of the discipline, arguments are made for the general usefulness of history in policymaking , including examples from the field of international development and development history. It is concluded that history cannot provide a recipe, but rather a basis for reflection. Therefore the challenge to the discipline, also with a view to its practical usefulness, is to provide as deep and wide and many-faceted a view of the past as possible.

Keywords: Berlin wall, German history, history and the use of history, theory and method in history
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon