Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Endring i samisk og norsk husholdsstruktur: Nord-Troms og Finnmark i perioden 1865 til 1900

f. 1968, cand.philol. 2003, historiker

hilde.jaastad@uit.no

  • Side: 33-61
  • Publisert på Idunn: 2011-04-07
  • Publisert: 2011-04-07

I siste del av 1800-tallet sank andelen eldre som bodde sammen med egne voksne barn i Nord-Troms og Finnmark. Artikkelen diskuterer i et etnisk perspektiv hvilken effekt alder, kjønn, ekteskapelig status og stilling som husholdsoverhode hadde på denne typen samboerskap, og hva som bidro til endring. Analysen viser at nedgangen, uavhengig av etnisk tilknytning, var et resultat av at enker og enkemenn uten stilling som husholdsoverhode i langt mindre grad var samboende med egne voksne barn. For å forstå endringen, diskuterer artikkelen føderådssystemet og hvilke konsekvenser arvesystemer knyttet til eiendomsoverdragelse hadde. Yngste sønns rett kan bidra til å forklare den høyere andelen av samboerskap blant samene. I tillegg kan både yngste og eldste sønns rett bidra til å forstå endringen over tid, da nedgangen primært skjedde for eldre samboende med gifte sønner.

Changes in Sámi and Norwegian Household Structure – Northern-Troms and Finnmark in the Last Part of the Nineteenth Century

Cross-sectional analysis of the Norwegian population censuses of 1865, 1875 and 1900 shows that two-thirds of all elderly Sámi in Northern Troms and Finnmark resided with an own adult child up until 1875. This was 10 percentage points higher than in the Norwegian population as a whole. In 1900, not only had ethnic differences disappeared, but less than 50 percent of the elderly lived with an own adult child. Independently of ethnic affiliation, this change was the result of persistent decline in living arrangements between dependent widowed and married sons. Theoretically, the article discusses the degree to which living arrangements of the elderly were characterized by their moving into the household of one of their adult children, or of their having one child remaining in the parental home after getting married. Results suggest that the latter was the more frequent, with nearly three-quarters of elderly remaining as head of the household. The custom of primogenitur transfer of property among Norwegians compared to ultimogeniture practice among the Sámi may explain some of the ethnic differences up to 1875. Both systems had a son preference regarding inheritance, and the relationship between marriage and transfer of property is confirmed with a clear preference for elderly living with married sons. This preference was absent in 1900. The late 19th century decline in intergenerational co-residence may therefore mark the end of the traditional stem-family system. In 1900 it was an unmarried adult daughter who sustained the intergenerational household, irrespective of ethnic affiliation.

Keywords: Ethnicity, household structures, inheritance, Northern Norway
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon