Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Arbeidet for anerkjennelse: Hasselgruppen og det internasjonale vitenskapssamfunn ca. 1945–ca. 1955

f. 1939, cand.philol. 1967, professor emeritus ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo (UiO).

e.r.benum@iakh.uio.no

  • Side: 573-602
  • Publisert på Idunn: 2010-12-23
  • Publisert: 2010-12-23

Artikkelen tar for seg hvordan Hasselgruppen ved Universitetet i Oslo i de

første etterkrigsårene søkte internasjonal anerkjennelse for de resultatene gruppen hadde nådd gjennom studiet av sykloheksanmolekylets oppbygning og egenskaper. I en tidligere artikkel (HT 4/2009) har forfatteren beskrevet hvordan et viktig gjennombrudd i gruppens forskning skjedde under krigen, et gjennombrudd som da forble ukjent internasjonalt. Gruppen søkte aksept for så vel metodiske innovasjoner som vitenskapelige resultater. Slik aksept var ingen selvfølge. Fremstående forskere ved sterke utenlandske miljøer, som hadde analysert sykloheksan og lignende stoffer med metoder og vitenskapelig utstyr som skilte seg fra Hasselgruppens, hadde kommet fram til andre resultater. Forfatteren drøfter de elementene som inngikk i gruppens arbeid for anerkjennelse, den motstanden gruppen møtte, og den støtten den fikk, nasjonalt og internasjonalt. Og han reflekterer over hvilken rolle det aktive arbeidet for anerkjennelse kan ha spilt for den internasjonale lederposisjonen gruppen inntok på sitt felt i løpet av første halvdel av 1950-årene. Odd Hassel mottok i 1969 Nobelprisen for sitt arbeid med sykloheksan.

The struggle for recognition. The Hassel group and the international scientific community 1945–1955

In the interwar years, a group specializing in structural chemistry, with Odd Hassel – much later (1969) to become a Nobel laureate – as its leading figure, was formed at the University of Oslo. In a previous article (HT 4/2009) the author discussed how the formation of this group was possible despite scant resources. Concentrating on studies of the molecule cyclohexane, and using electron diffraction, with new equipment and new methods developed in Oslo, the group experienced its first major scientific breakthrough in 1943. However, as the German occupation made international contact almost impossible, the group’s achievements were largely unknown in the international scientific community at the end of the war.

 In this article, the author traces how, after the war, members of the Hassel group became engaged in making their war-time results (and the results of new studies made immediately after the war) known and accepted as sound science in the international community. The methodology used in Oslo and the results obtained by the Hassel group were at first by no means universally accepted. There were brilliant scientists in prestigious milieus who, working with other methods, reached conclusions that were different from those of the Oslo group. Many of these scientists remained unconvinced for several years. On the other hand, some influential chemists, in the US as well as in Great Britain, were quick to appreciate the work being done by the Hassel group. Throughout the late 1940s, there seem to have been two international centres of authority concerning which were the best methods and the correct interpretations in the study of cyclohexane. Only after 1950 did the Hassel group gradually emerge as the leading centre. The author discusses how the struggle for recognition was conducted, and the role that this struggle played in establishing the Hassel group as the leading centre in this field.

Keywords: Cyclohexane studies, Hassel group, history of chemistry, history of science.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon